Kampen om EUs elitestipend: Målrettet satsing ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet gir resultater

Simen Kvaal ved Senter for teoretisk og beregningsbasert kjemi og Ann-Cecilie Larsen ved Senter for akseleratorbasert forskning og energifysikk er tildelt EUs elitestipender European Research Council (ERC) Starting Grant.

Uniforum er til stede når nyheten om at Simen Kvaal er kommet gjennom nåløyet, feires med fakultetsledelsen og kolleger på Kjemisk institutt.

Det er ikke så ofte de ansatte ved Universitetet i Oslo drikker champagne i arbeidstiden, men ERC-stipend hører absolutt med til disse anledningene.

– Dette er stipendet forbeholdt de beste forskerne med de beste ideene, understreker prodekan for forskning, Svein Stølen.

– Mottakerne velges ut gjennom fagfellevurdering, og mottar et høyt beløp. Her kan forskere i forskningsfronten hente midler til grensesprengende forskning. I tillegg til våre sentre for fremragende forskning og fremragende innovasjon, er ERC-stipendene noe av det vi er mest stolte over, konstaterer han.

På Europatoppen

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har ekstra stor grunn til å feire sine ERC-tildelinger.

– Generelt gjør ikke norske universiteter det spesielt bra på denne målestokken, påpeker dekan Morten Dæhlen.

Universitetet i Oslo skiller seg positivt ut med over halvparten av de norske ERC-stipendiatene. De beste resultatene er det imidlertid Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet som kan vise til, med 14 av UiOs nå til sammen 26 stipender og nesten en tredjedel av samtlige norske ERC-stipender. Til sammenligning hadde NTNU til sammen åtte ERC-stipendiater ved årets begynnelse, Universitetet i Bergen ni, Universitetet i Tromsø tre og Nasjonalt folkehelseinstitutt én ERC-stipendiat ved inngangen til 2014.

– Som fakultet nærmer vi oss Europatoppen på dette området, slår Morten Dæhlen fast.

Slipper de unge fram

Han trekker fram tre hovedårsaker til suksessen.

Den viktigste årsaken ifølge Dæhlen, er at fakultetet utdanner og trekker til seg mange sterke kandidater.

– At veiledere og gruppeledere ikke er redde for å la de unge slippe fram, er en annen viktig årsak til suksessen, sier han og viser til at tildeling av ERC Starting Grant forutsetter at kandidaten kan vise en stor grad av selvstendighet. Det forventes blant annet at søkeren skal ha publisert minst en artikkel hvor veileder ikke står som medforfatter i et anerkjent tidsskrift .

Den tredje faktoren Dæhlen framhever, er fakultetets målrettede satning for å finne og hjelpe fram potensielle ERC-kandidater.

Gedigen opplevelse

Simen Kvaal beskriver prosessen fra han bestemte seg for å søke høsten 2013, til nyheten om stipendet kom i november, som en gedigen opplevelse.

– Støtten jeg har fått både fra forskergruppa og fakultetet, er uvurderlig, sier han.

At støtten fra kollegaene og fakultetet har hatt stor betydning, kan også Ann-Cecilie Larsen skrive under på.

– Jeg jobber i et veldig kreativt og godt miljø hvor det er lov til og hvor du oppfordres til å komme med nye ideer, understreker hun.

– Kjernefysikkgruppa har spilt en avgjørende rolle, også med tanke på at det er forskningen som er utført her de siste tjue årene, som er grunnlaget for arbeidet mitt, sier hun. At mye av metodikken hun skal bruke, går under betegnelsen Oslo-metodikken, vitner om forskergruppas internasjonale anerkjennelse.

Målrettet satsning

De to nybakte ERC-stipendiatene gir også universitetet og fakultetet deres del av æren. Det begynte med en workshop i september i fjor i regi av UiOs EU-kontor, hvor de lærte å formulere seg på EU-språket. Blant mange bidrag fra fakultetet trekker de fram hjelp til å sette opp budsjett og intervjutrening. Som finalister i konkurransen om ECRs Starting Grant ble de innkalt til intervjurunder i Brussel.

– Før intervjuene ble vi grillet av universitetets beste på våre fagområder, forteller Ann-Cecilie Larsen.

Fem finalister

Seksjonssjef Ingse M. W. Noremsaune leder fakultetets EU-satsing.

– Vi har siden 2010 jobbet systematisk med å finne fram til gode kandidater både internt og eksternt, forteller hun.

Mens majoriteten av EUs ERC-stipender tildeles forskere i starten av sin karriere, er situasjonen motsatt ved MN-fakultetet i Oslo. Her er flertall av ERC-stipendiatene etablerte toppforskere.

Dette bildet er ifølge Noremsaune i ferd med å endre seg. Tolv unge forskere ved fakultetet søkte i år om ERC Starting Grant, og av disse gikk fire videre til finalen. Fakultetet hadde også fem søkere til ERC Consolidator Grants, et stipend som gis til forskere med litt lengre erfaring. Av disse gikk en søker videre til finalen.

To av de fem finalistene, Ann-Cecilie Larsen og Simen Kvaal, har allerede fått positivt svar. I løpet av de neste ukene vil også de tre siste ha fått vite om de er kommet gjennom nåløyet.

– Signalene vi har fått, tyder på at alle tre ligger godt an, røper Noremsaune.

Lav kvinneandel

På ett punkt kan imidlertid fakultetet gjøre det bedre. Kvinneandelen blant ERC-stipendiatene er svært lav. Ann-Cecilie Larsen er den andre kvinnen ved fakultetet som får et slikt stipend. Den samme tendensen gjør seg også gjeldende på høyere nivåer. I dag er kun fire av UiOs 26 ERC-stipendiater kvinner. Internasjonalt er Ann-Cecilie Larsen den første kvinnen som får ERC-stipend innenfor feltet kjernefysikk.

Dette er ifølge prodekan Svein Stølen en del av et større bilde, hvor kvinnene faller fra etter ph.d.-nivået.

Men dette er en virkelighet Ann-Cecilie Larsen ikke kjenner seg igjen i.

– Jeg tilhører en forskergruppe med kvinnelige leder, Sunniva Siem, og hvor nesten to tredjedeler av forskerne er jenter.