Høyre og FrP enige om det blåblå kunnskapssamfunnet

Den nye regjeringen ønsker å utvikle flere norske eliteuniversiteter, samtidig som de stopper opprettelsen av nye universiteter. Det går fram av regjeringserklæringen som ble presentert mandag kveld.

FLERE ELITEUNIVERSITETER: Den blåblåregjeringen til Fremskrittspartiet og Høyre vil utvikle flere norske eliteuniversiteter, går det fram av regjeringserklæringen som FrP-leder Siv Jensen og Høyre-leder Erna Solberg har snekret i hop.  (Arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

De to partilederne måtte brøyte seg vei gjennom et hav av pressefolk på vei til pressekonferansen ved Sundvolden hotell der de to partienes historiske regjeringsplattform ble lagt fram mandag kveld.

Den påtroppende Høyre og Frp-regjeringen har valgt ut åtte sentrale satsingsområder, og forskning og høyere utdanning er ett av dem, skriver Khrono, nettavisa til Høgskolen i Oslo og Akershus.

— Vi skal realisere kunnskapssamfunnet. Dette er nøkkelen til velferden. Vi skal konkurrere på å være smartest - ikke billigst. Slik kan vi bære velferdsutgifter og lønnsnivået vårt i framtiden også, sa Solberg og understreket at de ønsket seg flere universitetsmiljøer i verdensklasse, eller det som mange vil kalle eliteuniversiteter.

Regjeringserklæringen

Om forskning: 

  • Styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 pst av BNP innen 2030.
  • Fremme fremragende forskningsmiljøer ved å starte opp flere Global Centres of Expertise.
  • Styrke forskningsrådets åpne programmer som legger avgjørende vekt på kvalitet, som Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).
  • Øke den frie prosjektstøtten for å fremme banebrytende forskning.
  • Arbeide for, og stimulere til, økt internasjonalisering av forskningen, eksempelvis gjennom deltakelse i EUs rammeprogrammer.
  • Styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater blant studenter og forskere.
  • Øke midlene til såkornfondene for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner.
  • Stimulere til mer forskning i næringslivet og sterkere samhandling med akademia, blant annet gjennom å bedre Skattefunn og gaveforsterkningsordningen, og utvide Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og nærings-PhDer.
  • Forenkle byråkratiet rundt søknader om forskningsmidler.

Om høyere utdanning

  • Øke grunnfinansieringen av utdanningsinstitusjonene.
  • Øke andelen av finansieringen til universitets- og høyskolesektoren som er resultatbasert. Kriteriene for resultater skal utredes.
  • Fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert, og sikre at vi får en struktur som gir miljøer med sterke fagprofiler.
  • Satse på utvikling av fremragende studietilbud gjennom å benytte vitenskapelig spisskompetanse etter modell fra sentre for fremragende forskning.
  • Øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og realfag.
  • Heve inntektstaket for studenter og justere studiestøtten utover pris- og kostnadsvekst.
  • Innføre studiestøtte til førsteåret ved bachelorstudier i ikke-vestlige land og til freshman-året i USA.
  • Bygge ut flere studentboliger og forenkle regelverket slik at det blir enklere å samarbeide med private.
  • Styrke de tekniske fagskolene og gjeninnføre statlig finansiering av fagskolene.
  • Styrke NOKUTs arbeid med å heve kvaliteten i utdanningen og i institusjonene.

Om lærerne

  • Trappe opp etter- og videreutdanning gradvis, og på sikt innføre rett og plikt til etter- og videreutdanning.
  • Gjennomføre et særskilt krafttak innenfor matematikk ved at 10 000 lærere i grunnskolen tilbys videreutdanning i løpet av fem år.
  • Gjøre om lærerutdanningen til en femårig mastergradsutdanning.
  • Kreve karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk og engelsk for opptak til lærerutdanningen.
  • Kreve at alle lærere fra 1. trinn skal ha fordypning i de basisfagene de underviser i.
  • Etablere nye karriereveier i skolen ved å innføre nye stillingskategorier, som lærerspesialist.
  • Medvirke til at andre yrkesgrupper i skolen frigjør tid for lærerne og skoleledelsen til kjerneoppgavene.
  • Etablere en felles IT-plattform for skolen for enklere tilgang til digitale læringsressurser, deling av informasjon og en mer effektiv skolehverdag.
  • Forenkle og redusere omfanget av unødvendig byråkrati og rapporteringskrav.

Ifølge regjeringserklæringen vil det kreve at den resultatbaserte andelen av finansieringen til høyere utdanningsinstitusjoner øker.

I et intervju med NRK etter pressekonferansen innrømmet Solberg likevel at det var ett område hun skulle ønske hun hadde kommet enda lenger på i regjeringserklæringen og det var nettopp høyere utdanning og forskning.

HiOA-strategi er å bli internasjonalt ledende

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har som mål i sin universitetsstrategi å bli et internasjonalt ledende profesjonsuniversitet.

I regjeringserklæringen sier de to partiene at de skal «fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert, og sikre at vi får en struktur som gir miljøer med sterke fagprofiler».

— Norge skal være et innovativt land. Vi skal ha økt satsing på forskning og vi skal stimulere næringslivet til å forske mer, bl.a gjennom skattefunn og andre ordninger

 

som bidrar til dette, sa Solberg og mente at mer forskning også måtte bli mer arbeidsplassrettet.

— Noen er gode på dette i dag, slik som olje, gass og maritim sektor, men vi må har flere ben å stå på i framtida, sa hun.

Kan aldri bli billigst, men best

I regjeringsplattformen, som er 75 sider lang, skriver de to partiene at

«I årene som kommer vil universitets- og høyskolesektoren spille en stadig viktigere rolle for å utdanne studenter med høy kompetanse til næringsliv og offentlig sektor. Regjeringen ønsker derfor å utvikle flere verdensledende universitetsmiljøer. Det krever at den resultatbaserte andelen av finansieringen til høyere utdanningsinstitusjoner øker».

Videre skriver de at kriteriene for å måle resultater skal utredes for å reflektere forskningskvalitet og forskningsproduktivitet, og de nevner også

 

profesjonsutdanningene med en setning:

«Profesjonsutdanningene ved universitetene og høyskolene må møte arbeidslivets behov for kompetanse».

Mer forskningmidler til næringslivet

«Det er spesielt næringslivets investeringer i forskning og utvikling som trekker ned, og vi scorer for dårlig på EUs rangering av europeiske lands innovative evne. Regjeringen vil bruke offentlige midler for å stimulere til økte investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet. Regjeringen vil ha høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Den offentlige satsingen på forskning må opp på et høyere nivå og holde tritt med utviklingen i andre land. Det må bli mer attraktivt å investere risikokapital i kommersialisering av forskning og innovasjon», heter det.

Avbyråkratisering og forenkling

— Fornying, avbyråkratisering og forenkling er viktig for regjeringen. Vi skal gjøre offentlige tjenester bedre blant annet ved forenkling og modernisering i alle departementer, fylker og kommuner, sa Siv Jensen.  Hun mente at skjemaveldet koster 60 milliarder kroner i året  og lovet å kutte dette med 25 prosent i første

 

regjeringsperiode.

Utover dette vil den nye regjeringen gi livslang rett til videregående opplæring. De vil også styrke den såkalte Y-veien og stoppe innføringen av opptak til enkelte studier på høyere utdanning basert på fagbrev.

 

 

 

Emneord: Studentsaker, Forskning, Forskningspolitikk Av Tove Lie i Khrono
Publisert 8. okt. 2013 11:06 - Sist endret 8. okt. 2013 12:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere