Forskerne vil ha fedrekvote

– Høyre og FrPs mål om å fjerne fedrekvoten, er ikke i tråd med konservativ politikk i andre europeiske land, argumenterte professor Øystein Gullvåg Holter på et likestillingsseminar tirsdag. Planen harmonerer heller ikke med forskning på feltet.

FLEKSIBILITETENS PARADOKS: – Når permisjonen tas ut på deltid, kan sjefen ringe deg, og tiden med barnet kan bli spist opp av jobben, påpekte professor Øystein Gullvåg Holter. (arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

– Jeg har fremdeles til gode å møte forskere som tror at fedre vil tjene på at fedrekvoten blir avskaffet.
Det sa professor i likestillings- og maskulinitetsforskning Øystein Gullvåg Holter på seminaret «Tilskuer eller deltaker?» på Litteraturhuset i går.

Seminaret var i regi av UiOs Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) og Reform ressurssenter for menn, og tok utgangspunkt i den nylig avsluttede, europeiske studien «The study on the role of men in gender equality», om menns betydning for likestillingen i 31 europeiske land.

Konservative sier ja til fedrekvote

Stortingsvalget i neste uke gjorde seminaret ekstra aktuelt, ikke minst på grunn av den pågående, norske debatten om fedrekvoten. Og dette 20 år gamle velferdsgodet, som sikrer fedre retten til lønnet foreldrepermisjon, ble viet god tid.

Holter uttrykte stor forundring over at Høyre og FrP nå varsler at fedrekvoten skal bort. Planen er nemlig ikke i tråd med konservativ politikk i andre europeiske land, argumenterte han:

– I Merkels Tyskland har de en fedrekvote på to måneder, og det samme har de i Reinfeldts Sverige. I Storbritannia skal de innføre en seks uker lang fedrekvote fra og med 2015, visstnok for å bekjempe stigmaet knyttet til menn som tar ut foreldrepermisjon. På Island støttet de konservative nylig opp om en fem måneder lang kvote forbeholdt far, oppsummerte professoren.

I sitt innlegg la han blant annet fram forskning som viser en sammenheng mellom kjønnslikestilte land og god helse.

– Ikke så opplagt for politikerne

En annen som argumenterte for fedrekvoten, var sosiologiprofessor Elin Kvande fra NTNU, som var invitert til seminaret som ekspertkommentator. Få dager etter valget kommer hun og kollega Berit Brandht med boken Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten.

– Et klart funn i boken vår er at en økt kvote til far fører til at fedre tar ut mer permisjon. Det høres åpenbart ut, men for våre politikere er dette imidlertid ikke så opplagt, konstaterte Kvande.

Etter at den da fire uker lange fedrekvoten ble innført i 1993, økte fedres uttak av permisjon fra fire til 78 prosent på fem år. Senere har fedres uttak ligget på rundt 90 prosent, beskrev NTNU-professoren.

– Hver gang kvoten har økt, i 2005, 2006, 2009 og 2011, har fedres uttak av permisjonstid også økt. Konklusjonen er klar: Fedrekvote betyr at flere fedre tar permisjon, slo hun fast.

– Kvoten er full av valgfrihet og fleksibilitet

Hvorfor fungerer kvoten? Blant annet fordi en egen, øremerket kvote betyr at far ikke behøver gå inn i noen forhandling med mor eller arbeidsgiver, forklarte Kvande.

Boken som snart kommer, følger opp en tilsvarende bok fra 2003.

– I vår første studie var fedrekvoten relativt kort, fire uker, og måtte tas i én blokk før barnet fylte ett år. I dag er kvoten vokst til 14 uker, og den er gjort mer fleksibel. Siden 2007 har det vært mulig å ta den ut på deltid, og den kan tas ut helt fram til barnet fyller tre år, beskrev Kvande.

I dag tar 20 prosent av fedrene ut permisjonen på deltid, ofte av hensyn til jobb.

Professoren lar seg stadig overraske over å høre høyresidens politikere snakke om mangel på valgfrihet og fleksibilitet.

– Vårt svar er at fedrekvoten er full av valgfrihet og fleksibilitet, sa hun.

Fleksibilitetens paradoks

NTNU-professoren setter imidlertid ikke noe likhetstegn mellom fleksibilitet og kvalitet. Snarere har hun oppdaget et paradoks. For samtidig som det eksisterer en antakelse om at mer fleksibilitet vil føre til at flere fedre tar ut permisjon, ser hun at det fleksible uttaket fører med seg alvorlige ulemper:

– Fedrene i vår studie oppgir at de synes de har for mange valgmuligheter. Flere av dem snakker om et valgfrihetens tyranni: Når det eksisterer så mange valgmuligheter, hvordan vet de da at de har valgt riktig?

Å ta ut permisjonen på deltid, med noen dager hjemme og noen på jobb, bidrar dessuten til stress hos fedrene, påpekte professoren.
– Flere av fedrene vi har intervjuet, oppgir en følelse av aldri å være helt til stede verken hjemme eller på jobb, sa hun.

– Sjefen kan ringe

Videre slår den fleksible permisjonsvarianten negativt ut for likestillingsprosjektet i hjemmet, mente Kvande.

– Fedrene blir mindre gode på å forstå babyens behov, de får mindre innsikt i omsorgsarbeid og de fortsetter i stedet som «mors hjelper», oppsummerte hun.

Professorens konklusjon ble at øremerket permisjon og få valgmuligheter synes å være det som fungerer best for flertallet av foreldre.

STK-professor Holter beskrev innlegget som interessant:

– Dette du sier om valgfrihetens tyranni, fikk meg virkelig til å tenke. Og jeg ser noe av det samme igjen i egne intervjuer: Når permisjonen tas ut på deltid, kan sjefen ringe deg, og tiden med barnet kan bli spist opp av jobben.

Emneord: Likestilling Av Helene Lindqvist
Publisert 4. sep. 2013 15:54 - Sist endret 5. sep. 2013 08:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere