Aristokratisk mote og tradisjonelt håndverk i India

Den indiske overklassen har hengt Valentinokjolene og Armanidressene til side. Nå er det indisk design og håndverk som gjelder.

NON-VIOLENT-SILK: Tereza Kuldova med en kreasjon av designeren Samant Chauhan . Silkestoffet i jakken er framstilt med en metode hvor man ikke dreper silkeormene. I bakgrunnen skimtes en statue av bollywoodstjernen Shah Rukh Khan .

Foto: Ola Sæther

Tereza Kuldova er designeren bak utstillingen «Fashion India – spektakulær kapitalisme» som vises Historisk museum i høst.

– Den indiske moteindustrien har de siste ti årene opplevd en dreining fra vest mot øst. Der eliten tidligere poserte i klær fra vestlige motehus, er det i dag blitt mer vanlig å bruke klær av indiske designere. Også design fra Singapore, Midtøsten og Den persiske gulf har fått en mer framtredende plass i motebildet.

– Hos de indiske designerne ser man ikke minst en dreining tilbake til de førkoloniale røttene, noe som har bidratt til en fornyet interesse for tradisjonelt indisk håndverk, forteller hun.

MODERNE KJOLE MED GAMLE BRODERIER: Designeren Sabyasachi Mukherjee bruker gjerne antikke elementer på sine overdådige kreasjoner.

Mens mote i vest handler mye om navn på designere og motehus, er den indiske overklassen mer opptatt av det håndlagde og unike.

Tereza Kuldova knytter utviklingen i det indiske motebildet til finanskrisen som rammet Vesten, samtidig som man opplevde en sterk vekst i indisk økonomi.

– For den indiske overklassen handler det om å gjenskape seg selv som stolte indere, om å ta opp arven fra maharajaene, kommenterer hun.

To av Indias mest anerkjente og prisbelønte designere, Samant Chauhan og Sabyasachi Mukherjee, er representert på utstillingen hennes. Samant Chauhan har de siste seks årene deltatt på London fashion week. Sabyasachi Mukherjee er kjent også for å ha designet kostymene til flere store Bollywood-filmer.

Broderiet som forener

Kuldovas interesse for den indiske moteindustrien oppstod da hun skrev masteroppgave om forholdet mellom muslimer og hinduer i Lucknow, hovedstaden i Uttar Pradesh-regionen i Nord-India.

HÅNDVERK AV YPPERSTE KVALITET: Det tok et år å utføre det tradisjonelle chikan-broderiet på denne sarien.

En viktig årsak til de relativt fredelige relasjonene mellom de religiøse grupperingene i Lucknow er økonomisk samhandel. De tradisjonelle chikan-broderiene er berømte over hele India. Cirka 30 prosent av Lucknows befolkning er avhengig av chikan-industrien, en virksomhet som involverer både muslimer og hinduer.

 Tereza Kuldova har studert relasjonene mellom aktørene i de mange leddene fra produktet oppstår på designerens tegnebrett til det ferdige produktet når kunden. Blant disse aktørene er veverne som vever stoffet, håndverkerne som lager blokken som brukes til å trykke designerens mønster på stoffet, kvinnene som broderer og skredderne som syr klærne. Før skredderne overtar, må stoffene dessuten vaskes og kanskje også farges.

Kuldova har også sett på relasjonen mellom eliten og designeren.

– Indiske designere nyter stor prestisje og bejubles for sine kreative og innovative evner. De indiske håndverkstradisjonene verdsettes også høyt, men på en idealisert og abstrahert måte. Håndverkerne anerkjennes, i motsetning til designeren, ikke som individer, men som en kollektiv gruppe bundet av tradisjon og repetisjon, påpeker hun.

IDENTITET MANIFESTERT I HÅNDVERK: Khadi er et håndspunnet og håndvevet tekstil av bomull, silke eller ull. Mahatma Gandhi startet rundt 1920 Khadi-bevegelsen som støttet lokal produksjon, spesielt av tekstiler. Fram til for ti år siden ble dette tekstilet betraktet som et symbol på indisk enkelhet og moral. Paradoksalt nok har moderne indiske motedesignere tatt i bruk luksus-khadi som elitens symbol på indiskhet.

Etisk handel

Utstillingen på Historisk museum viser hvordan fattige håndverkere skaper grunnlaget for elitens overveldende luksus. Hva som kan gjøres for å gi håndverkerne en større andel av gevinsten, gir Tereza Kuldova ingen klare svar på.

Hun forteller at etisk design er i skuddet også i India. Etisk håndverk gir kundene muligheten til å kjøpe seg god samvittighet, men det som ser bra ut på papiret, er ikke nødvendigvis den beste løsningen for de involverte.

Kuldova peker på kvinnene som broderer chikan-broderiene. Dette er et arbeid som kvinnene på landsbygda tradisjonelt utfører i hjemmet ved siden av barnepass og husarbeid. Betalingen er lav, men kvinnene har frihet til å styre egen arbeidstid og makt til å forhandle med oppkjøperne.

Noen steder er dette arbeidet blitt sentralisert. I stedet for å arbeide hjemme, busses kvinnene inn til byen for å arbeide åtte timer daglig i en mer effektiv setting på en fabrikk. På fabrikken får kvinnene litt høyere lønn, men dette betyr ikke nødvendigvis at de får en bedre livskvalitet.

Tereza Kuldova mener det er viktig å bevare virksomheten i landsbyene. Hun er også opptatt av at vi som konsumenter skal vite hvor produktene vi kjøper, kommer fra.

– At den intellektuelle kreativiteten verdsettes høyere enn den manuelle, er et problem over hele verden, påpeker hun.

Hvert enkelt kjøp vi gjør, er en politisk handling. Hva vi velger å bruke pengene våre på, er den viktigste måten vi har til å utøve makt. I stedet for å kjøpe masseproduserte klær fra billigkjeder som Hennes & Mauritz, kan du bidra til å bevare tradisjonelle håndverkstradisjoner ved å kjøpe færre plagg av høy kvalitet.

“The opulent, delicate and beautiful Indian fashion pieces resemble the white lotus, India’s national flower. The lotus too, with its beauty, grows out of the mud, the mud that remains hidden and invisible. This exhibition reveals the invisible and often hidden relationships and complexities that produce the spectacular beauty of fashion, thus opening up a nuanced critique of the very system that reproduces hierarchies and inequalities on a local as well as a global scale."

Tereza Kuldova

Travel sommer

Vi møter Tereza Kuldova like før åpningen av utstillingen på Kulturhistorisk museum. NRK-Østlandsendingen har nettopp vært innom for å intervjue henne. Det meste er på plass. Designeren Samant Chaukan har takket ja til å delta. Åpningen skal bli storslagen, med rød løper, danseoppvisning og moteshow.

De siste månedene har vært svært travle. 15. mai leverte Kuldova sin doktorgradsavhandling, og gikk umiddelbart i gang med å planlegge utstillingen, som i likhet med avhandlingen handler om koblingen mellom estetikk, økonomi, politikk og makt i den indiske moteindustrien.

Tereza Kuldova har vært i India for å handle inn og låne gjenstander til utstillingen. Hun har også brukt mye tid på å bearbeide tekstene til utstillingen. Parallelt med dette arbeidet har hun dessuten skrevet en bok basert på avhandlingen. At hun snart skal disputere, har hun knapt rukket å tenke på.

Når disputasen er over, skal hun i gang med et nytt prosjekt som blant annet handler om transnasjonale eliter i India, Qatar og Abu Dhabi.

Av Grethe Tidemann
Publisert 19. sep. 2013 14:24 - Sist endret 20. sep. 2013 13:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere