Det handler om å bli sett

I sin begrunnelse for tildelingen av læringsmiljøprisen til kriminologiprofessor Liv Finstad, legger priskomiteen vekt på hennes arbeid med å heve læringskvaliteten på Institutt for kriminologi og rettssosiologi gjennom innføring av gruppebasert veiledning på masterprogrammene.

Liv Finstad forteller at idéen kom som en personlig og pragmatisk løsning.

– Jeg har veiledet mange studenter på gamlemåten og grep meg i å formidle og diskutere de samme problemstillingene med student etter student. Det slo meg også at jeg opptrådte som en ivrig kobler mellom studentene, hvor den ene studenten burde snakke med den andre og den tredje og den fjerde.

I 2008 fikk hun ansvaret for NOU-prosjektet «Et ansvarlig politi», og hadde flere ideer til masterprosjekter. Da fem studenter meldte seg, ble det naturlig å lage en gruppe. Erfaringene fra denne gruppen var det som startet prosessen.

Liv Finstad beskriver hvordan det etter hvert oppstod et press fra instituttets øvrige masterstudenter, som syntes det var urettferdig at de ikke fikk delta i en gruppe.

Strukturert ordning

I dag får alle masterstudenter på instituttet tilbud om veiledning i gruppe. Finstad forklarer at det dreier seg om en arbeidsplan som går over fire semestre med fire til fem gruppemøter hvert semester. Utgangspunktet er studentenes egen forskning.

– Jeg har fått hjelp av studentene til å utvikle gruppeveiledningen til et opplegg som fungerer veldig godt. Fordi mange sliter med å komme i gang med skriveprosessen, har vi lagt lista for å legge fram skriftlig materiale lavt. Allerede på det første møtet i september skal studentene legge fram et utkast til prosjektskisse, forteller hun.

Liv Finstad understreker at ordningen med gruppebasert læring også gagner de ansatte.

– At masterprosjektene er en viktig del av vår forskningsvirksomhet, er blitt enda tydeligere. Masterveiledning i grupper gir noen administrative og økonomiske utfordringer, men vår erfaring er at disse oppveies ved et bedre arbeidsmiljø og større gjennomføring, sier hun.

Flinkhetskultur

Det handler om struktur, rammer og forutsigbarhet, men også om trygghet og arbeidsmiljø. Liv Finstad kaller det sitt private akademiske selvtillitsprosjekt.

– Universitetet er preget av en flinkhetskultur hvor mange opplever en frykt for ikke å få til dette med teori. Det er ikke uvanlig å føle seg litt liten i forhold til en stor masteroppgave. Poenget er å finne arbeidsmetoder der vi kan dyrke fram potensialet til hver enkelt student, sier hun og forteller at hun har tenkt mye på hva som var viktig for henne som student.

– Jeg har kommet til at noe av det viktigste var å bli sett. Det er viktig å være en del av et arbeidsmiljø hvor du opplever at noen er interessert i deg og tror på deg, konstaterer hun.

Selv var hun så heldig å bli sett av to sterke kvinner under utdanningen på 70-tallet, professoren og sosialantropologen Ingrid Rudie og jusprofessoren Tove Stang Dahl.

- Disse to universitetskvinnene var de første som bidro til å gi meg akademisk selvtillit, sier hun.

FORTJENER Å BLI SETT: Masterstudentene Cecilie Løberg, Juni C. B. Herjuaune, Anna Maria Kowalczyk og Mats Ravik Jupskås beskriver Liv Finstad som en ildsjel, som strekker seg ekstra langt for studentene.

– Vi er et institutt preget av ildsjeler og pionerånd. Jeg er så heldig å få arbeide i et miljø hvor jeg får lov til å sette mitt personlige preg på virksomheten og får anerkjennelse for dette, konstaterer vinneren av årets pris for godt læringsmiljø.

Ildsjel

På instituttet møter vi fire masterstudenter som er svært glade for at læringsmiljøprisen i år går til Liv Finstad.

– Liv Finstad viser en oppriktig interesse for våre prosjekter. Vi føler at hun synes det er gøy å høre om det vi holder på med. Jeg opplever også at hun er veldig interessert i våre tilbakemeldinger, forteller Juni C. B. Herjuaune.

– Hun er en ildsjel som strekker seg ekstra langt for oss studenter. Det er godt at hun blir sett, konstaterer Cecilie Løberg.

Studentene er ikke i tvil om at ordningen med

masterveiledning i grupper styrker det faglig og det sosiale miljøet på instituttet.

– Arbeidet med masteroppgaven blir en mindre ensom prosess. Vi får tettere oppfølging, og innblikket vi får i hverandres arbeid gir oss bredere kompetanse. Vi lærer også mye av å gi kritikk og ros til hverandre, mener Mats Ravik Jupskås.

Juni Herjuaune trekker fram muligheten til å utveksle erfaringer og historier.

– Å ta kontakt med informanter og foreta intervjuer, kan være litt skummelt. Da kan det være godt å få høre at andre har den samme frykten.

Studentene oppfordrer andre institutter til å prøve ut ordningen.

– Vi har fordelen av å studere i et lite og oversiktlig miljø. Jeg tror ordningen med veiledning i grupper vil være vel så viktig på store institutter hvor faren for å forsvinne i mengden er enda større, sier Anna Maria Kowalczyk.