Litt til mange eller mye til få?

– Mange søker ofte, og de får forholdsmessig mer enn de som søker sjelden eller aldri, sier hovedtillitsvalgt Ole Martin Nodenes i Parat. Hvem som bør løftes i årets lønnsforhandlinger, er fagorganisasjonene ikke helt enige om.

RÅDGIVERKODEN: Gjennom de lokale forhandlingene kan ansatte også søke om opprykk til en annen stillingskode. – Vi har fått et innspill om at det er lettere å bli rådgiver jo mer sentralt man sitter, sier leder Ole Martin Nodenes i Parat. Opplysningen tar han med seg inn i lønnsforhandlingene.

Foto: Ola Sæther

Om lag 33 millioner kroner skal fordeles i årets lokale lønnsforhandlinger. Fristen for vanlige ansatte til å søke via sin fagforening om lønnsopprykk eller endring av stillingskode, er gått ut for flere uker siden. Lokale arbeidsgiveres frist for å søke for sine medarbeidere er også gått ut.

Mens noen krever lønnsforhøyelse hvert år, søker andre langt sjeldnere.

Usynlig og glemt

Ifølge leder Ole Martin Nodenes i Parat har tre av hans medlemmer ikke fått lønnsopprykk på 2000-tallet.

– Når noen ikke søker selv, og arbeidsgiver heller ikke prioriterer dem, kan de bli usynlige og glemt, forklarer han. I år vil organisasjonen jobbe både for de tre og for andre «usynlige». 

Lokale lønnsforhandlinger 2012

* Ca. 33 millioner kroner skal fordeles
* Forhandlingene finner sted i september/oktober og skal etter planen være sluttført innen 2. november. Virkningstidspunktet er 1. september.
 

– Mange søker ofte, og de får forholdsmessig mer enn de som søker sjelden eller aldri. Derfor er det viktig for oss i Parat å framheve femårsregelen. Ved UiO er det den lokale lederens plikt å se til at alle ansatte vurderes lønnsmessig hvert femte år. De som ikke har fått lønnsforhøyelse de siste fem årene, må eventuelt prioriteres i de lokale forhandlingene. Noen ganger kan det være en grunn til at de ikke har fått økt lønn, men de kan også være glemt, sier Nodenes.

Vanskelig å bli rådgiver?

Gjennom de lokale forhandlingene kan ansatte også søke om opprykk til en annen stillingskode, for eksempel fra førstekonsulent til seniorkonsulent. Parat ønsker i år å kikke nærmere på stillingskoden rådgiver.

Lønnssnitt for utvalgte stillingskoder ved UiO
(per 01.1.2012)

Dekan: Ltr 90
Instituttleder:  Ltr 85
Professor ( sk 1013):   Ltr 77
Førsteamanuensis: Ltr 66
Postdoktor:  Ltr 60

Universitetslektor:  Ltr 60
Stipendiat (sk 1017): Ltr 57
Professor II: Ltr 76


Avdelingsdirektør: Ltr 82
Rådgiver: Ltr 60
Seniorkonsulent: Ltr 56
Førstekonsulent: Ltr 51
Sekretær: Ltr 27

Universitetsbibliotekar: Ltr 61
Førstebibliotekar: Ltr 64
Renholder: Ltr 36
Førskolelærer: Ltr 54

 

– Vi har fått et innspill om at det er lettere å bli rådgiver jo mer sentralt man sitter. Mens det i sentraladministrasjonen og på fakultetsnivå er mange rådgivere, er stillingskoden seniorkonsulent mer vanlig på instituttnivå, forklarer han.

– Er det for lett å bli rådgiver på fakultetsnivå eller for vanskelig på instituttnivå?

– Det siste. På fakultetsnivå og i sentraladministrasjonen er det slik det skal være, altså at man blir rådgiver avhengig av nivået på oppgavene, men det er dessverre unntak her også.

Mener nyansatte får for mye

Ellers er Parat opptatt av at de siste årenes positive utvikling i staten når det kommer til likelønn, ikke blir reversert i år som føringene ikke er like sterke. Og de ønsker å rette opp i skjevheter de mener oppstår når nyansatte får høyere lønn enn ansatte med lang ansiennitet.

NTL oppgir lønnsforskjellen mellom nyansatte og ansatte med lang ansiennitet som sin viktigste sak i høst.  

– UiO ansetter masse nye folk som ikke har høyere kompetanse enn de som allerede er her, men de får likevel høyere lønn på grunn av markedet. I noen sammenhenger kan det være nødvendig for å sikre seg kompetansen, men vi vil gjøre det vi kan for å dempe forskjellen, sier NTL-leder Ellen Dalen.

Hun presiserer at NTL ikke har noen problemer med at nyansatte med bedre kvalifikasjoner enn eksisterende ansatte får høyere lønn, men at ansettelsesdatoen i seg selv ikke skal være utslagsgivende.

Andre momenter NTL er opptatt av i år, er at potten fordeles bredt, og at kjønnsperspektivet tas i betraktning.

Mener nyansatte får for lite

En tredje organisasjon som er opptatt av lønnsnivået til nyansatte, er Akademikerne. Men da på en annen måte enn Parat og NTL.

– Ved nyansettelser ser vi ofte at lønnstilbudet ligger i nedre del av det lønnsspennet som har vært annonsert i stillingsutlysningen, sier hovedtillitsvalgt Christer Wiik Aram.

– I mange tilfeller reflekterer ikke lønnen de kompetansekravene som ligger til stillingen. Det ser vi særlig når det kommer til opprykk fra vitenskapelige førstestillinger, men også i teknisk-administrative stillinger med spesialiserte oppgaver.

– Er ikke det fordi de da får den samme lønnen som de nye kollegaene sine?

– Men det er arbeidsgivers ansvar å gi riktig lønn. Vi ser i dag at krav til ansvar, kompetanse og utdanning til visse stillinger har endret seg vesentlig, og er høyere i dag enn for noen år siden. Dette kan forklare hvorfor nytilsatte i noen tilfeller plasseres over dem med lang ansiennitet.

– UiO, som er statlig sektor, konkurrerer i dag om den beste arbeidskraften. En skjerpet konkurranse mellom sektorene fører til at man må avlønne høyere for å tiltrekke seg etterspurt kompetanse. Dette gjelder en rekke av Akademikernes medlemmer, som har høy utdanning og besitter nøkkelkompetanse, framhever Wiik Aram.

– Taper overfor det private

For Akademikerne er det viktig at lønnen gjenspeiler ansvars-, utdannings- og kompetansenivået til de ansatte. Minimumskravet for å få være medlem i organisasjonen, er at du har mastergrad eller hovedfag.

I år vil Wiik Aram også benytte forhandlingene til å rette opp i det organisasjonen betegner som ”urimelige lønnsmessige skjevheter”.

– I offentlig sektor i Norge er det slik at jo lengre utdanning du har, jo mindre lønner det seg. Staten taper derfor overfor det private. Jeg mener at UiO som Norges ledende kunnskapsinstitusjon bør være de fremste til å verdsette utdanning og kompetanse.

– De som får, skal merke det

Det gjelder både teknisk-administrative og vitenskapelige ansatte, presiserer Wiik Aram, selv om organisasjonen særlig er opptatt av vitenskapelige ansatte i år. Ifølge ham har vitenskapelige ansatte generelt hatt en svakere lønnsutvikling enn øvrige grupper de siste årene.

Forskerforbundet deler bekymringen. De er svært bekymret over at de vitenskapelige ansatte ifølge dem selv, henger etter i lønn. Men heller enn å fordele lønnstrinnene jevnt utover, ønsker organisasjonen at de som får, skal merke det, forklarer hovedtillitsvalgt Kristian Mollestad.

– Vi prioriterer etter kriteriene i UiOs lønnspolitikk. De lokale lønnsforhandlingene er ikke bare ment til å rette opp skjevheter, men også til å premiere gode resultater. For vitenskapelige ansatte kan dette være snakk om priser mottatt, publikasjoner, undervisningsinnsats og formidling, sier han.

I referatet fra organisasjonenes og arbeidsgivers forberedende møte for lønnsforhandlingene oppgis kun lønnsutviklingen blant ansatte i vitenskapelige stillinger som Forskerforbundets prioritering i år.

– Dere har også medlemmer i teknisk-administrative stillinger. Er disse nedprioritert i år?

– Absolutt ikke. Vårt mål er at alle medlemmene våre skal få riktig lønn, uavhengig av om de er vitenskapelige, tekniske eller administrativt ansatte, sier Mollestad.
 

 

Emneord: Lønn/lønnsforhandlinger Av Helene Lindqvist
Publisert 14. sep. 2012 14:09 - Sist endret 14. sep. 2012 14:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere