Morten Dæhlen og Svein Stølen vil lede matnat

Morten Dæhlen har lansert sitt kandidatur til dekanvalget ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Med på laget har han Svein Stølen som prodekankandidat. Nå håper de på motkandidater.

ØNSKER KONKURRANSE:Motkandidater vil skape viktige debatter og diskusjoner og gjøre valgkampen morsommere, mener Svein Stølen og Morten Dæhlen.

Foto: Ola Sæther

Det er to veltalende, utadvendte og tilsynelatende svært entusiastiske menn som møter oss på det nye realfagsbiblioteket.

Morten Dæhlen er professor og leder ved Institutt for informatikk. Svein Stølen er professor og leder ved Kjemisk institutt. Sammen vil de nå lede Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Tilsynelatende like

– Dere er instituttledere, teknologer og jevngamle og kan framstå som ganske like. Kan det være en ulempe? 

– Vi mener mye av det samme om hva som bør være framtida for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. På den måten er vi like, men samtidig har vi ulik erfaringsbakgrunn. Mens Svein er kjemiker og naturviter, er jeg informatiker med bakgrunn fra matematikken. Den faglige bredden er i varetatt, svarer dekankandidaten.

– Universitetets grunnpilarer er undervisning, forskning og formidling. At vi brenner for og dekker alle disse feltene, er like viktig, legger han til. 

– Som leder i forskningsverdenen har jeg vært en aktiv pådriver i forskningspolitiske spørsmål, spesielt på vegne av grunnforskningen, som ligger mitt hjerte nærmest. Svein er i tillegg svært opptatt av formidling og mottok i fjor formidlingsprisen på vegne av instituttet sitt.

Visedekan søkes

– Om dere vinner, vil dere peke ut en visedekan. Hva slags kompetanse er dere på jakt etter?

­­– Det er det for tidlig å si noe om. Formelt sett er det kun vi to som stiller til valg, svarer Morten Dæhlen.

– Men en kvinnelig biolog hadde kanskje ikke vært så dumt?

– Ja, en kvinne med tilknytning til livsvitenskap kunne vært ønskelig, istemmer de to kandidatene.

Rom for kreativitet

– I valgplattformen skriver dere at dere har som ambisjon at fakultetet skal være et av Europas mest attraktive miljøer og at dere særlig vil rette oppmerksomheten mot rekruttering på alle nivåer. Hva vil dere gjøre for å trekke flere studenter til fakultetet.

– Overfor studentene må vi bli flinkere til å vise hvilke muligheter realfagene gir, at du kan bruke kunnskapene i stillinger med kreative arbeidsoppgaver for eksempel. Vi må også bli flinkere til å formidle at det faktisk er et veldig godt studiemiljø på Blindern, svarer Svein Stølen.

– Rekruttering til realfag er et sammensatt felt som begynner tidlig i skoleverket, påpeker Morten Dæhlen. Selv har han de siste årene besøkt et trettitalls videregående skoler for å holde foredraget «Fra ingenting til alt. En reise i informatikkens historie» i håp om å vekke til live noen realfagsspirer.

– Det er viktig å se forskning, undervisning og formidling som en helhet. Gode kandidater er noe av det viktigste vi produserer, understreker Svein Stølen.

Ikke nok å være god

– Hvordan vil dere lokke flere internasjonale forskere til fakultetet?

– Skal vi lykkes i å få internasjonale forskere til å søke seg til oss, må vi ha forskergrupper på høyt, internasjonalt nivå. Internasjonal anerkjennelse er viktig. Vi kan også bli flinkere til å formidle at dette er et godt sted å drive vitenskap og et godt samfunn å leve i, at vi er en velferdsstat med gode oppvekstforhold for barn f.eks. svarer Svein Stølen.

– Rekruttering henger sammen med omdømme, legger han til. Det er ikke nok å være god. Vi må også bli kjent for å være gode.

På tide å revidere studieprogrammene

– En revisjon av utdanningen på fakultetet, særlig på bachelornivå, er ifølge plattformen den store oppgaven innenfor feltet utdanning og læringsmiljø. Hva ønsker dere å gjøre med bachelorutdanningen?

– Dette er et prosjekt som er i gang, og hvor vi vil bygge videre på det arbeidet som allerede er gjennomført av det sittende dekanatet, svarer Morten Dæhlen.

Han forteller at det blant annet handler om å utvikle en bredere bachelor. Hva som ligger i dette, er ikke helt avklart.

– Et av spørsmålene vi arbeider med, er hvorvidt vi skal gi bachelorstudentene på de ulike programmene et bredere felles grunnlag med påfølgende større grad av spesialisering på masternivå, forklarer han.

– Etter seks år med kvalitetsreform er det uansett på tide med en evaluering, mener Svein Stølen.

– Vi må spørre oss hva slags utdanning vi ønsker å tilby studentene og hvilken kompetanse samfunnet trenger. Studentene skal ut i et samfunn i stadig endring. Hva slags kompetanse trenger de for å kunne møte kravene til kontinuerlig fornying?

– Vi mener også det er rom for mer tverrdisiplinær utdanning, f.eks. med utgangspunkt i livsvitenskap, legger Morten Dæhlen til.

Vil ikke omorganisere fakultetet

– I en rapport dere begge var med på å utforme i 2009, lanserte dere en modell der dere delte fakultetet i tre eller fire tematiske storinstitutter. Vurderer dere en slik reorganisering?

Morten Dæhlen svarer.

– Vi deltok i et utvalg som ble bedt om å legge fram en modell som skilte seg radikalt fra dagens modell. Denne prosessen er ferdig og fakultetet har konkludert med at det ønsker å beholde dagens disiplinorienterte institutter. Vi ser ikke noen grunn til å foreta noen omorganisering med det første.

– Det vi derimot ser et behov for, er mer samarbeid og kontakt på tvers av instituttgrensene, tilføyer han.

SFFene som  rollemodeller

– Hvordan får man forskere fra ulike fagdisipliner til å samarbeide?

– Jeg tror på positive insentiver, svarer Svein Stølen.

– Sentrene for framragende forskning og andre satsningsordninger er viktige fordi de gir forskningsmiljøer insentiv til å trekke i felles retning og samhandle. Sentrene våre er også viktige som rollemodeller for andre forskningsgrupper, påpeker han og viser til at fakultetet har mange sentre for framragende forskning og mange søknader inne. Mange av de nye søknadene er blitt evaluert og har fått glimrende tilbakemeldinger.

– Nå blir det spennende å se hvor mange som går videre til finalen, kommenterer han.

Vi må tåle å prioritere

– Noen hevder at SFFene tar en for stor andel av kaken. Hva vil dere si til denne kritikken?

– Vi er opptatt av å gi rom til å dyrke fram nye områder og talenter, men vi må også tåle å prioritere. Det handler om å skape gode miljøer som kan trekke til seg finansiering, svarer Morten Dæhlen.

Samtidig som vi skal legge til rette for fri forskning, må vi også spørre oss hva slags forskning samfunnet trenger, legger han til.

– Det vil alltid være diskusjoner rundt prioriteringer, men at vi må gjøre prioriteringer, tror jeg de aller fleste er enig i. Det avgjørende er at det ligger gode prosesser bak beslutningene, sier han og viser til at det ofte handler om å måtte velge mellom flere gode miljøer.

– Da er det viktig å ta seg tid til å være grundig, poengterer han.

Bobler som sprekker

– Det er også viktig å huske på at SFFene oppstår på grunnplanet, sier Stølen.

– Jeg liker å sammenligne gode forskningsmiljøer med bobler som oppstår og som etter hvert sprekker og danner nye bobler. Det er viktig å understøtte slike lokale bobler, og det er viktig ikke å stivne.

BRENNER FOR REALFAGENE: – Vi skal lene oss fram og sørge for at ting skjer, lover dekankandidat Morten Dæhlen (til høyre) og kandidat til stillingen som prodekan, Svein Stølen.

Rom for innsparinger

– Dere vil styrke grunnforskningen og dyrke fram nye områder og talenter, samtidig som dere vil prioritere gode miljøer og imøtekomme samfunnets behov? Hvordan vil dere finansiere alt dette?

– Finansiering av forskning er en kontinuerlig utfordring, men det handler også om å se muligheter. Vi må blant annet arbeide for at grupper av forskere organiserer seg for å stille sterkere i konkurransen om forskningsmidler, svarer Morten Dæhlen.

– Vi kan også bli mer effektive på flere måter. Universitetet i Oslo er inne i en stor prosess kalt Internt handlingsrom. Vi har tro på at denne prosessen vil gi resultater over tid. Mange forskningsledere bruker i dag mye tid på oppfølging av økonomien i større forskningsprosjekter. Bedre systemer og rutiner for slik oppfølging vil gjøre hverdagen enklere både for forskerne og for dem som arbeider med økonomioppfølging i hele organisasjonen.

– Vi kan også redusere byråkratiet rundt utdanning. Ikke minst kan ansvarsfordelingen mellom ulike nivåer og utdanningsprogrammer gjøres mer effektiv, og vi må se på hvordan utdanningsprogrammer styres og organiseres. Dette er et arbeid som er godt i gang i sittende dekanat og et arbeid vil skal videreføre.

Internasjonale spleiselag

– Vi må også se vår egen forskning i en større sammenheng. Blant annet må vi legge til rette for at våre forskere får ta del i bruken av stor nasjonal og internasjonal infrastruktur, påpeker Stølen. Som eksempel trekker han fram et  større europeisk konsortium for håndtering av biologiske data, der UiO deltar sammen med fire andre norske universiteter.

Vil fronte livsvitenskapsbygningen før neste stortingsvalg

– Dere vil prioritere å videreføre arbeidet med realisere et nytt forsknings- og undervisningsanlegg for livsvitenskap ved UiO. Hvor mange år tror dere det vil ta før den nye livsvitenskapbygningen er på plass?

– Det vil nok fort ta en del år, men prosjektet er inne i en ny fase, og vi håper på positive tilbakemeldinger fra de pågående prosesser. Det kunne være interessant å fronte dette bygget før valgkampen høsten 2013, svarer Dæhlen.

Uegnede bygninger

– Fakultetet har mange gamle bygninger. Spesielt Kjemibygningen omtales som utdatert. Er det mulig å realisere ambisjonen om å bli et av Europas mest attraktive miljøer for forskning i Kjemibygningen?

– Vi er svært opptatt av å realisere planene om en ny livsvitenskapsbygning, men vi må heller ikke glemme den eksisterende bygningsmassen, svarer Svein Stølen.

Han forteller at instituttet hans nylig har ansatt en professor som i dag ikke kan utføre den forskningen hun ønsker å gjøre, på grunn av manglende kvalitet på avtrekksskapene.

– Slike problemer kan selvfølgelig ikke vente til en ny livsvitenskapsbygning står klar, sier han, og tilføyer at problemene i Farmasibygningen er enda større enn i Kjemibygningen.

– Farmasibygningen er ikke særlig egnet for moderne forskning, og bør bli en kontorbygning, men dette ligger noen år fram i tid. I mellomtiden må vi arbeide hardt for å ivareta sikkerheten og inneklimaet i de bygningene vi har, understreker han. 

Mindre grunnforskning gir svekket konkurransedyktighet

Dere vil bidra til innovasjon i samfunnet gjennom samarbeid med eksterne aktører og god skolering av framtidens arbeidskraft. Er det en fare for at intensivt samarbeid med eksterne aktører kan true den frie grunnforskningen?

– Fakultetet har og skal ha en omfattende samarbeidsflate med norsk næringsliv og enheter i offentlig forvaltning. Dette samarbeidet skal fortsette og videreutvikles, men det er svært viktig at et slikt samarbeid ikke hindrer utøvelse av åpen og fri grunnforskning, svarer Morten Dæhlen.

– Vi er i en brytningstid med hensyn til forskningsfinansiering, påpeker Svein Stølen.

– De store nasjonale satsingene evalueres, og veien videre vurderes. Det er tegn som tyder på at forskningsmidlene i Norge i økende grad kanaliseres mot instituttsektor og næringsliv. Dette vil kunne svekke vår konkurransedyktighet på lengre sikt ved at det kanaliseres mindre penger til grunnforskning av høy vitenskapelig kvalitet, kommenterer han.

– Vi trenger en kunnskapsgrunnmur som grunnlag for framtidens nyskapning. Den totale balansen i bruken av forskningsmidler er dermed viktig.

Innovasjon via studentene

– Vi må ikke glemme at de viktigste nyskapningen kommer fra våre nyutdannende kandidater. Mange av dem forlater universitetet for å starte bedrifter. Dette kan vi bli flinkere til å følge opp og trekke fram i profileringen av virksomheten vår, mener Dæhlen.

– Undersøkelser har vist at brorparten av innovasjoner og nye bedrifter fra universitetet kommer via studenter, men vi har også professorer som tenker innovasjon i alle sammenhenger, supplerer Svein Stølen.

– Fra tid til annen kommer det opp glimrende ideer fra forskningsmiljøene våre, påpeker han, og trekker fram Novelda og Algeta som eksempler på firmaer som er skapt på bakgrunn av forskning og ideer utviklet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

– 2013 er universitetets innovasjonsår. At det da blir ekstra fokus på innovasjon neste år, er derfor naturlig, legger Morten Dæhlen til.

Vil bevare instituttenes autonomi

– Hva slags styringsmodell er dere tilhenger av? Ønsker dere mest mulig autonome institutter eller et dekanat med makt til å ta strategiske beslutninger?

– Vi vil ikke innskrenke instituttenes autonomi, understreker Svein Stølen.

– Dagens dekanat har sett på instituttlederne som en integrert del av fakultetets ledelse. Dette er en god modell som vi vil føre videre, sier Morten Dæhlen.

– Det vil være et samspill. Noen beslutninger er det naturlig å ta på fakultetsnivå, noen hører hjemme på instituttnivået og noen ligger i skjæringspunktet. Dette må vi selvfølgelig håndtere.

Liten reell forskjell mellom valgt og tilsatt instituttleder

– Dere har foreløpig ingen motkandidater, og majoriteten av instituttlederne er tilsatt. Kan man snakke om et universitetsdemokrati dersom dekanen er valgt uten motkandidater og styrer sammen med tilsatte instituttledere?

– Jeg er valgt til instituttleder, mens Svein Stølen er tilsatt. Det er en formell forskjell, men i praksis er forskjellen liten, hevder Morten Dæhlen.

– De ansatte ved mitt institutt har like stor anledning til å fremme sine synspunkter, som de har på Institutt for informatikk, presiserer Svein Stølen.

– Forutsetningen for innflytelse er at prosessene rundt beslutningene er klare, slik at folk vet når de kan komme med innspill.

Håper på debatt

– Men vi ønsker oss absolutt motkandidater, understreker dekankandidaten.

– Det vil skape viktige diskusjoner og debatter og gjøre valgkampen morsommere. At flere ønsker en så interessant og viktig jobb som dette vil være et sunnhetstegn for universitetet.

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 28. mars 2012 11:49 - Sist endret 28. mars 2012 14:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere