Fremragende fra 2013?

Rundt 50 forskjellige grupper ved UiO håper å få tittelen Senter for fremragende forskning fra 2013. Disse representerer alle fakultetene, begge museene og de to sentrene SUM og STK. Målet til UiO er at tre av dem når helt til topps.

PARADOKSER: Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) står bak ett av de rundt 50 SFF-initiativene. Senteret PAGE, eller Paradoxes of gender equality, skal se på paradokser relatert til likestillingsbegrepet. Fra venstre: Beatrice Halsaa, Jorunn Økland, Ingeborg W. Owesen, Stina H. Solhøy, Oddrun Rangsæter, Anne Hege Grung, Tone Brekke og Cecilie Thun.

Foto: Ola Sæther

Sentrene for fremragende forskning (SFF) omtales av Forskningsrådet selv som dets ”ypperste virkemiddel for å fremme kvalitet i norsk forskning”.

De første 13 startet opp i 2003, og av disse ble UiO tildelt tre: Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap, Senter for geologiske prosessers fysikk og Senter for matematikk for anvendelser. I 2007 fikk UiO fem nye SFFer, og har dermed sikret seg åtte av de totalt 21 sentrene som finnes i Norge.

SFF-statusen varer i maksimalt ti år, noe som betyr at det går mot slutten for sentrene som startet opp i 2003. Samtidig går nærmere 50 grupperinger ved UiO med planer om å søke på Forskningsrådets tredje SFF-utlysning. Oppstarten er først i 2013, likevel er prosessen allerede godt i gang.

Håper på tre nye senter

Søknadsfristen til Forskningsrådet er 8. juni. Men det er ikke den eneste fristen de potensielle SFF-ene har å forholde seg til. I dag, 1. april går fristen ut for å levere inn søknadsutkast til den sentrale ressursgruppen ved UiO. Ifølge forskningsdirektør Bjørn Haugstad ventes det søknader fra alle fakultetene, begge museene og de to sentrene SUM og STK.

Ambisjonen til UiO i denne runden er å holde antallet SFFer på dagens nivå.

– Betyr det at målet er tre nye senter, slik at de kan erstatte dem som går ut i 2013?

– Den første runden fikk vi tre av 13. Denne gangen skal det samme beløpet deles ut, fordelt på noen færre senter. Men vi håper likevel på tre, sier Haugstad, som understreker at en søknad godt kan være knallgod, og samtidig ikke nå helt til topps. 

En av dem som jobber iherdig for å ferdigstille søknaden innen fredag, er senterleder og professor Jorunn Økland ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK). Navnet er klart allerede:

– Senteret skal hete PAGE. PAGE er et ord med mange interessante betydninger i seg selv, men det er også en forkortelse for Paradoxes of gender equality – et navn vi er veldig fornøyde med, forteller hun.

Likestillingsparadokser

Som navnet antyder, planlegger STK-initiativet å se på paradokser relatert til likestillingsbegrepet. Og perspektivet skal være bredt både historisk og internasjonalt.

– På den ene siden er likestillingsbegrepet forbundet med de nordiske landene, og delegasjoner fra hele verden kommer til oss for å lære om hvordan vi gjør det her. Slik har det oppstått en utbredt forestilling om at Norge eksporterer kjønnslikestilling. Men det er ikke hele bildet, sier Økland.

– For eksempel var likhetsbegrepet viktig under den franske revolusjon, og vår norske grunnlov er inspirert av den franske. Nå til dags eksisterer det også likestillingstiltak som er drevet fram gjennom FN-systemet. Så vi driver altså ikke bare med eksport av likestilling, men også med import, forklarer hun.

PAGE ønsker også å utfordre forestillingen om hvor langt vi er kommet med likestillingen her i Norge. Er vi likestilt eller er det bare noe vi ønsker å være? For samtidig som den gjerne holdes fram som en høy verdi, blir den også ignorert, påpeker senterlederen.

– Utlysningen gir oss et push

Selve begrepet likestilling kan også være vanskelig å gripe.

– Er det snakk om lik verdi, eller likhet? Og hvem skal bli like med hvem? Så er det kjønnslikestilling i forhold til andre former for likestilling, og forholdet mellom idé, verdi og praksis, eksemplifiserer Økland. 

FRAFALL: Selv om forskningsdirektør Bjørn Haugstad venter seg om lag 50 søknader 1. april, regner han ikke med at UiO sender fra seg like mange søknader 8. juni. – Forskningsrådet har gjort det klart at de ikke ønsker for mange søknader, sier han.

Foto: Ola Sæther


 

Da hun og STK-kollegene begynte planleggingen av PAGE, startet de ikke helt fra bunnen av:

– Vi er et lite senter, så vi bygger på det vi allerede er sterke på. I dag har vi tre prosjekter gående i dette området, og noen av dem er i ferd med å avsluttes. SFF-utlysningen gir oss et push til å samle kreftene og jobbe videre i samme spor.

PAGE favner så langt både norske og internasjonale forskere innen humaniora, teologi, samfunnsvitenskap og jus. Og uansett om de får tilslag eller ei, er bare det å samle så mange ulike fag og perspektiver om en felles søknad, en veldig nyttig erfaring, mener STK-lederen.

Regner ikke med å bli SFF

Av de åtte SFF-ene som i dag har tilhold ved UiO, er seks tilknyttet medisin og realfag. Den samme tendensen gjør seg gjeldende på nasjonalt plan, til tross for at kvalitet er det eneste som teller når nye senter plukkes ut.

En slik statistikk gjør at professor Tarald Rasmussen ved Det teologiske fakultet har et nøkternt forhold til vinnersjansene når gruppen hans fra TF nå er i ferd med å sende inn sin søknad.

– Det går selvsagt ikke an å regne med å bli SFF. Det sies at det kan være tale om opp til 14 søknader fra HumSam-initiativer her ved UiO. Og det er vel ikke usannsynlig at det er realfagene og medisin som også denne gangen blir tildelt de fleste sentrene, sier Rasmussen.

– Samtidig er det viktig at HumSam-feltet er på offensiven med SFF-søknader, og alle som prøver seg, har jo også et håp om å komme videre, tilføyer han.

Uansett vil arbeidet som legges ned i TF-søknaden, ikke være forgjeves, understreker professoren.

– Det vi gjør når vi utformer SFF-søknaden, er egentlig å følge opp Prosess faglig prioritering: Vi planlegger en spissing og fornying av forskningen vår på områder hvor vi fra før er sterke.

Den nordiske modellen

Den foreløpige tittelen på TF-initiativet er ”The paradoxical legacy. Center for the study of secularity and religion.” Her rettes søkelyset mot det paradoksale ved den såkalte nordiske modellen.

På den ene siden er de nordiske landene blant de mest sekulariserte i Vesten. Men samtidig gjør de religiøse tradisjonene seg svært tydelig gjeldende med sterke bånd mellom kirke og stat.

– Det vi vil undersøke, er hvordan sekulariteten i nordisk sammenheng er preget av protestantiske tradisjoner. Vi vil også sette den nordiske modellen inn i en større diskusjon.  Sekulariteten er nemlig noe langt mer komplekst enn den ofte blir oppfattet som, og den har ulike ansikter for eksempel i Norge og India, sier teologiprofessoren.

Han mener initiativet vil kunne bidra til å fornye religions- og kulturforskningen i Norge, og forteller at temaet er høyt oppe internasjonalt. 

SFFen skal for øvrig ikke drives av teologer alene. Her skal de jobbe sammen med blant andre sosiologer, statsvitere, filosofer og rettshistorikere. Den internasjonale profilen skal særlig sikres gjennom et allerede nært samarbeid med forskere i København, men også med miljøer i Tyskland og USA.

Stort frafall?

Etter søknadsfristen 1. april er det flere ting som skal skje, ifølge tidslinjen på UiOs nettsider for SFF III. I tillegg til at søknadene skal leses gjennom av den sentrale ressursgruppen, skal søkermiljøene samtale med representanter for Forskningsadministrativ avdeling og vertsenhetene. Det er også satt opp kurs i budsjettering. Så kommer det en ny frist 1. mai. Da kan de som ønsker det, levere søknaden til gjennomlesning av eksterne konsulenter, forteller forskningsdirektør Haugstad.

 

Søknadsrunden SFF III

* For å plukke ut de beste miljøene går søknadene gjennom en omfattende prosess i to runder. Forskningsrådets søknadsfrist for første runde er 8. juni 2011.
* Tre internasjonale eksperter utgjør et såkalt virtuelt panel som samarbeider om å evaluere hver enkelt søknad i første runde. De sender søknadene med en vurdering videre til tre faglige komiteer, en innen naturvitenskap og teknologi, en innen humaniora og samfunnsvitenskap, og en innen life sciences.
* Hver av de tre komiteene plukker ut inntil ti søknader, som går videre til andre runde. Her blir forskningsgruppene bak hvert prosjekt invitert til å skrive en utvidet søknad. Disse søknadene blir igjen først vurdert av det virtuelle panelet på tre personer.
* Deres vurdering går deretter til en samlet komité, bestående av medlemmer fra de tre første fagkomiteene, som lager den endelige innstillingen.
* Forskningsrådets hovedstyre tar den endelige avgjørelsen, etter planen i september 2012. Oppstart av de nye SFFene er 1.1.2013.
* Årlig budsjettramme for sentrene som er planlagt startet i 2013, vil være om lag 155 millioner kr.

Kilde: Norges forskningsråd og På Høyden
 

 

– Dette er konsulenter, sannsynligvis både norske og utenlandske, med bred erfaring i å vurdere søknader til EU-systemet og lignende. Forskeres erfaringer med å bruke slike konsulenter, er likevel varierte. Mens noen mener det er nyttig, synes andre det er frustrerende, forklarer han.

Selv om forskningsdirektøren venter seg om lag 50 søknader 1. april, regner han ikke med at UiO sender fra seg like mange søknader 8. juni.

– Noen vil innse at det hele er for krevende, eller finne ut at det er andre utlysninger i Forskningsrådet som er mer interessante. Andre velger kanskje å utsette søknaden til neste utlysning om fem år. Så kan det også skje at noen av søkerinitiativene slår seg sammen og lager en felles søknad.

– Hvor mange regner du med vil falle fra?

– Det er umulig å si, men i forrige utlysning sendte vi 28 søknader til første runde. Forskningsrådet har for øvrig gjort det klart at de ikke ønsker for mange søknader. Dette tolker vi imidlertid som et spørsmål om kvalitet: Har søknadene høy nok kvalitet, er det ikke antallet som teller, mener Haugstad.

Vil styrke HumSam

I likhet med både Økland og Rasmussen trekker Haugstad fram verdien av selve søknadsprosessen.

– Det er definitivt en nyttig øvelse å skrive søknad, også for dem som faller fra tidlig i prosessen. Søkerne tvinges til å tenke bedre gjennom hva som skal til for å komme i forskningsfronten innen sitt eget fagfelt. I tillegg styrker de kontaktene på tvers av fagmiljøer, og de styrker båndene til sine internasjonale kontakter, påpeker han.

Til nå er det altså realfagene og medisin som har markert seg sterkest i SFF-ordningen. Og av den grunn medgir TF-professor Rasmussen at han er usikker på om initiativet ”The paradoxical legacy”, vil ha sjanse til å nå opp.

Haugstad frykter at slike antagelser kan føre til selvoppfyllende profetier:

– I slike tilfeller er det en fare for at søkerne legger for lite innsats ned i søknaden, fordi de regner med at de uansett ikke skal få noe. Så blir de kanskje avvist fordi de ikke har lagt ned nok arbeid. Det er fryktelig synd, sier han.

Ifølge forskningsdirektøren er det et uttrykt ønske fra både universitetsledelsen og UiOs styre at det jobbes for å få fram gode SFF-initiativer fra humaniora- og samfunnsfagene.

– Hva tenker du når folk sier at de ikke regner med å bli SFF, men søker likevel?

– Dette er en knallhard konkurranse. Så den som allerede nå tror at de skal bli SFF, er enten optimist eller arrogant. 

Emneord: Religion, SFF - Senter for fremragende forskning, Teologi, Likestilling, Sentrene, Forskningssamarbeid, Internasjonalisering Av Helene Lindqvist
Publisert 29. mars 2011 13:48 - Sist endret 1. apr. 2011 14:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere