- Under hovedbygningen fant vi rester av gamle bygninger og over 2600 gjenstandsfragmenter, som i tid strekker seg fra 200-tallet og fram til 1950. De fleste funnene er fra 1200 til 1700. Utgravingsområdet lå under østfløyen, som ikke har kjeller, og bestod av avfallslag som var inntil to meter tykke, forteller prosjektansvarlig Margrete Figenschou Simonsen.
Hun er arkeolog i Fornminneseksjonen ved Kulturhistorisk museum med Oslo som sitt ansvarsområde. Sammen med sin kollega Inger Karlberg, som var utlånt fra Riksantikvaren, ledet hun utgravingen på Bygdøy kongsgård i forbindelse med den pågående rehabiliteringen. Utgravingen fant sted fra november 2004 til januar 2005 og ble i sin helhet betalt av Statsbygg.
Rik matkultur
Lengst ned og nærmest berggrunnen fant arkeologene trekull fra furu datert til 220-400 e.Kr. ved hjelp av C14-målinger (som måler innholdet av karbon i organisk materiale). Over dette lå et lag med kokstein og bryggerstein, benyttet til oppvarming i forbindelse med matlaging, som vitner om mer permanent bosetting. De har også funnet spor av minst fem bygninger under dagens hovedbygning, der de eldste er fra middelalderen.
Rester av et ildsted, en moldbenk, kokekar med blyglasur og
en fløyte skåret ut i bein er gjenstander som kan skrive seg
fra bosettingen i høy- og senmiddelalderen, det vil si fra
1200-tallet til dansketiden. Det ble også funnet masse
dyrebein. Resultatet ble 14 kasser med bein fra de vanligste
husdyrene og fra hjort, elg, rådyr og hare sammen med
beinrester fra mange slags fisk og fugl, blant annet kalkun,
påfugl og fasan, i tillegg til en mengde østersskall.
- Dette vil kunne fortelle mye om spise- og jaktvaner hos overklassen fra middelalderen og fremover, bemerker Karlberg.
I klosterets eie
Bygdøy er første gang nevnt i skriftlige kilder på midten av 1200-tallet, i Akershusregistret. Kongsgården har en direkte forbindelse til den siste selvstendige norske kongen i middelalderen. Kong Håkon 5. Magnusson ga eiendommen på Bygdøy i morgengave til sin dronning Eufemia ved giftermålet i 1305. Dette gjorde han til tross for at hans farfar, Håkon Håkonsson, hadde gitt eiendommen til cistercienserklosteret på Hovedøya til evig eie. Men deres datter Ingebjørg, som ble svensk dronning, ga i 1352 eiendommen tilbake til klosteret, som beholdt den helt til reformasjonen i 1537.
Myntfunn
- Kilt inn i kuppelsteingulvet fant vi en mynt, en skilling preget i Nidaros, fra tiden til Norges siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson, 1523-37. I samme område fant vi en annen mynt, preget i Malmö og fra Kristian 1.s regjeringstid, 1448-1481, forteller Karlberg.
Stattholdertiden på Bygdøy kongsgård er fra rundt 1570 til 1814. Kongsgården var da hovedsete for kongens stattholder i Norge. Stattholderne var alle adelsmenn som hadde sin egen gård hjemme i Danmark og som tilbrakte lite tid i Oslo. Dette førte til mye forfall på eiendommen. Mens bebyggelsen i middelalderen hadde bestått av flere hus, ble nå de fleste funksjoner samlet i én hovedbygning.
Skotsk-dansk bryllup
Den unge kong Jakob 6. (eng. James) av Skottland, sønn av den henrettede Maria Stuart, kom til Oslo en novemberdag i 1589 og giftet seg med den 15 år gamle prinsesse Anna av Danmark, søster av danskekongen, Kristian 4. Etter bryllupsfesten på Oslo Ladegård var det jaktlag på Bygdøy på "ville" dyr. De ble holdt i innhegning på gården og sluppet ut i det fri når konger og adelsmenn ville jakte. 14 år senere ble Jakob også konge over England og Irland. Hans sønn, kong Karl 1. (eng. Charles), skulle lide samme skjebne som farmoren. Etter å ha kastet landet ut i borgerkrig, ble han i 1649 henrettet av Oliver Cromwell.
Kristian 4. (populært kalt Kvart) var konge over Danmark-Norge i hele 60 år (1588-1648) og var minst 25 ganger i Norge. Han ble Nordens største byggherre gjennom tidene: Han flyttet Oslo, bygde slott, grunnla nye byer og startet gruvedrift i Norge. Der Bygdøy kongsgård ligger bygde han seg en jakthytte, men denne har arkeologene ikke funnet sikre spor etter.
Krittpipemote
Til tross for at Kristian 4., etter mønster av sin svoger i England, forbød tobakksrøkning mellom 1632 og 1643 - med unntak for soldater og sjømenn - var dette en motesak som ikke så lett lot seg stoppe. På kongsgården ble det funnet mer enn 400 krittpipefragmenter fra 1600-1700-tallet.
- Krittpipene var den vanligste måten å røyke tobakk på i Nord-Europa, da den kom hit tidlig på 1600-tallet. Krittpipene ble laget av finkornet leire i England og Nederland og eksportert i store mengder til Skandinavia. De kunne være opp til én meter lange og hadde en brukstid på tre til fem år. Det fantes til og med engangspiper med innstappet tobakk klar til tenning.
Mange av pipene som ble funnet på Bygdøy har et stempel på knasten under pipehodet som viser til produsenten. Motivene omfatter blant andre en vannbærende kvinne, en vindmølle, arbeidsfolk eller en franskinspirert lilje. Funn av slike krittpiper er dermed velegnet til tidfesting. Norge fikk sin første krittpipefabrikk i 1759.
- Krittpiper var også noe tapre soldater kunne bli belønnet med, og disse var gjerne av bedre kvalitet enn dem vi har funnet på kongsgården, fortsetter Karlberg.
Bygd i hui og hast
Kongsgårdens hovedbygning er ved siden av Ladegården blant de få gjenværende 1700-tallshusene i Oslo. Den ble bygd i hui og hast av grev Christian Rantzau i forbindelse med kong Kristian 6.s og dronning Sophie Magdalenes besøk i juni 1733.
- Stattholderen hadde hatt det så travelt med å bygge at tømmeret ikke hadde rukket å tørke ordentlig. Det dukket opp råteskader allerede etter 5-6 år og har vært et problem siden. Vi har også påvist dårlig murverk i grunnmuren, forteller Simonsen.
- Et artig funn vi gjorde var en sammenkrøllet og svidd avis fra Hamburg datert den 20. september 1849. På førstesiden kan vi lese om de nye grensedragningene i Europa etter den tredje franske revolusjon i 1848. Kan det ha vært kong Oscar 1. som oppdaterte seg på europeisk politikk og siden forsøkte å bruke avisen til å fyre opp i peisen, men uten at den tok fyr? spør Karlberg.
Spesiell utgraving
- Det har vært en spesiell utgraving for oss på flere måter, ikke minst fordi funnene strekker seg over et så langt tidsrom. Det er også spesielt at vi har fått grave i kulturlag inne i et hus på et sted som har en slik sentral rolle i nasjonens historie, sier Simonsen.
En del av gjenstandene vil etter hvert kunne beskues enten på kongsgården eller i Kulturhistorisk museum. Interesserte forskere har allerede nå tilgang til gjenstandene.
- Det ligger et stort forskningspotensiale i de 2600 gjenstandsfunnene. De vil blant annet kunne være interessante å sammenlikne med funn som er blitt gjort under utgravinger i Gamlebyen, Revierstredet og Kontraskjæret ved Akershus festning, og dessuten med undersøkelser foretatt i andre byer i Norge, avslutter hun.
Logg inn for å kommentere