Nordisk-kinesisk møteplass i Shanghai

- Det nordiske senteret ble opprettet for å være en møteplass for nordiske og kinesiske studenter og forskere, forteller programkoordinator Gry-Irene Skorstad. Vi møter henne i senterets lokaler på Fudan University i Shanghai. Til stede er også Skorstads forgjenger Maria Henoch, som overlapper sin etterfølger i noen uker før hun tar fatt på nye arbeidsoppgaver.

- Senterets oppgave er å bidra til å etablere kontakt og samarbeid mellom nordiske og kinesiske enheter og forskere. Vi koordinerer og administrerer aktiviteter og prosjekter, men står ikke for det akademiske innholdet, sier Skorstad og presiserer at de fleste aktivitetene arrangeres i samarbeid med én nordisk og én kinesisk enhet.

Hun forteller at en typisk arbeidsdag er svært variert: Det arrangeres stadig kurs, seminarer, gjesteforelesninger og konferanser, og mye tid går med til å administrere og planlegge aktiviteter.
- Ofte får vi henvendelser fra nordiske forskere som ønsker å komme i kontakt med kinesiske forskere innenfor det samme forskningsfeltet. Senteret fungerer i tillegg som et ressurssenter for nordiske studenter og forskere, og det kommer som regel mange mennesker innom i løpet av en dag, sier hun.

Sommerkurs for nordiske studenter

Blant dem som dukker opp mens Uniforum er til stede, er Matti Nojonen fra Handelshøgskolen i Helsingfors og Sissel Thune Hammerstrøm fra BI i Oslo.

Nojonen er en av foreleserne på sommerkurset Introduction to modern China, som er et tilbud til nordiske studenter. Han forteller at kurset varer i tre uker, og studentene kan velge mellom to retninger: Chinese Culture and Society eller Chinese Politics and Economy. De siste årene har Nojonen hatt ansvaret for undervisningen i kinesisk politikk og økonomi, mens professor Harald Böckman fra Universitetet i Oslo har undervist i kultur- og samfunnsdelen.

- Sommerkurset var mitt første møte med Kina, og det ble em inspirasjonskilde til å gå i gang med studier i kinesisk, forteller Skorstad.

Nojonen er på en snarvisitt i Shanghai. Sissel Hammerstrøm er derimot fast stasjonert ved Fudan University som prosjektkoordinator for masterprogrammet Management in Change, som arrangeres av BI i samarbeid med School of Management ved Fudan University.

- Vi opplever at det er stor interesse for Norden blant kineserne, og vi ser en økning i antall kinesiske studenter som vil til universiteter i Norden, sier Maria Henoch, som synes kinesere vet overraskende mye om Norden.
- Den nordiske velferdsmodellen er velkjent, og både H. C. Andersen og Ibsen er kjente størrelser i Kina, sier hun. Hun forteller at senteret arrangerer et kurs i skandinavisk litteratur og drama i samarbeid med Fudan Department of Foreign Language and Litterature. Kurset har femti registrerte studenter, men mange flere deltar på forelesningene.

Samarbeid med Universitetet i Oslo

Maria Henoch trekker fram samarbeidet mellom Økonomisk institutt ved UiO og Population research institute i Fudan som et annet eksempel på godt samarbeid. De to instituttene har inngått en avtale som omfatter både forskningssamarbeid og studentutveksling. Avtalen innebærer blant annet at fire studenter fra Fudan University hvert år får stipend til å ta en toårig master i miljø- og utviklingsøkonomi i Oslo. Koordinator for samarbeidet ved UiO er professor Olav Bjerkholt.

I tillegg til en nordisk koordinator, har senteret flere kinesiske studentmedarbeidere. Den ene av dem, Lucy Luyi, forteller at hun kom i kontakt med senteret gjennom et masterkurs i kinesisk politikk for nordiske og kinesiske studenter. Kurset arrangeres av Fudans School of International Relations i samarbeid med Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Luyi har også et studieopphold i Bergen bak seg.
- Jeg arbeider med en ph.d.-avhandling om sosialpolitikk i Norge og Kina og reiste til Bergen for å lære mer om norsk politikk. De to masterkursene jeg fulgte i Bergen var godt administrert, og jeg opplevde at norske universitetslærere tar større ansvar og deler mer av sin tid med studentene enn de kinesiske, sier hun og påpeker at det norske systemet er mindre hierarkisk. Relasjonene mellom lærere og studenter er mer uformelle, og norske studenter kan stille spørsmål så ofte de vil.

Lucy, som også er undervisningsassistent for en av foreleserne ved School of International Relations, forteller at hun arbeider med å etablere studiegrupper etter norsk seminarmodell.
- Norske studenter er mer kritiske og mer selvstendige enn de kinesiske og flinkere til å samarbeide og jobbe i grupper. Kinesiske studenter jobber hardt, men norske studenter jobber mer effektivt, hevder hun.
Litt kritisk er hun likevel til norske studenter:
- De vet ikke hvor godt de har det. De får studielån og stipend, men vil ha mer penger slik at de kan bo i leilighet i sentrum i stedet for på studentby. Jeg synes de burde klage litt mindre, og tenke litt mer på hva som er godt for landet, sier hun.

Store kulturforskjeller
En som ikke klager, er den norske språkstudenten Kristoffer Johnsen. Alle som studerer kinesisk ved Universitetet i Oslo, må ta et semester i Shanghai som en del av andreåret i kinesisk språk, og Johnsen er en av dem. Vi blir med ham for å spise lunsj på en restaurant rett utenfor campus.

- Jeg spiser nesten alle måltider ute, for det er billigere enn å lage mat selv. Her får du en stor middag til ca. fire kroner, sier han og opplyser at det meste er billig i Shanghai. Sammen med to andre norske språkstudenter leier han en stor, fin leilighet med stue, tre soverom, kjøkken og to bad. Til sammen betaler han og de to jentene han bor sammen med litt over fire tusen kroner i måneden pluss strøm, vann og gass.

- Men du må passe på så du ikke blir lurt, legger han til og forteller at dette er den andre leiligheten han bor i.
- Første gang signerte vi kontrakt for ett år, til tross for at vi hadde gitt uttrykkelig beskjed om at vi trengte leiligheten kun ett semester. For å slippe ut av kontrakten måtte vi betale to måneders husleie pluss litt ekstra, forteller han.

- Legg merke til de små grønne skiltene rundt omkring hvor det står "snakk mandarin" eller "ikke spytt på gaten". De er et ledd i kampanjer fra myndighetene, bemerker han på vei til restauranten.
- Som nordmann opplever du virkelig kulturforskjeller av dimensjoner, mener han og forteller at på noen områder er kineserne svært direkte og på andre områder ganske tilbakeholdne.
- Jeg opplever for eksempel at kinesere spør hva foreldrene mine tjener, men spør jeg en kineser om han har kjæreste, blir han gjerne svært unnvikende og begynner å fnise. I Kina blir man først venner og så gode venner, og så gifter man seg, sier han.

Kristoffer Johnsen forteller at i alt 22 studenter fra Universitetet i Oslo følger språkkurset ved Fudan-universitetet i høst. Alle lærerne på kurset er kinesiske, og all undervisning foregår på kinesisk.
- Nå skal vi diskutere ulike filosofiske retninger i Kina, og da gjelder det å følge med, sier han.

Kristoffer Johnsen gir uttrykk for å være svært fornøyd med oppholdet så langt.
- Det er noe helt annet å lære kinesisk i Kina enn i Norge, og Shanghai er en spennende by med mye å utforske. Jeg trives kjempegodt, sier han.