Arkeologisk sporjakt ved veis ende

Siden 1997 har arkeologer og studenter fra Universitetet i Oslo lett etter arkeologiske spor på Moer i Ås. Arbeidet har gitt resultater. - Til sammen vil funnene gi oss verdifull kunnskap om utviklingen av gården i jernalderen, mener prosjektleder Margrete Figenschou Simonsen .

STEINSKODD: Prosjektansvarlig Margrete Figenschou Simonsen og feltleder Vibeke Vandrup Martens viser fram et stolpehull som er forsterket med steiner i bunnen.
Foto: Grethe Tidemann

På et jorde like sør for Ås jernbanestasjon er arkeologer og studenter fra Universitetet i Oslo i ferd med å avslutte sesongens utgravninger. En liten Cessna kretser i lav høyde over jordet.

- Et flyfoto gir en god oversikt over feltet og husenes plassering. forklarer prosjektleder Margrete Figenschou Simonsen, som har tatt turen fra Kulturhistorisk museum. Husene hun sikter til er stolpehull i bakken, som er synlige fra luften fordi de er markert med røde og blå plasttallerkener.

Hun forteller at det dreier seg om et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt. Da gårdsområdet ble foreslått regulert til byggeområde på slutten av 1990-tallet, foretok arkeologer søk med maskin, og funnene de gjorde indikerte at det kunne være spor etter en bosetning fra jernalderen i åkeren. Ifølge kulturminneloven er fornminner eldre enn år 1537 fredet, og tiltakshaver har plikt til å dekke utgifter til utgravninger før en eventuell utbygging. Dette er bakgrunnen for utgravningsprosjektet på Moer.

Østlandets mest utgravde gårdsområde

- De første utgravningene tok til i 1997. Fem felter med til sammen ca. 47 400 kvm åkerjord er gravd ut i forbindelse med utbyggingen. Det gjør Moer til det mest undersøkte gårdsområdet på Østlandet, opplyser prosjektlederen.

På utgravningsfeltet møter vi også feltleder Vibeke Vandrup Martens, som forteller at det i år er blitt gravd ut 13 tusen kvadratmeter jord. Hun viser vei bort til en liten steinhaug.
- Slike rydningsrøyser er typiske spor etter jordbruk, sier hun.

- En positiv ting med rydningsrøyser er at de virker som en forsegling på pollenet under. Pollenprøvene kan fortelle hva slags planter de har dyrket og hvilken vegetasjon som vokste i området, skyter Figenschou Simonsen inn og legger til at eventuelle kullrester i røysene kan hjelpe arkeologene med å datere røysene.


Forhistorisk engangsgrill
En rekke halvmåneformede groper med stein i bunnen, vekker vår interesse. Vandrup Martens opplyser at dette er kokegroper. Trolig ble de mest brukt ved særskilte anledninger og seremonier, mens man til daglig brukte ildstedene i husene.

- Man fyrte opp et bål i bunnen og la steiner oppå bålet. På steinene plasserte man maten som var pakket inn i blader eller leire. Så dekket man det hele godt til med gresstorv, slik at gropen ble som en stekeovn, forklarer hun og forteller at dette er en vanlig måte å lage mat på når arkeologer har grillfest.
- Et lammelår tar ca én og en halv time, og kjøttet blir utrolig saftig og godt, hevder hun.

Barnearbeid

Vi beveger oss videre til et av husene på feltet. Røde plasttallerkener viser hvor stolpene som har båret taket har stått.
- Dette tror vi har vært en lagerbygning, et verksted eller en annen driftsbygning fra eldre jernalder, det vil si fra perioden mellom Kristi fødsel og år 600, opplyser Vibeke Vandrup Martens og beskriver huset som et firestolpers hus.


Noen meter unna er stolpehullene etter et enda større hus gravd fram. Her er plasttallerkenene både røde og blå. Vandrup Martens forklarer at det dreier seg om et treskipet langhus, og at de blå tallerkenene viser hullene etter veggstolpene.
- Her har vi hele trettifire sikre veggstolper, åtte takbærende stolper og to inngangsstolper, opplyser hun og beskriver huset som middels stort, ca tjue meter langt og åtte meter bredt. Hun anslår takhøyden midt under skråtaket til rundt tre og en halv meter og takhøyden langs veggene til ca én meter.
- Kanskje hadde huset et loft som ble benyttet som låve eller forrådskammer, spekulerer hun og forteller at veggene hadde et flettverk av vidje mellom veggstolpene. Utenpå vidjen festet man leire både på utsiden og på innsiden.

- Leiren fester seg best om man kaster den på veggen. På grunn av den lave takhøyden inne ved veggene, tenker vi oss at det var barn som fikk oppgaven med å kle veggene med leire, sier hun.
- Det er en fornøyelse å finne så godt bevarte hus, utbryter hun.

Flaks

- Det normale er at vi finner et virvar av stolpehull, uten å klare å skille ut entydige hus. Det er virkelig flaks at vi fant dette huset, for området rundt er blitt bakkeplanert, og bakkeplanering ødelegger alle arkeologiske spor, supplerer Figenschou Simonsen og legger til:
- Nå skal vi ta fosfatprøver for å undersøke om vi kan funksjonsbestemme huset. Ved hjelp av slike prøver kan vi for eksempel finne ut hvilken del av huset som har vært brukt som fjøs og hvilken til matlaging. I tillegg til fosfatprøver tar vi også en prøve som måler tjuetre andre stoffer og jordprøver som blir analysert for makrofossiler, frø, korn og liknende. Finner vi mye gressfrø i en del av huset og korn i en annen, kan dette også hjelpe oss til å funksjonsbestemme huset.

De to forteller at til sammen fire hus er gravd ut i år. En av prosjektets
problemstillinger er hvorvidt det dreier seg om samtidige gårder på Moer i jernalderen, eller om gårdene er fra ulike tidsepoker.
- Det er mulig at de tre gårdstunene vi har funnet på Nordre og Søndre Moer er relativt samtidige, men dette får vi ikke et endelig svar på før vi har analysert flere prøver og studert alle utgravningsresultatene under ett, sier Vandrup Martens.


Rike funn
Rundt omkring på bakken er lapper med nummer festet med spiker. De to arkeologene forklarer at lappene indikerer anleggsspor og funn.
- Vi har funnet store mengder keramikk. At vi har funnet såpass mye, kan tyde på at det er blitt produsert keramikk i dette området, sier Figenschou Simonsen. Hun forteller at i ei av kokegropene synes skårene fra en og samme krukke bevart. Kanskje vil de bli satt sammen til en hel krukke.

Uniforum besøkte utgravningsfeltet i september. Da var det bare en uke igjen av utgravningsperioden, men spenningen er fortsatt på topp.
- Ett mulig hus og noe vi tror kan være en grav, gjenstår å grave ut, forteller Vandrup Martens.

Det blir i så fall ikke første gang arkeologer finner en grav i området. De to forteller om utgravninger av elleve gravhauger på nabogården Dyster i forbindelse med byggingen av Østfoldbanen.

Tenåringsgrav

Også på Moer har arkeologene funnet en grav.
- I 1997 undersøkte Kulturhistorisk museum en grav fra 300-tallet på Nordre Moer, som viste seg å være spesielt rikholdig. Her ble det blant annet funnet en fingerring og en draktspenne av sølv og et kjede av gullfolierte perler, glass- og ravperler. I graven ble det også funnet en håndtein med garnrester og et fint dekorert spinnehjul av bly i tillegg til skår av en rekke vakkert dekorerte leirkar, forteller Vibeke Vandrup Martens. Hun opplyser at funn av en tann avslørte at graven hadde tilhørt en jente i tenårene.

- Dette er den siste sesongen med utgravning på Moer. Hva skjer nå?

- Når anleggsarbeidet tar til, vil alle de arkeologiske sporene etter hus og matlaging i jernalderen bli slettet, sier Margrete Figenschou Simonsen og innrømmer at det er litt vemodig.
- Men på den andre siden har utgravningene gitt mange interessante og viktige resultater, og det er nok å gripe fatt i for forskerne, legger hun til.

- Siden 1997 er seks treskipete langhus og syv-åtte andre hus påvist på Moer. Funnene vil kunne belyse både byggeskikk, hverdagsliv og sosiale sider av samfunnet. Til sammen vil funnene gi oss et godt bilde av et gårdsområde i jernalderen.

Emneord: Arkeologi Av Grethe Tidemann
Publisert 3. okt. 2005 16:01 - Sist endret 10. des. 2008 19:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere