Ønsker et felles nordisk forskningsråd

- Legg ned de nasjonale forskningsrådene, og la alle pengene gå til et felles nordisk forskningsråd, foreslår Bo Samuelsson. Han leder ScanBalt, som er Europas første metanettverk innenfor biomedisinsk forskning og utvikling.

BLOMSTRENDE BIOMEDISIN: Leder for ScanBalt, Bo Samuelsson, vil gjøre Nord-Europa til en blomstrende biomedisinsk region i verden.
Foto: Ola Sæther

- ScanBalt er et nettverk av nettverk, og styrt nedenfra og opp. Uten de lokale nettverkene er ScanBalt ingen ting, uttaler Bo Samuelsson med stort engasjement. Uniforum treffer ham på Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg, hvor han er professor i transfusjonsmedisin og overlege.

Sammen med UiO-kollega Kaare R. Norum var den daværende rektoren ved Göteborgs universitet i 2002 med på å opprette Medcoast Scandinavia, et biomedisinsk nettverk for Göteborg-Oslo-regionen. Det er det eneste tverrnasjonale nettverket i ScanBalt ved siden av Medicon Valley i Østersund-regionen mellom København og Malmö.

Nordeuropeiske nettverk i life sciences

Det finnes i dag tolv slike lokale nettverk i hele ScanBalt-regionen, som i tillegg til de fem nordiske og de tre baltiske landene, omfatter Nordvest-Russland, Polen og Nord-Tyskland. Nettverkene er arenaer hvor folk fra forskningsmiljøene på universiteter og høyskoler, fylkeskommunale myndigheter og næringslivet kan komme sammen og diskutere mulige prosjekter hovedsakelig innenfor biomedisin, men også marinøkologi, agrokultur og ernæringsforskning inngår. Samlebetegnelsen er life sciences (livsvitenskaper).

- Ingen av disse nettverkene er store nok hver for seg til å hevde seg globalt. Vi er ikke så mange her i nord. Mens europeerne i 1950 utgjorde 25 prosent av verdens befolkning, vil andelen ventelig synke til 7 prosent i 2050. Sveriges befolkning vil utgjøre én promille. Vi er derfor avhengige av å oppnå en kritisk masse for å bli synlige i verden, noe som kun kan skje gjennom å samarbeide regionalt, sier Samuelsson.

Gammel samarbeidskultur i Norden

- I Norden har vi en gammel kultur for å samarbeide, ikke minst mellom Norge og Sverige, som vi kan dra nytte av i ScanBalt.

- Når man reiser rundt i de baltiske landene og i Nordvest-Russland, kan man finne nisjer med kompetanse som er verdensledende, men som har vanskelig for å utvikle seg videre fordi de er så isolerte. Jeg er overbevist om at hvis vi kan kople sammen disse nisjene, så vil det være til fordel for alle, og jeg ser kun fordeler her. Mitt håp er at om ti år skal samarbeidsstrukturen og clustringen, eller nettverksbyggingen, av kunnskap og kompetanse få biomedisin og life sciences til å blomstre i hele Nord-Europa og gjøre regionen synlig også globalt, fortsetter han.

- Kan politikerne gjøre noe for å bidra til denne visjonen?

- Ja, det skulle jeg mene. Særlig når det gjelder å skape ressurser som kan søkes og fordeles i prosjekter som går på tvers av landegrensene. Det er ikke så lett i dag. Visst kan man søke om penger hos de lokale forskningsrådene i Sverige eller Norge, men dette bør samordnes på en mye bedre måte. Forskningsrådene i Norden har ikke vært særlig interessert i ScanBalt-samarbeidet så langt.

Prosjektene til ScanBalt er tverrnasjonale og får stort sett sine penger fra Nordic Innovation Centre og NordForsk under Nordisk råd og fra EUs rammeprogram og Interreg-program, til nå i underkant av 3 millioner euro.

- Men det trengs mye mer om det skal bli fart på det regionale samarbeidet. Særlig viktig er det å styrke infrastrukturen i regionen. Dessuten er ingen av de nordiske landene store nok til å greie å få til en bra fordeling av pengene til forskning. Etter mitt syn ville det ha vært best om de nasjonale forskningsrådene ble lagt ned, og alle pengene gikk til et felles nordisk forskningsråd, sier Samuelsson litt provoserende - og uten å blunke.

Kartlegging av kompetanse

ScanBalt Campus er et nystartet prosjekt hvor man forsøker å kartlegge den kunnskap og kompetanse som finnes i regionen innenfor biomedisin/life sciences.

- Intet universitet i Europa er stort nok til å kunne dekke all den kompetansen som trengs innen dette feltet, sier Samuelsson. Han tror at den kan økes både gjennom å "clustre" universitetene og invitere næringslivets akademikere til å komme til universitetene og undervise studentene.

- Hittil i prosjektet har vi bare møtt entusiasme både fra universitetsrektorer, myndigheter og næringsliv. Å selge sin kompetanse innen life sciences, kan bli en viktig inntektskilde for mange universiteter. For eksempel har delstatsregjeringen i Mecklenburg-Vorpommern allerede henvendt seg til ScanBalt med et ønske om å videreutdanne sin befolkning, og er villig til å betale for dette, forteller Samuelsson. Han understreker også viktigheten av personlige møter. Annenhver uke drar han til ScanBalts hovedkontor i København for å møte folk som vil delta i nettverksbyggingen.

3.-4. november i år arrangerer ScanBalt i samarbeid med Medcoast det fjerde ScanBalt Forum, som finner sted på Rikshospitalet i Oslo. Her skal erfaringene fra drøyt tre år med nettverkssamarbeid i ScanBalt-regionen gjennomgås.

Emneord: Medisin, Göteborg, Forskning, Internasjonalisering Av Lars Hoff
Publisert 30. sep. 2005 15:13 - Sist endret 10. des. 2008 15:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere