Rektorkandidatene prioriterer ulike nybygg

Får rektorkandidatene anledning til å velge mellom nytt Kulturhistorisk museum på Sørenga, nytt veksthus på Tøyen eller nytt bygg for Life Sciences i Gaustadbekkdalen, vil Fanny Duckert prioritere bygging av et nytt veksthus på Tøyen, mens Geir Ellingsrud og Stein A. Evensen holder en knapp på et bygg for Life Sciences i Gaustadbekkdalen. Kristian Gundersen vil støtte det prosjektet som har størst sjanse til å få statlig støtte. Lars Walløe mener derimot at den som kan svare konkret på et slikt spørsmål ikke egner seg til å bli rektor.

REKTORKANDIDATENE 2005: F.v. Fanny Duckert, Lars Walløe, Stein A. Evensen, Kristian Gundersen og Geir Ellingsrud.
Foto: Ola Sæther

Dette er noe av det som skiller rektorkandidatene. Det viser en spørrerunde som Uniforum har utført en måned før rektorvalget 29. september.

Uniforum stilte kandidatene følgende spørsmål:

1. Kvalitetsreformen ble vedtatt av et enstemmig storting våren 2001. Hvordan synes du at den har fungert ved UiO?

2. Dersom UiO får mindre penger av Stortinget i framtiden vil det bli nødvendig med store endringer. Hvilke fag vil du da legge ned og hvilke fag vil du prioritere?

3. Hvordan kan du fornye UiO?

4. Er det for mange teknisk/administrativt tilsatte ved UiO?

5. Fins det grupper som har for mye makt ved universitetet?

6. Kulturhistorisk museum på Sørenga, nytt veksthus på Tøyen og Life Sciences i Gaustadbekkdalen er tre bygg som UiO gjerne vil ha realisert så fort som mulig. Dersom du fikk prioritere mellom disse bygningene, hvilken ville du ha plassert på førsteplass?

7. Hvordan skiller du deg ut i forhold til de andre rektorkandidatene?

Fanny Duckert

1. Kvalitetsreformen har bidratt til å sette studentene i fokus og har gitt et viktig løft for undervisningen. Må nå gjennomgås for nødvendige justeringer og reduksjon av unødig byråkratisering.

2. I stedet for prematurt å sette enkelte fag opp mot hverandre, vil slike prioriteringer måtte gjennomføres i en forpliktende dialog mellom universitetsledelsen og de ulike fagmiljøene på fakultets- og instituttplan.

3. Utad: Bred mobilisering av universitetssamfunnet til en mer positiv synliggjøring av UiO og proaktive dialoger med beslutningstakere.
Innad: Større grad av åpne kommunikasjons- og beslutningsprosesser og mer "bottom-up" prosesser. Større grad av økonomisk forutsigbarhet for fagmiljøene.

4. Nei, de teknisk/administrative er en uunnværlig ressurs for at UiO skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. Men vi har for mange byråkratiske rutiner som sluker ressurser som ellers kunne vært brukt på en mer relevant måte til kjerneoppgavene.

5. Formelt sett, nei. Problemet er den uformelle, usynlige makten som utspilles i bakrommene og korridorene. Kan bare forebygges gjennom mer synlige og ansvarlige kommunikasjons- og beslutningsprosesser.

6. I dagens situasjon: Veksthuset på Tøyen. Må snarest følges opp med en debatt om universitetsmuseenes rolle og oppgaver på UiO.

7. Er kvinne (ikke mann i skjørt). Har en dialogorientert ledelsesform og vet hvordan mobilisere ressurser hos medarbeidere. Vet hva som preger produktive arbeidsmiljøer og har demonstrert hvordan slike kan skapes i praksis.

Geir Ellingsrud

1. Det viktigste spørsmålet er om den har hevet den faglige kvaliteten, noe som ikke kan vurderes før etter en tid. Reformen stiller store krav til personalet, med nye oppgaver uten tidskompensasjon. Den har hittil medført økt tidsbruk på undervisnings- og evalueringsoppgaver og mindre tid til forskning, faglig fragmentering, mindre valgfrihet og drar med seg et voksende byråkrati.

2. En eventuell slik prosess må baseres på langsiktige, fagpolitiske vurderinger som sterkt involverer universitetets egne forskere. Jeg vil nok gi et lite fortrinn til kjernevirksomhet og grunnleggende fag, og vi har et nasjonalt ansvar for faglig bredde. Vi kan ikke la tilfeldige popularitetsstrømninger i samfunnet avgjøre vår vitenskapelige utvikling.

3. En fornyelse henger sammen med en "kulturfornyelse" der den enkelte forsker/lærer/student sikres mest mulig faglig frihet og innflytelse på egen arbeidssituasjon. Budsjettrutinene må gi grunnenhetene stabile betingelser, så de kan følge sine strategier og kan utføre sine oppgaver. Vi må få i stand en god og gjennomtenkt personalpolitikk.

4. Enkelte steder kanskje, andre steder er det for få. Mange forskere er avhengige av teknikere. Både for forskning og undervisning er vi avhengige av en god administrasjon, og det utføres en lang rekke oppgaver som de fleste først ville merke om de ikke blir gjort. Det er mer et spørsmål om vi er for byråkratiske og om det gjøres unødvendige oppgaver, enn om antall personer.

5. Det måtte være ansatte instituttbestyrere på institutter uten styre. Enhetlig ledelse har gitt lederne vesentlig mer makt enn tidligere, men der de er valgt og har et styre å forholde seg til, er det passabelt. Maktforholdet mellom leder og styre har nok beveget seg for langt i leders favør.

6. Det er vanskelig å velge mellom tre goder, men jeg ville nok sette Life Sciences en hårsbredd foran de to andre. Det vil trolig være viktigst for vår langsiktige forsknings- og undervisningsutvikling, men veksthuset på Tøyen har stått på venteliste i mange år, så Tøyen fortjener det virkelig. Et museum på Sørenga er viktig for norsk kultur og ville være en stor oppmuntring for et godt fagmiljø.

7. Jeg har i flere år arbeidet for en faglig sterk og demokratisk styringsstruktur gjennom Vox Academica. Jeg har vært med på å opprette et SFF. I min tid i Forskerforbundet arbeidet jeg, i tillegg til mitt aktive og vedvarende engasjement i universitets- og forskningpolitikk, for de ansattes arbeidsforhold og faglige interesser. Mitt rektorat representerer sterkere enn de andre allmennfakultetene Mat./nat. og HF som er kjernefakultetene ved ethvert virkelig universitet. Jeg har samarbeidsevner og lytter til grunnmiljøene.

Stein A. Evensen

1. Det tar tid å få en så gjennomgripende og nødvendig reform til å fungere godt. Reformen synes allerede å virke rimelig bra for studentene, men en del må gå seg til i forhold til arbeidssituasjonen for de ansatte. Flere steder er aktivitetsnivået på undervisning nå for høyt og går ut over forskningen.

2. Slike vurderinger må gjennom en skikkelig prosess. Det er umulig å peke på enkeltfag nå. Dels må det sees i sammenheng med muligheten for nasjonal deling av fag. Dels må det sees i forhold til studenttilstrømming, en analyse av arbeidslivets behov fremover og forskningsaktivitet på faget. Den store naturlige avgangen av ansatte de neste årene vil gjøre det mulig å ta grep.

3. Jobbe steinhardt mot politikere og mediene for å bedre forståelsen for forskningens egenverdi og markere UiO bedre som samfunnsinstitusjon. Vi er gode på å lage arbeidsteam som folk finner seg til rette i og som er preget av samhold og lojalitet. Etablering av nye fag er en overlevelsesstrategi i en globalisert verden. Kvinnelige ledertalenter må frem.

4. Med den sterke økningen av studenter er UiO helt avhengig av god teknisk/administrativ støtte, og en god arbeidsfordeling mellom disse og de vitenskapelige. Det vil sannsynligvis være mulig å effektivisere en del arbeidsoppgaver når kvalitetsreformen faller på plass. Disse ressursene kan brukes til å støtte opp under forskning.

5. Uformelle nettverk med for stor makt finnes her som alle steder. Personer med makt skal stå til ansvar. Personalpolitikken er viktig for å hindre maktmisbruk. Er det behov for en maktutredning innen akademia?

6. Spørsmålet kan ikke besvares tabloid. Trine Syvertsen er styreleder ved KHM og svært opptatt av museumssaken. Jeg har arbeidet med medisinsk-historisk museum i mange år. Men skal UiO hevde seg i internasjonal konkurranse, må vi ha et tidsmessig Life-Science bygg.

7. Vi er klare på at mange av reformene på universitetet har vært nødvendige, og mener UiO må gjøre klare prioriteringer om vi skal bli et sterkere forskningsuniversitet. Vi er dessuten mer opptatte av å gjøre UiO til en tydeligere samfunnsaktør og mer bevisste på betydningen av å holde universitetet sammen på tvers av fag- og fakultetsgrenser.

Kristian Gundersen

1. Vi gjennomførte det vi ble bedt om, endog med entusiasme, på tross av at det tankemessige grunnlaget for reformen var økt gjennomstrømning, ikke kvalitet. Reformens intensjon om økt student/lærerkontakt er positiv, men jeg vil gjøre noe med problemene som er oppstått, for eksempel:lærere som ikke rekker å forske, ufriheten for selvstendige studenter, enesensur, karakterskalaen, mer papirmølle, kvalitetstruende budsjettinsentiver osv.

2. I tøffe valgsituasjoner vil jeg satse på de miljøene som holder høyest kvalitet vurdert etter internasjonalt anerkjente, men faginterne kriterier. UiOs viktigste samfunnsoppdrag er faglig kvalitet.

3. Fornyelsen ved et universitet er først og fremst faglig og skjer i fagmiljøene. Jeg vil fornye ledelsesprinsippene, til det som i USA kalles "academic leadership", noe helt annet enn administrasjonsstyrt "ledelse". Det blir sterkere fokus på kvalitet, mindre på tematisk styring, desentralisering av makt og ressurser til fagmiljøene, bedre ansettelsesprosedyrer, en mer differensiert håndtering av ulike fag (ikke pene organisasjonskart), fokus på forskning som karrierevei, som vil gi mer forutsigbarhet for stipendiatgruppen.

4. I laboratoriefag er teknisk ansatte en integrert del av primærvirksomheten. Av administrativt ansatte er det relativt flere enn ved andre norske og nordiske universiteter. Hovedproblemet er imidlertid hva "byråkratene" må bruke tiden på, mange av dem er overarbeidet. Økningen i administrative stillinger har heller ikke avlastet de vitenskapelig ansatte, og kvalitetsreformen er en potensiell byråkratibombe.

5. Ja. Vi er i ferd med å avskaffe universitetsdemokratiet og har fått ledere med et for svakt demokratisk korrektiv. Særlig tydelig er dette nå på HF og MED. De universiteter som klarer å sikre den faglige friheten, er de som kommer til å klare seg best i framtiden.

6. Det kan ikke besvares så enkelt. Forslagene er på helt ulike stadier i planleggingen, har ulik økonomisk størrelse og helt ulik profil i sin samfunnsappell. Her må nok rektor være litt opportunist og støtte det tiltaket som til enhver tid har størst sjanse til å åpne den statlige eller de private pengepunger.

7. Jeg er tydeligere. Noen synes jeg er for "tydelig", men en rektor som har vilje og evne til å artikulere akademiske grunnverdier, er det UiO trenger akkurat nå. Jeg har lang erfaring fra generell forsknings og utdanningspolitikk. Dessuten er jeg klart yngst og har to flotte med-rektorer.

Lars Walløe

1. For studentene har den i hovedsak fungert bra, bortsett fra noen problemer for studenter som hadde begynt etter gammel ordning. Et kritisk punkt har vært sensorordningen. For lærerne har det vært problemer med organisering av undervisningstiden som kan og må rettes.

2. Hvis alle universitetene får mindre penger, vil universitetene måtte samordne undervisnings- og forskningstilbudene og bli enige om hvilke fag som skulle legges ned hvor.

3. UiO er under kontinuerlig fornying. Prosessen har særlig vært intens de siste årene. Nå er det tid for konsolidering og økt satsing på god forskning, både grunnforskning og anvendt forskning.

4. Nei

5. Nei

6. Et så viktig spørsmål kan ikke besvares uten at man har lest alle dokumentene i saken og selv har snakket med de personene som er berørt. En rektorkandidat som gir et konkret svar på dette spørsmålet på det grunnlaget vi alle har nå, er ikke egnet til å bli rektor.

7. Jeg har betydelig større ledererfaring nasjonalt og internasjonalt, har stor forsknings- og undervisningserfaring fra forskjellige fakulteter og fag ved UiO, og har vesentlig større erfaring fra samvirke med offentlige myndigheter.

Emneord: Rektorvalet 2005 Av Martin Toft
Publisert 25. aug. 2005 10:35 - Sist endret 10. des. 2008 15:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere