- Vi vil stoppe avdemokratiseringen

- Vi kan få et byråkratisk ledervelde ved UiO: De som sitter på toppen vil være folk med små doktorgrader og store lederkurs - og ikke omvendt. Det vil vi bekjempe, erklærer biologiprofessor og rektorkandidat Kristian Gundersen. Med seg i kampen har han professor i samfunnsmedisin, Johanne Sundby og professor i fagdidaktikk, Doris Jorde.

SELVSTYRE: - Det må være opp til universitetssamfunnet selv å avgjøre hva som skal endres og hva som skal bevares, understreker Kristian Gundersen, Johanne Sundby og Doris Jorde.
Foto: Ståle Skogstad

- Om jeg blir valgt til ny leder av UiO til høsten, blir jeg den yngste rektoren i universitetets historie. Også mine 'med'-rektorer er relativt unge. Vi representerer en ny generasjon ledere som UiO trenger i de kommende år, sier Kristian Gundersen (46).

Han viser til at ingen av de tre har hatt framtredende lederposisjoner ved UiO tidligere.
- Riktignok sitter jeg i Universitetsstyret, men der er jeg stort sett i opposisjon. Sunde, Jorde og jeg representerer heller ikke det etablerte maktapparatet, selv om Jorde nettopp har tiltrådt som prodekan. Bordet fanger ikke på samme måte for oss som en del av de andre kandidatene, framholder han, og bedyrer at de tre rektorkandidatene er for modernisering og fornyelse av universitetet.

Snudd på hodet

- At vi er kritiske til mange av de siste års reformer, betyr ikke at vi er imot endringer. Men det må være opp til universitetssamfunnet selv å avgjøre hva som skal endres og hva som skal bevares, understreker de tre.

Plattformen de går til valg på, har tittelen: "Ny kurs for UiO: Frihet, fornyelse og faglighet". Spørsmål om demokrati og styring har fått en sentral plass i dokumentet.

- Universiteter er ikke produksjonsbedrifter, men arenaer der kunnskap skapes og læres. Riktignok har universiteter noe til felles med bedrifter, men i dag er bedriftsperspektivet blitt for dominerende. Noen av reformforslagene som er framsatt, innebærer at maktpyramiden snus på hodet: Vi får et ovenfra-og-ned-system - vi går fra et fagstyre til et administrasjonsstyre. Det vil vi kjempe imot. Vi mener at universitetet er å likne med et samfunn og må styres demokratisk av studentene, forskerne og andre ansatte, understreker Gundersen.

Johanne Sundby peker på at en demokratisk beslutningsprosess er tydelig og åpen.
- Vi vil beskytte UiO mot ytterligere avdemokratisering og reversere noe, sier hun, og fortsetter: - Jeg leste en omtale av Mandela nylig i forbindelse med hans besøk i Norge. Det slo meg hvilken tydelig talsmann han er for demokrati i alle vanskelige situasjoner.

- Orwellsk nytale

- At ledere skal være såkalt 'lyttende', mener jeg er orwellsk nytale, framholder Gundersen.
- Om vi mener noe med at grunnplanet skal ha innflytelse, så må det samme grunnplanet ha formell makt. Vi er blitt beskyldt for å ønske det gamle, mannlige professorveldet tilbake. Det gjør vi ikke. Det er de som snakker om "tydeligere" ledelse, som må ta ansvaret for at vi nå står i fare for å få et ledervelde. Dette lederveldet skiller seg fra professorveldet bare ved å mangle den fagligheten som tross alt var positiv. Og de nye lederne er jo stort sett menn, de også.

Han viser til at UiO har flere administrative stillinger enn andre universiteter, men at mange av disse ansatte likevel er overarbeidet.
- UiO er et veldig byråkratisk universitet. Det har skjedd en byråkratisering av lederfunksjoner. Vi ønsker derimot at folk er ledere i kraft av sin faglighet, slik det er i USA. Vi akter å sette ned en gruppe som skal gå igjennom alle rutiner med tanke på å spare studenter og ansattes tid. Flere beslutninger må kunne fattes lokalt og uformelt. Rettssikkerheten sikres gjennom ankemuligheter.

Som hoffnarren

Rektorkandidatene viser til de mange ulike fagkulturene ved UiO og mener at organiseringen av forskning og undervisning derfor bør være ulik innen forskjellige fag.
- Administrative sjablonløsninger egner seg ikke på et universitet. Det er forskjell på å drive forskning innen humaniora og naturfag. Å tenke såkalt helhetlig bærer ofte galt av sted og blir verre med mer sentralstyring.

Gundersen peker på at det instrumentelle perspektivet er forsterket de senere årene.
- Myndighetene ønsker større kontroll med hva forskerne skal forske på og hva og hvordan studentene skal studere. Vi er omgjort til et instrument og er ikke lenger et fristed. Det taper universitetet på, og det taper samfunnet på. For universitetet skulle være som hoffnarren; fortelle kongen sannheten, sier han.

Reformens problem

Kvalitetsreformen er gjennomført, og selv om de tre rektorkandidatene mener at en del av de pedagogiske prinsippene er positive, er de nå opptatt av å kompensere for problemer reformen også har ført med seg.
- Som prorektor for studier, vil jeg nøye gjennomgå effekter av reformen, sier Doris Jorde.
- Et grunnleggende problem med kvalitetsreformen, er at dens ideologiske grunnlag, om man skal være ærlig, jo ikke var å fremme kvalitet, men raskere gjennomstrømning av studenter.

Emneord: Rektorvalet 2005 Av Trine Nickelsen
Publisert 14. juni 2005 13:51 - Sist endret 10. des. 2008 16:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere