Studenter i Christiania

"De første årene 17. mai ble feiret, skjedde det i private tilstelninger. Men når stortingsmenn, studenter, embetsmenn og fremstående borgere tok del i feiringen, fikk festlighetene et offentlig preg som Carl Johan mislikte, og kongen prøvde å holde folk borte fra 17. maifeiring med trusler. Studenter som deltok i feiring ville ikke få embete, embetsmenn ville bli nektet forfremmelse, og andre statsansatte risikerte avskjed.

Vi er på utstillingen Studenter i Christiania 1813 - 1905, hvor et av temaene er studentenes rolle i 17. maifeiringen. En av tekstene handler om det store Torgslaget i 1829, som ble et vendepunkt for feiringen. Militæraksjonen ble oppfattet som et brutalt overgrep, og kongen fant det klokest å la nordmennene feire som de ville.

Klassiske verker og sildetønner
Utstillingen består av tekster, bilder, fotografier og gjenstander. Teksten om Torgslaget forteller at studenten Henrik Wergeland var en av de ivrigste deltakerne. På veggen ved siden av henger et stort bilde av tumultene med humoristiske karikaturer av kongen og politimesteren.

Et av fotografiene på utstillingen er av Mariboegaarden i Kongens gate, hvor Det Kongelige Frederiks Universitet hadde sine første lokaler.
- Toppetasjen i Mariboegaarden var bolig for studentene. Her losjerte blant annet Niels Henrik Abel. Det fortelles om et sammensurium av klassiske verker og sildetønner på hyblene, men slik er det vel på studenthybler den dag i dag, bemerker kunsthistoriker Astrid Oxaal, med et smil.

Hun har hatt hovedansvaret for innholdet og utformingen av utstillingen, som er produsert av Forum for universitetshistorie i samarbeid med Museum for universitets- og vitenskapshistorie.

Stumpefeiden

- Vi har delt inn utstillingen tematisk og delvis kronologisk, opplyser hun og legger til at enkelte personer og noen temaer er viet særlig oppmerksomhet.

Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven har fått en framtredende plass. Teksten forteller at de to unge dikterne skjelte hverandre ut med korte rim, eller "Stumper", i Studentersamfundet tidlig i 1830-årene. Stumpefeiden var del av en kulturell og politisk kamp mellom Patriotene som flokket seg om Wergeland, og en gruppe av studenter og yngre akademikere som ironisk ble kalt Intelligensen, og hvor Welhaven var en av lederne.
"I 1830-årenes splittelse ser man konturene av en kløyving av akademikerne i en venstre- og en høyrefløy som skulle bli særlig markert fra 1870-årene" leser vi.

Klassereisen

En annen av 1800-tallets storheter som har fått en sentral plass på utstillingen, er Arne Garborg. Studentene var langt mer eksklusive på 1800-tallet enn i dag. Astrid Oxaal forteller at i alt nærmere 15 000 studenter ble immatrikulert i Christiania i tidsrommet fra 1813 til 1905.

På en informasjonsplakat står det at de aller fleste var sønner av embetsmenn, av kjøpmenn eller velstående håndverkere i byene, eller av "proprietærer" - jordeiere på landet som ikke regnet seg som vanlige bønder. Universitetet var inngangsporten til en karriere som embetsmann - som prest, jurist eller medisiner. Langt på vei var universitetet et redskap for embetsmannselitens selvrekruttering.

Endringen kom i 1870-årene da en økende andel av studentene kom fra bondefamilier. I romanen Bondestudentar fra 1883 beskriver Arne Garborg bondestudenten Daniel Braut, som kjenner seg underlegen i forhold til embetsmannssønnene.

Den første kvinnelige student

Kvinnenes inntog i akademia er et annet hovedtema på utstillingen. Cecilie Thoresen, den første norske kvinnelige student, ble immatrikulert ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1882. Blant Norges første kvinnelige studenter var også Gunnlaug Lindboe. Henne møter du i et av utstillingens tablåer, sittende på en benk ikledd en blå kjole og den klassiske studentluen.