Læringsmiljøprisen: "Mikrofag" er blitt "makrofag"

Studenttallet er mangedoblet, jentene er på full fart inn, kurstilbudet er utvidet radikalt, og teamarbeid og praktiske øvelser har fått sentral plass. Ikke til å undres over at Mikroeletronikksystemer (MES-gruppen) ved Institutt for informatikk er tildelt Prisen for godt læringsmiljø 2005.

BEST PÅ LÆRINGSMILJØ: - Det faglige og sosiale miljøet er nært og godt, fastslår Yngvar Berg , Lena Garder og Dag T. Wisland .
Foto: Ola Sæther

- Det er veldig lett å vokse opp her, forsikrer Lena Garder. Hun er masterstudent og leder for studentforeningen "MIKRO" og forteller om da hun kom til fagmiljøet for tre år siden:
- Jeg ble tatt kjempegodt imot, og jeg erfarte snart at kommunikasjonen er ganske heftig her. Ikke vet jeg om noe annet sted der studentene kan gå og banke på dørene til de ansatte - nærmest når som helst på døgnet - og få svar på enhver ting de måtte gå og gruble på.

Fagmiljøet har forandret seg kraftig de senere årene: Før levde det en heller ukjent og anonym tilværelse ved instituttet, med ytterst få studenter og knapt en kvinne å se. Nå strømmer studentene til og kvinneboomen er et faktum. Det er opprettet et eget profesjonsstudium i mikroelektronikk, som er blitt svært populært. Arbeid i grupper står sentralt, og fagmiljøet samarbeider med næringslivet, blant annet ved utplassering av studenter i bedrifter.

- Dramatisk endring

Rekrutteringen og læringsmiljøet er endret takket være iherdig og bevist satsing, ikke minst fra professor Yngvar Bergs side, som begynte arbeidet i 1998.
- Vi har hele tiden vært i forkant av Kvalitetsreformen. Arbeidet har tatt tid, og først til høsten vil det siste kurset være på plass. Mikroelektronikk er et utpreget teknologisk fag. Ulikt andre fag ved instituttet, er vi nødt til å ligge flere år i forkant av utviklingen. Teknologien endrer seg dramatisk. Det vi drev med for ti år siden, er helt uinteressant i dag. De kunnskapene og ferdighetene som våre studenter går ut herfra med om fem til sju år, skal være relevante. Det er svært krevende å måtte forholde seg til disse endringene hele tiden, medgir Berg.
Studentene selv har vært viktige premissleverandører for arbeidet med å legge om studiene, både gjennom tradisjonell studentevaluering og som samtalepartnere for lærerne.

Lager egne databrikker

Problembasert læring står sentralt i undervisningen. På nybegynnerkurset får studentene lage morsomme praktiske prosjekter. Ett av de frivillige prosjektene har vært å desarmere en bombe, hvor studentene raskt lærer å analysere en digital krets. Under tidspress må studentene analysere kretsen og klippe av de riktige ledningene slik at bomben ikke går av.

- De praktiske øvelsene illustrerer det teoretiske pensumet og skaper bedre forståelse. Teori og praksis går hånd i hånd. Men det praktiske innslaget i studiet går ikke på bekostning av teorien og den faglige fordypningen, påpeker gruppeleder og førsteamanuensis Dag T. Wisland.

Han viser til at mikroelektronikk er et utpreget eksperimentelt fag.
- De fleste av studentene våre designer, konstruerer og måler på databrikker - micro chips - som de lager selv, og som sendes til utlandet for produksjon.

- At alt ikke er rent teoretisk, tror jeg trekker studenter. Vi sitter ikke bare igjen med bunker av papirer til slutt, men også med et produkt vi kan holde i hånda, legger Garder til.
- Forresten må vi si noe om labben. Vi nærmest bor der! På labben sitter det folk på alle nivåer, også gruppelærerne. Om det er noe vi lurer på, spør vi hverandre. Nå må du likevel ikke framstille oss som totale nerder, selv om det er akkurat det vi er! Det er kjempegodt studentmiljø på labben, og vi simpelthen elsker å være der.

Lærer å bli forskere

Studentene på alle nivåer lærer å jobbe sammen med vitenskapelig ansatte. På høyere nivåer blir studentene også inkludert i forskningsarbeidet.
- Masterstudenter skriver artikler og publiserer og sikres dermed god forskningsforankring. Studenter får også reisestøtte, slik at de kan reise på konferanser i utlandet, framholder Wisland, og legger til at gjesteforskere benyttes flittig og at internasjonalt anerkjente forskere inviteres til fagmiljøet.

Grill og gøy

Studenter og lærere har gått sammen om å skape et godt sosialt miljø. I studentforeningen er både studenter og ansatte med, og hver uke arrangerer den sportslige aktiviteter.
- Vi har et veldig godt sosialt miljø, det tror jeg alle synes. På de ansattes pauserom er det helt naturlig for oss studenter å slå oss ned og åpne matpakka. Hvert år har vi julebord hvor alle er med; studenter, ansatte, tidligere studenter og næringslivskontakter. Og i ettermiddag skal vi forresten ha sommeravslutning med grilling ved Sognsvann, forteller Lena Garder.

Emneord: Universitetets priser, Undervisning, Studentsaker Av Trine Nickelsen
Publisert 14. juni 2005 13:46 - Sist endret 10. des. 2008 15:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere