Fant svigerfaren naken på Zoologisk museum

Naturhistorisk museum åpnet i onsdag 29. juni utstillingen om gamle tøffe UiO-ansatte på eventyrlige ekspedisjoner. Først under åpningen ble det oppdaget hvem som splitter naken stupte kråke på verdens mest ensomme øy.

NAKEN SVIGERFAR: Sandefjord-kvinnen Cecil Christensen oppdaget at bildet av den ukjente nakne mannen i kråkestup på Tristan De Cunha var hennes egen svigerfar, Lars Christensen.
Foto: Yngve Vogt

Latteren runget i taket onsdag 29. juni da Sandefjord-kvinnen Cecil Christensen under åpningen av utstilingen "På jakt etter viten" på Zoologisk museum oppdaget at bildet av den ukjente nakne mannen i kråkestup fra ekspedisjonen på Tristan De Cunha var hennes egen svigerfar, Lars Christensen. Han tok med seg 23 klippehoppepingviner fra den store norske ekspedisjonen og planla å sette dem ut på Røst. Men pingvinene kom aldri lenger enn til Sandefjord.

- Da svigerfar tok vannet ut av bassenget for å rense det, hoppet alle pingvinene i det tomme bassenget. De døde alle sammen, ler hun.

Sjokolade mot fine tenner

Ekspedisjonen fra Tristan De Cunha, verdens mest ensomme øy midt mellom Afrika og LatinAmerika, er en av tolv store norske ekspedisjoner fra Universitetet i Oslo som vises på den nye utstillingen. Øya var bebodd av skipbrudne. De ensomme mennene telegraferte etter kvinner på St. Helena. Etterkommerne ble berømt for den gode tannhelsen.

Forskere fra Universitetet i Oslo ville vite hvorfor og dro mannsterke ned for å undersøke kosthold og tenner. Øybeboerne levde av fugler, fisk og poteter. Intet annet. De hadde ikke sukker. Ingenting kunne ødelegge tennene. Primus motor for utstillingen, Kristine Bjureke, forteller lattermild at en av forskerne trakk en tann av hver av barna i forskningsøyemed og ga dem en plate sjokolade som takk.

Selv om øya ikke hadde penger, hadde de sine egne frimerker. Etter mange måneders leting fant bestyrer Tom Segalstad et pent filatelistisk eksemplar fra SørAfrika. Frimerket er utstilt. Det ble den gang solgt for fire poteter.

Inngangen til utstillingen er bygd i skipsgulv og tauverk fra seilskuter. Alle de forklarende plakatene er laget som seil. Fra høytaleren strømmer havbrus og kraftige dønninger.

Døde av gulfeber

Rett ved inngangen står utstillingen til lederen for Botanisk hage i 1814, Christen Smith. Han dro sporenstreks ut i verden for å skaffe kunnskap og materiale til hagen. Første stopp var London og Kanariøyene. En av klenodiene hans, en palme fra 1815, døde 185 år senere fordi veksthuset var for lite. Drageblodstreet han plantet, døde allerede for hundre år siden. Av nøyaktig samme årsak. Selv døde Christen Smith av gulfeber på Kongoelven bare to år etter at han ble ansatt.

- I London ble han den engelske kongens personlige botaniske rådgiver. Han sa: "Du må mønstre på Kongofloden!" Den ferden overlevde han ikke. Han kom 450 kilometer innover floden. Deler av turen måtte han gå oppover floden til knes i gjørme. Det var giftige slanger. Og et blodslit. Da han døde, ble han senket i floden. Assistenten hans fra Kew Garden i London fikk med samlingene hans. En tredel av dem er nå i Oslo, forteller Petter Bøckmann som for anledningen har sminket seg som Christen Smiths spøkelse og viser frem et jålete dikt som moren til den berømte botanikeren skrev som minne.

Savner kvinnelige eventyrere

På verdenskartene ved inngangen er alle ekspedisjonene plottet inn med prikker. Christen Smith rakk bare to prikker før han døde. Doktorgradsstudent og Aloe-forsker Charlotte Sletten Bjorå har allerede rukket å krydre verdenskartene med åtte ganger så mange markeringer.

- Men hans prikker er langt større enn mine små prikker. For vi har muligheten til å overleve turene. Derfor drar vi på flere, ler Charlotte Sletten Bjorå som savner en bit om den kvinnelige forskeren Hanne Resvoll-Holmsen som for snart hundre år siden tilbrakte flere måneder helt alene på Svalbard uten et eneste våpen. For alle de store oppdagerne på utstillingen er menn. Ingen kvinner er nevnt.

-Hanna Resvoll-Holmsen var en veldig spennende dame. Mange har kalt henne Norges første naturverner. Hun kjempet hardt for å verne Bygdin og Gjende. Det er få som vet om denne damen og botanikeren fra århundreskiftet. En historie som ikke akkurat river i kjendispressen, ler Charlotte Sletten Bjorå.

Eventyr og entusiasme

Direktør Elen Roaldset på Naturhistorisk museum åpnet utstillingen og fortalte at den var en markering for hundreårsjubileet.

Lederen for utadrettet seksjon, Geir Søli, påpekte at ekspedisjonene er det mest spennende naturfagene har.

- Lite er så velegnet til å vekke entusiasme som ekspedisjoner. For mange er ekspedisjoner ensbetydende med eventyr. Og ekspedisjonenes tid er på ingen måte forbi, fortalte Geir Søli.

Hovedtaleren under åpningen, Per Egil Hegge, påpekte at selv leksikonene berømmer hva de store oppdagerne fikk til med de metodene og midlene de hadde til rådighet.

Skuespill av gartneren

Utstillingen kulminerer med et storslagent skuespill i Botanisk hage den aller siste helgen i august. Det blir et vandreskuespill fra veksthuset til fjellhagen som skal handle om historien til Botanisk hage. Stykket, som er skrevet av universitetets gartner Nils Petter Bergersen, vil foregå midt under solnedgangen ved åttetiden på kvelden når belysningen er vakrest ved fjellhagen, forklarer Kristine Bjureke.

Emneord: Botanisk hage, Utstillinger, Museene Av Yngve Vogt
Publisert 30. juni 2005 14:26 - Sist endret 10. des. 2008 14:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere