Lærlinger: - En uutnyttet ressurs på UiO

UiO har trolig landets største ansamling av IT-baserte arbeidsplasser og studieplasser i IT-fag. Det er stor pågang av ungdom som søker læreplass. Likevel har UiO kun to lærlinger i dette faget. - Jeg begriper ikke at dette skal være så vanskelig å få til, sier Liv Finstad , professor og instituttleder.

BARE TO: UiO har kun to lærlinger i IT-fag. Kim Roar Kristiansen (bildet) er den ene. - Hvorfor i all verden har ikke UiO flere? spør Liv Finstad.
Foto: Trine Nickelsen

Da Uniforum avlegger Institutt for kriminologi og rettssosiologi et besøk, sitter lærlingen Kim Roar Kristiansen (19) bøyd over Liv Finstads datamaskin. Han har lærekontrakt i IKT-driftsfag.

- Kim Roar installerer et program som jeg trenger for å kunne lese en doktorgrad fra Sverige, forklarer instituttlederen og smiler.
- Han er til uvurderlig hjelp. Det kan jeg si på vegne av alle her. Han er en utrolig dyktig problemløser og behovstilfredsstiller.

God kontakt

Ved instituttet på St. Olavs plass er det 35-40 mennesker og bortimot 100 maskiner som potensielt trenger brukerstøtte. I tillegg kommer alle studentene. Kristiansen fungerer som "oppsøkende" IT-ekspert:
- Hver dag går jeg runden, stikker hodet inn døra til folk og spør om alt går bra. Da får jeg ofte til svar at: "Å, ja, når du er her, kan du ikke hjelpe meg med dette ..." Det er viktig for meg å vise at jeg er til stede, poengterer han.

Kristiansen har jobbet på instituttet i ett og et halvt år og skal ta fagbrevet til sommeren. Det er mye takket være instituttbestyrerens innsats at Kristiansen fikk lærekontrakt med instituttet.
- Det var en del mikk og makk for å få dette til. Blant annet måtte jeg bruke tid på å overbevise miljøet her om nytten av å ha en lærling hos oss. Jeg forsøkte å få til en ordning slik at Kim Roar kunne ha en dag i uka hos Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT). Men det hadde USIT ikke tid og ressurser til, forteller Finstad.

- Jeg hadde arbeidserfaring fra NOROFF og spurte denne bedriften om de kunne få til en avtale med universitetet. Det gikk i orden, og dermed var det mulig å oppfylle målene i lærerplanen, framholder Kristiansen.
- Ja, det betyr at vi er nødt til å samarbeide med en institusjon i privat sektor for å få dette til, legger Finstad til.

Lite utnyttet

Hun peker på at det er få lærlinger ved UiO.
- Det er merkelig med tanke på hvilken stor arbeidsplass dette er. Universitetet har midler til å opprette læreplasser, men jeg har inntrykk av at denne muligheten i for liten grad blir benyttet. Jeg synes UiO burde føle seg forpliktet til å tilby ungdom denne typen opplæring og arbeidssituasjon, sier Finstad, og legger til at det er snakk om en "pose og sekk-situasjon": unge mennesker får muligheten til opplæring og arbeidserfaring, og UiO nyter godt av deres arbeidsinnsats.

Fagopplæring
- Fagopplæringen er en viktig del av videregående opplæring.
- I Reform 94 går det fram at lærlingene skal gå to år i skole og være to år i en lærebedrift.
- Partene i arbeidslivet har forpliktet seg til å bidra med tilrettelegging av lærlingplasser. UiO fikk den gang tildelt et måltall på 14 plasser som det settes av penger til sentralt for å dekke lærlingenes lønn.
- Lærlingene mottar lønn for produksjonsdelen av arbeidet.
- Fagopplæringen er hjemlet i en egen lov. En enhet må være godkjent som opplæringssted, og det tegnes en lærlingkontrakt. Det er fastsatt en læreplan for hvert fag. Etter endt opplæring skal lærlingene avlegge fagprøve.
Emneord: Lærling Av Trine Nickelsen
Publisert 19. apr. 2005 15:26 - Sist endret 10. des. 2008 15:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere