Christopher Hansteen - den virtuelle vitenskapsmann

- Astronomen, matematikeren og geofysikeren Christopher Hansteen var en av de første professorer ved universitetet i Kristiania. Hans bok Untersuchungen über den Magnetismus der Erde fra 1819 er blitt stående som en klassiker innen geomagnetismen. Her presenterte Hansteen den første matematiske modellen av Jordas magnetfelt og sin teori om fire magnetiske poler, forteller overbibliotekar Anne-Mette Vibe .

ALMANAKK: Christopher Hansteen var i mange år forfatter for Almanakken.
Foto: Ola Sæther

Anne Mette Vibe er initiativtakeren bak Universitetsbibliotekets nettustilling om vitenskapsmannen Christopher Hansteen. Målsettingen er å gjøre historien om Hansteen kjent; å fortelle om hans rolle som vitenskapsmann, nasjonsbygger og folkeopplyser.

1800-TALLSKJENDIS
Christopher Hansteen ble regnet som en av landets ledende vitenskapsmenn. Han fant riktignok ingen magnetisk pol, men arbeidet hans bidro til å revolusjonere geovitenskapen.
Hansteen deltok også aktivt i samfunnslivet, og hans bolig ble et treffsted for byens kulturelle og intellektuelle elite. Her vanket størrelser som Johan Sebastian Welhaven.

Mens Hansteen i dag er relativt ukjent for de fleste, er hans datter, malerinnen og kvinnesaksforkjemperen Aasta Hansteen, desto mer berømt. Aasta Hansteen er modellen for Lona Hessel i Ibsens Samfundets støtter.


REISESKILDRING PÅ NETTET
Med bevilgning fra Stortinget reiste Hansteen i 1828 ut på en forskningsferd gjennom Russland og Sibir for å foreta målinger som kunne bekrefte eller forkaste hans teori om fire magnetiske poler.

Boken Reiseerindringer vitner om en kreativ tilnærming til problemer. "Jeg havde i flere Dage bemærket, at vort faste Skibsmandskap var stærkt belagt med Utøi, og oppdagede at dette udbredte seg fra en vis Alexei som var iklædd en smudsig Faareskinds Pels, fra hvilken ulykken utbredte seg. For saavidt muligt at standse denne, kjøbte jeg Peltsen af ham for en Rubel" skriver Hansteen. Etter kjøpet ofret han pelsen til flodguden. Hans beskrivelse av en festlig middag hos den kinesiske guvernøren vitner også om en mann med mye humor.

OBSERVATORIETS GRUNNLEGGER
I 1833 flyttet professor Hansteen inn i Observatoriet på løkken Solli sammen med sin kone og seks barn.
Her observerte Hansteen himmelfenomener som solformørkelser og stjernenes vandring over himmelen. Med Hansteens interesse for Jordas magnetfelt var det naturlig at observatoriet også ble et geomagnetisk observatorium.


VIRTUELL HANSTEEN
Etter Hansteens død i 1873 ble hans vitenskapelige korrespondanse og boksamling gitt til Observatoriet og siden overført til Institutt for teoretisk astrofysikk.
På nettutstillingen finner du også en oversikt over Hansteens vitenskapelige korrespondanse.

- På sikt skal samtlige 1500 brev legges ut på nettet, forteller Vibe.
Andre sentrale aktører bak utstillingen er bibliotekarene Solveig Berg (innhold) og Stine Marie Barsjø (innhold og layout).

Emneord: Utstillinger, Observatoriet Av Grethe Tidemann
Publisert 9. mars 2005 15:06 - Sist endret 10. des. 2008 19:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere