- Krigen mot terror undergraver forbudet mot tortur

Nederlenderen Theo van Boven fikk i forrige uke Universitetet i Oslos menneskerettighetspris 2004 for sin betydelige innsats for menneskerettighetene. FNs nylig avgåtte spesialrapportør om tortur advarer om at USA og andre land i sin "krig mot terror" undergraver det universelle og absolutte forbudet mot tortur.

TILBAKESLAG: - Den såkalte krigen mot terror representerer et tilbakeslag for menneskerettighetene, sier Theo van Boven.
Foto: Ola Sæther

- Det er med dyp takknemlighet jeg mottar Lisl og Leo Eitingers pris, særlig med tanke på bakgrunnen for prisen, nemlig den rasistiske forfølgelsen av jøder under krigen. Også Norges solide innsats for menneskerettighetene og rolle som fredsmekler i konflikter, gjør gleden stor over å motta denne prisen, uttaler Theo van Boven, jussprofessor ved Universitetet i Maastricht.

Dagen etter prisoverrekkelsen den 26. januar ble 60-årsdagen for de sovjetiske styrkenes befrielse av Auschwitz markert. Leo Eitinger var en av de få norske jødene som overlevde dødsleiren. Van Boven selv, som nå er 70 år, opplevde som gutt den tyske okkupasjonen av hjemlandet.

- Mer enn 100 000 nederlandske jøder, det vil si fire av fem, ble drept av nazistene. Det gjorde et veldig inntrykk. Jeg tror vi kunne ha gjort mye mer for å redde jødene den gangen, sier han og legger til at han er bekymret for den økende antisemittismen og innvandrerfiendtligheten i mange europeiske land.

Menneskerettighetene teller

Van Boven har viet mesteparten av sitt liv til kampen for menneskerettighetene. På 70-tallet var han Nederlands representant i FNs menneskerettighetskommisjon, og i 1977 ble han utnevnt til direktør for FNs menneskerettighetsavdeling som tilsvarer dagens høykommissær for menneskerettigheter. Under mottoet "human rights matter" gikk han i bresjen for at menneskerettighetene skulle bli en sentral del av FNs utviklingsstrategier på alle nivåer.

På bakgrunn av de omfattende menneskerettighetsbruddene i de latinamerikanske militærdiktaturene tok han blant annet initiativ til å opprette undersøkelseskommisjoner og arbeidsgruppen mot forsvinninger.

Van Boven gjorde en så god jobb at president Reagan sørget for at han ikke fikk fortsette som menneskerettighetsdirektør da hans første periode var over i 1982. Den gangen rettferdiggjorde USA sin støtte til regimer som begikk svært alvorlige brudd på menneskerettighetene med sin kamp mot kommunismen. I dag har global terrorisme overtatt denne rollen. Menneskerettighetsforkjemperen liker ikke utviklingen etter 11. september 2001.

- Den såkalte krigen mot terror representerer et tilbakeslag for menneskerettighetene. Uttalelser fra den amerikanske regjeringen om at forbudet mot tortur må underordnes den nasjonale sikkerheten, samtidig som man forsøker å innsnevre torturbegrepet, har en undergravende effekt globalt. USA blir nemlig sett på som en leder i verden også når det gjelder menneskerettigheter. Ikke bare tortur, men også grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff er forbudt under alle omstendigheter, understreker van Boven.

- Hva er det mest positive du har opplevd i ditt mangeårige arbeid for menneskerettighetene?

Etter en tenkepause svarer den sympatiske nederlenderen: - Det er for det første universaliseringen av menneskerettighetene. Et tydelig tegn på det er det økende antallet ikke-statlige organisasjoner som arbeider med menneskerettigheter. I 1948, da FNs verdenserklæring om menneskerettighetene ble til, var kun 15 NGO'er involvert. Tyve år senere, på den første verdenskonferansen om menneskerettigheter i Teheran, var antallet tidoblet, og på den andre verdenskonferansen i Wien i 1993 deltok hele 1500 NGO'er. Dette viser hvilket gjennomslag menneskerettighetene har fått på verdensbasis.

- For det annet har vi den enorme utviklingen av internasjonal menneskerettighetslovgivning med tilhørende organer, nå sist Den internasjonale straffedomstolen som trådte i kraft i 2002, påpeker van Boven som selv var med å utarbeide domstolens statutter på slutten av 1990-tallet.

Oppreising for torturofre viktig

- Med tiden har vi også fått større interesse for dem som er involvert i grove og omfattende menneskerettighetsbrudd. I dag er det ikke lenger selvsagt at tidligere statsledere går fri, slik rettssakene mot Milosevic og Pinochet viser. Det har også blitt mer fokus på ofrene for menneskerettighetsbrudd og deres behov for oppreising og kompensasjon, men ennå lider de fleste i stillhet.

Van Boven trekker fram Lisl og Leo Eitingers arbeid med de psykiske langtidsvirkningene hos dem som overlevde konsentrasjonsleiropphold under krigen som et viktig bidrag i kampen mot tortur. - I dag har vi fått mange rehabiliteringssentre for torturofre, og vi har fått lovverk og prosedyrer for å tilkjenne ofrene kompensasjon.

Emneord: Menneskerettar Av Lars Hoff
Publisert 1. feb. 2005 15:29 - Sist endret 10. des. 2008 15:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere