Studenter ved forskerskolen: - Vi er privilegerte

- Forskerskolen gir oss tilgang på ressurspersoner. Da vi hadde åpningssamling i august, kom tre internasjonale guruer innen feltet og leste våre papers - med den største interesse. Det var til å bli nervøs av, men framfor alt var det helt fantastisk, medgir stipendiat Anniken Furberg ved UV-fakultetet.

RESSURS: - Vi blir sett på som en viktig ressurs. Det er ikke tvil om at vi er privilegerte, sier (fra venstre): Cecilie Flo Jahreie, Anniken Furberg og Thomas de Lange.
Foto: Ola Sæther

Forskerskoler er etablert ved universiteter i mange land, og fra og med sist høst også ved Universitetet i Oslo. Forskerskolene skal være et supplement til den ordinære forskerutdanningen.

Det utdanningsvitenskapelige fakultet startet opp i august 2004 med ti doktorgradsstudenter. Forskerskolen er etablert som et samarbeid mellom alle enhetene ved fakultetet. De ti studentene har ulik bakgrunn, men har til felles at de orienterer seg mot læring og IKT.

Cecilie Flo Jahreie, Anniken Furberg og Thomas de Lange kommer alle fra InterMedia som er UiOs tverrfaglige senter innen design, kommunikasjon og læring. Uniforum møter de tre stipendiatene i senterets lokaler i Forskningsparken.

Sterkt internasjonalt fokus

- Fokuset på det internasjonale er mye sterkere enn før. Ledende forskere fra utlandet holder gjesteforelesninger for oss, og vår veiledergruppe har til sammen store internasjonale nettverk som vi tidlig får kontakt med. Vi har forpliktet oss til å delta med papers på internasjonale konferanser. Mange av oss kommer til å ha en del av stipendiatperioden utenlands. Mulighetene for å komme i kontakt med internasjonale forskere er langt bedre enn under den tradisjonelle forskeropplæringen, mener Jahreie.
- Det er klart at alt dette gjør noe med motivasjonen, legger hun til.

Høye krav

Stipendiatene merker at det stilles høye krav til dem.
- Det er mye jobb. Det forventes at vi hele tiden bidrar. Før samling må vi ha med noe å legge fram for de andre. Vi blir vant til å få tøff kritikk og til selv å gi kritikk. Det lærer vi mye av, konstaterer Furberg.
- Med forskerskolen følger et krav om kontinuerlig innsats. Dette virker strukturerende på måten vi jobber på. Vi er tidlig nødt til å eksponere oss og vise hvor vi står. Det kan være litt ubehagelig, men framfor alt nyttig, framholder de Lange.

Furberg peker på at forskerskolene representerer en kulturendring.
- Kravene til gjennomstrømning har økt. Det fordrer nye måter å jobbe på. Forskerskolen bygger opp under det å skrive artikler og det kollektive står sentralt. Som stipendiater har vi forpliktelser og rettigheter: vi bidrar med tekst, og har krav på tett og god oppfølging.

- Berikende

Stipendiatene ser fordelen av å ha et fellesskap i ryggen. Det gir hjelp til å komme over kneikene og guts til å komme videre.
- Det er positivt og berikende å være sammen med flere fra UV-fakultetet. Vi har nok felles til at det er relevant, samtidig bidrar vi med ulike perspektiver. Vi har dessuten mye gøy sammen, særlig etter de intense seminarsamlingene våre, forteller stipendiatene.

- Det mest spennende

- Jeg har vært på UiO i mange år. Men forskerskolen er det mest spennende jeg har vært borti, sier professor Svein Østerud ved Pedagogisk forskningsinstitutt. Sammen med professorene Trond E. Hauge og Roger Säljö, og den daglige ledelsen, danner han ressurs- og styringsgruppen for forskerskolen.

- Å få supplert veilederprosessen er svært stimulerende for meg, framholder Østerud.

Forskerskolens ti stipendiater deltar i ulike forskergrupper som møtes hver annen uke.
- Hver tredje uke møtes alle deltakerne i et forskerforum hvor vi diskuterer teori, empiriske studier og metodiske tilnærminger. I tillegg får alle individuell veiledning. Dessuten deltar stipendiatene på forskningsseminarer i regi av den strategiske satsningen på læring og IKT og i Kaleidoscope - Network of Excellence, forteller førsteamanuensis Sten Ludvigsen ved InterMedia, som sammen med professor Leif Chr. Lahn ved PFI utgjør den daglige ledelsen for forskerskolen.

- Inspirerende

Ledelsen av forskerskolen peker på betydningen av et godt faglig miljø som også inkluderer et sosialt støttende miljø.
- Det er en fordel at flere forskere driver sammen. Vi bidrar med ulik kompetanse og ulike perspektiver. Det er inspirerende å ha et større debattforum for de enkelte prosjektene, samtidig som prosjektene krever tverrfaglige tilnærminger. Lærings- og kommunikasjonsforskning danner kjernen i den faglige virksomheten. Selv om kjernen gir en klar faglig retning, trekkes det veksler på flere kunnskapsområder: informasjonssystemer, lingvistikk, sosiologi, psykologi og til en viss grad også statsvitenskap. Et felles teorigrunnlag er en styrke, det skaper et faglig miljø og gir trygghet og åpenhet, understreker forskerne.

- Vi har felles ansvar overfor studentene, også mellom oss, et forskningsfellesskap: vi blir kjent med hverandres forskjeller og nettverk, det er berikende. Forskerskolen stimulerer oss til å gå sammen om å skrive artikler, framholder Lahn.

Forskerskoler
* UiO har 14 forskerskoler
* Ideene bak er i stor grad hentet fra doktorgradsopplæring ved amerikanske universiteter i såkalte Graduate Schools
* Miljøer som kan vise til høy vitenskapelig kvalitet eller som har særlige forutsetninger for å oppnå det, kan søke om å etablere forskerskole
* Tre millioner kroner er satt av til forskerskolene på 2005-budsjettet
* Det er tre grupper av forskerskoler:
- Forskerskoler tilknyttet fakulteter
- Satsingene og SFF-ene
- Nordiske nettverksskoler
* Ny utlysning av midler til flere forskerskoler: søknadsfrist 20. januar
Emneord: Forskerskole Av Trine Nickelsen
Publisert 21. jan. 2005 11:15 - Sist endret 10. des. 2008 15:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere