"Det var bedre under apartheid"

- Mange svarte jeg snakker med, sier at det var bedre under apartheid. Det er sjokkerende å høre folk si det, medgir professor Jeremy Seekings ved University of Cape Town.

MINDRE OPTIMISME: - Spørreundersøkelser forteller oss at det i 1994 var stor optimisme blant folk. Denne optimismen er gradvis blitt svekket, forteller Jeremy Seekings.
Foto: Trine Nickelsen

Under fjellet Devils Peak ligger det eldste universitetet I Sør-Afrika, University of Cape Town, med panoramautsikt over by og hav. Her møter vi Jeremy Seekings, professor ved avdeling for sosiologi. Han er også direktør ved Social Survey Unit ved Centre for Social Science Research. Han har skrevet flere bøker om sosiale og politiske forhold i Sør-Afrika.

Sjokkerende

- Mange svarte jeg snakker med, sier at det var bedre under apartheid. Det er sjokkerende å høre folk si det. Jeg tror ikke de innerst inne mener det. Men de sier det, likevel.
Seekings forteller at undersøkelser som er gjennomført peker ut tre områder der situasjonen ikke har endret seg eller endret seg til det verre; nemlig arbeidsledighet, kriminalitet og HIV/AIDS.
- Spør du vanlige mennesker, vil de imidlertid ikke si at AIDS er et av hovedproblemene. De er mer bekymret for arbeidsledigheten og vissheten om at arbeidsledighet fører til kriminalitet, sier han.

Få andre land i verden har et større gap mellom fattige og rike. Å gi folk arbeid er åpenbart en viktig måte å bekjempe fattigdom på. I dag er ledigheten på nærmere 40 prosent i Sør-Afrika, enkelte steder opp mot 70 prosent.

- Mange er desperate

- Spørreundersøkelser forteller oss at det i 1994 var stor optimisme blant folk. Denne optimismen er gradvis blitt svekket. Arbeidsledigheten har stor skyld i det. Den økonomiske veksten går sakte. En viss vekst har det vært de siste ti årene, men denne veksten har ikke skapt flere arbeidsplasser. Veksten i økonomien skyldes økte investeringer og økt produktivitet. Bedrifter produserer mer enn før takket være bedre teknologi. Det er økt etterspørsel etter faglærte arbeidere, og stadig mindre behov for ufaglærte.

For 50 rand får du folk til å jobbe hele dagen. Mange er desperate, forteller Seekings.

- Fattige i Cape Town sier det var bedre med passlovene fra apartheidtiden. Mange mennesker kommer inn til byen fra landsbygda på jakt etter et arbeid. Den store mangelen på jobber gjør at de som allerede bor her reagerer med sinne. De vil ikke kjempe med enda flere om jobbene.

Seekings mener at forholdet mellom rasene har bedret seg etter 1994.
- Sørafrikanere er generelt sett tolerante. Mandela og Tutu snakket om en 'regnbuenasjon'. Det eksisterer imidlertid ingen regnbue-kultur, noen felles integrert kultur i Sør-Afrika. Men det er heller ikke utbredt fiendskap mellom rasene. Det sørafrikanske politiet gjennomførte nylig en omfattende studie omkring overgrep mot hvite gårdeiere som det har vært mye oppmerksomhet omkring. Det viser seg at de fleste ofrene for overgrep er svarte gårdsarbeidere. Overgriperne diskriminerer med andre ord ikke i forhold til hudfarge. Gårdeierne er målet for ugjerningene, ikke primært fordi de er hvite, men fordi de er rike. "You white bastard, I'm taking your car." Det kan høres rasistisk ut, men det handler om noe annet, mener Seekings.

- Det sørafrikanske samfunnet er i stor grad et kriminelt samfunn, et voldelig og sexistisk samfunn. Ofrene er ofte svarte kvinner, påpeker han. Etter en voldsom økning i overgrep ble vold mot kvinner satt på dagsordenen for fire år siden. Ifølge offisielle tall skjer det én million voldtekter i året. Sør-Afrika har også verdens høyeste tall for voldtekter som ender i drap.

- "Armed response" står det på skilt på nesten hvert bolighus i den 'rike' delen av byen. Har du penger, betaler du for privat sikkerhet. Om du lever i en svart township, tar du loven i egen hånd. "Du voldtok min datter, derfor dreper vi deg," lyder det derfra. Det er mulig å forstå hvorfor folk gjør det.

- Vanskelig å være kritisk

Seekings mener at regjeringen bør gjøre langt mer for å skape arbeidsplasser. Han mener også at arbeidet med å sørge for såkalte antiretroviale medisiner, altså medisiner som skal sørge for at HIV-smittede ikke utvikler AIDS, må styrkes kraftig.
- Før 1994 hadde mange akademikere nære bånd til ANC. Mange har bidratt med råd til politikken. I de første årene var det vanskelig å være kritisk. Bare i det aller siste har akademikerne laget seg et rom hvor det er mulig også å være kritisk. Det er en vanskelig utfordring, for regjeringen er hårsår for kritikk.

Sør-Afrika

*Folketall: 45,4 millioner. Cirka 78 prosent afrikanere, resten av europeisk, indisk/asiatisk eller blandet opprinnelse.
*Største byer: Johannesburg, Cape Town, Durban, Pretoria.
*Språk: Det er 11 ofisielle språk deriblant afrikaans, sesotho, xhosa og zulu. Engelsk er det sentrale administrasjonsspråket.
*Demokrati: Det første demokratiske valg i Sør-Afrikas historie fant sted 27. april 1994. Den 10. mai samme år ble Nelson Mandela tatt i ed som landets nye president.
*Grunnloven: Den sørafrikanske grunnloven regnes som en av de mest progressive i hele verden når det gjelder like rettigheter, toleranse og likestilling.
*HIV: Nærmere 1/5 av den voksne befolkningen er smittet
*Arbeidsledighet: Om lag 40 prosent.
*Kriminalitet: Cirka 22 000 drap årlig og verdens høyeste forekomst av væpnede ran i forhold til innbyggertallet.
*Levealder: 45 år (menn), 51 år (kvinner).

Emneord: Sør-Afrika Av Trine Nickelsen
Publisert 21. okt. 2003 09:10 - Sist endret 10. des. 2008 14:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere