Amartya Sen: - Verden er et bedre sted

Den verdenskjente økonomen Amartya Sen er tvetydig i synet på de globaliseringskritiske bevegelsene. - Jeg vil si at de stiller de rette spørsmålene, men jeg kan ikke identifisere meg med svarene de gir, de er for enkle, som at alt skal bli bra hvis man stopper internasjonal handel! Men verden er et bedre sted fordi disse bevegelsene er her, mener han.

ET BEDRE STED: - Verden er et bedre sted fordi de globaliseringskritiske bevegelsene er her, mener nobelprisvinner i økonomi, Amartya Sen.
Foto: Ola Sæther

- Det er noe attraktivt i den antakelsen at alle mennesker, overalt i verden, uavhengig av nasjonalitet eller bosted, har noen basiske rettigheter som andre seriøst må ta hensyn til, sier Amartya Sen. I snart et helt liv har han selv latt seg fascinere, og brukt tiden til å studere, blant annet, menneskerettigheter.

Oslo har hatt besøk av en riktig akademisk celebritet. Amartya Sen er økonom, filosof og professor ved Cambridge University. Han er også det eneste navnet du kjenner igjen hvis du sjekker listen over Nobelpris-vinnerne innenfor økonomi. Prisen fikk han i 1998 for studier i velferdsøkonomi. Han snakker lavmælt, 69 år gamle Sen, men likevel har han mange lyttere; både grasrotbevegelser, globale ledere og andre akademikere vil vite hva han mener om velferd, om menneskerettigheter, fattigdom, demokrati og likhetsidealer.

Menneskerettigheter vs. utvikling

I Norge deltok han denne uken på Norsk senter for menneskerettigheters nobelsymposium sammen med 35 andre vitenskapelige autoriteter. Tema var retten til utvikling og menneskerettigheter i utvikling.

- Dette symposiet er en fantastisk sjanse til å se nærmere på sammenhengen mellom utvikling og menneskerettigheter, og jeg gleder meg veldig til diskusjonen, røper Sen. For mange uinnvidde er det kanskje ukjent at de lærde strides om hvordan - eller om - menneskerettigheter og utvikling kan gå hånd i hånd. Men strides gjør de, og forholdet mellom utviklingsteori og menneskerettigheter er symposiets kjerne. Målet er at man etter endt symposium kanskje klarer å bli enige om et "Oslo Statement on the right to development and human rights development".
Sentralt i Sens mange rapporter, bøker og forskningsarbeid er engasjementet for jordens aller fattigste, og han har hevdet at demokrati er den beste måten å forhindre ekstrem fattigdom på.

- Er det vanlig at økonomer bryr seg så sterkt om fattige?

- Ja, tradisjonelt har økonomer vært involvert i spørsmål omkring grasrota. Se på John Stuart Mill eller Adam Smith, de var begge opptatt av slike spørsmål. Jeg sammenlikner meg på ingen måte med slike store tenkere, men at akademiske økonomer er interessert i debatt omkring dagliglivet, er ikke uvanlig. De fleste av mine kolleger er opptatt av samfunnet rundt seg. Jeg er ikke uvanlig, sier Sen. Selv velger han å se på seg selv som både en aktivist og en analytiker.

- Aktivister trenger analyser for å vite hvordan de skal skape en bedre verden, mener Sen.

- For enkle svar

- Hvordan ser du på de store globaliseringskritiske bevegelsene verden over?

- Disse bevegelsene retter søkelyset mot svært alvorlige problemer. De er humane og har rett fokus; nemlig at det ikke er sånn at de fleste mennesker vinner på globaliseringen, men mange som taper på den. Jeg vil si at de stiller de rette spørsmålene, men jeg kan ikke identifisere meg med svarene de gir, de er for enkle, som at alt skal bli bra hvis man stopper internasjonal handel. Se på elendigheten i verden før vi begynte å handle! Men verden er et bedre sted fordi disse bevegelsene er her, mener Sen.

- Er du optimistisk med hensyn til fremtiden?

- Jeg er optimistisk av natur, men det som har skjedd i verden det siste året var unødvendig. Visst var Saddam Hussein en ekkel fyr, men det er større problemer i verden enn ham, som AIDS, mangel på utdanningsmuligheter og helsesystemer, så jeg er litt deprimert ved tanken på utviklingen det siste året. Men jeg forblir en optimist.

Emneord: Utviklingshjelp, Internasjonalisering, Utviklingsland, Forskning, Menneskerettar Av Linn Stalsberg
Publisert 15. okt. 2003 11:15 - Sist endret 10. des. 2008 14:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere