Det var i Gamle Logen, et lokale "nasjonsbyggere" som Ole Bull, Edvard Grieg, Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson gjerne benyttet, at konklusjoner, sluttbok og NOU ble lagt fram for flere hundre tilhørere; samfunnsvitere, politikere og mediefolk.
Et arbeidet som har tatt fem år og har involvert 200 forskere, er med dette avsluttet. Utredningen har kostet 49 millioner kroner og har avstedkommet 50 bøker og 77 rapporter.
Sluttboken "Makten og demokratiet" og NOU ble overlevert
statsminister Kjell Magne Bondevik, som takket for rapporten
og understreket at temaet opptar ham i sterk grad.
- Vi trenger forskning om makt. Men like viktig: Vi trenger
debatt om makt og maktforhold. Takk til maktutrederne for det
store arbeidet. Nå må vi få i gang en bred debatt på basis av
Makt- og demokratiutredningen, sa Bondevik. Utredningen vil
bli sendt ut på høring til sommeren eller til høsten neste
år.
- Det er et flersidig og vidt begrep på makt som er lagt til grunn. Mangfoldet underveis styrker konklusjonene, sa Østerud. Tre av forskergruppens opprinnelig fem medlemmer, nemlig Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle, står bak sluttboken. Hege Skjeie og Siri Meyer valgte å ta dissens fordi de ønsket å analysere makt på en annen måte enn sine tre mannlige kolleger. De har derfor ikke villet stille seg bak sluttboken som oppsummerer det fem år lange utredningsarbeidet. Hege Skjeie og Siri Meyer har egne særuttalelser i sluttrapporten (NOU 2003:19). Skjeie er professor i statsvitenkap, men står for et kjønnsperspektiv. Siri Meyer er humanist. Hun var ikke til stede under konferansen i går.
Uro
- Jeg har hatt en uro underveis, knyttet til omfanget av prosjektet, den enorme bredden vi la opp til. 25 000 sider er skrevet. Vi har gjennomført store satsninger som eliteundersøkelsen og medborgerundersøkelsen. Det har vært en risikabel strategi. Med et slikt svært vingespenn, kreves presis landing. Jeg er roligere nå: Jeg ser at utredningen ikke spriker i alle retninger men peker mot det samme, understreket Østerud.
Han fortsatte med å konstatere at ordet makt fascinerer grenseløst,'demokrati' ikke fullt så mye, og pekte på fire forskjellige betydninger av demokrati: En statsform med folkestyre. En rettsstat med rettigheter;bred deltakelse på mange plan; og et felles verdigrunnlag.
- Folkestyret er svekket
- Som folkestyre er demokratiet svekket på bred front. Det representative folkestyret er svekket i alle ledd. Lokalpolitikerne har mindre makt. Partiene mobiliserer ikke velgere i samme grad som før. Medlemsskap i politiske partier er redusert med 50 prosent og 1/3 av velgerne skifter partitilknytning fra valg til valg. Utviklingen har gått i retning av svakere folkebevegelser og masseorganisasjoner.
- Et svært viktig punkt er at den politiske klassemobiliseringen er brudt. Arbeiderbevegelsen er svekket og fagbevegelsen fragmentert. Store deler av innvandrerbefolkningen står utenfor det politiske liv. Partiene er utydelige som alternativer; det er svakere skillelinjer, påpekte Østerud.
Rettsliggjøring av politikken
Maktutredningens leder sa at det funnet som overrasket ham
mest, er rettsliggjøringen av det politiske systemet.
- På dette punktet er demokratiet utvidet og styrket. Det er
flere rettighetsgarantier i dag enn før, både nasjonalt og
internasjonalt. Den parlamentariske banen er blitt mindre.
Det har foregått en rettsliggjøring av politikken og
interessekampen gjennom domstoler og andre rettsorganer og
gjennom vide og generelle bestemmelser som Stortinget har
sluttet seg til.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere