Gisle Hannemyr: - Billigere å nekte en ytring enn å hyre en advokat

- Private nettverter er ikke nødvendigvis opptatt av ytringsfriheten, men av å redusere risiko. Det er billigere å nekte en ytring som er på kanten enn å hyre en advokat for å få den rettslig vurdert, noe som kan koste 20 000-30.000 kroner per sak, advarer universitetslektor Gisle Hannemyr ved Institutt for informatikk. Han ble nylig kåret til tiårets viktigste Internettperson i Norge.

NETTKJENNEREN: Dataforskeren, gründeren og skribenten Gisle Hannemyr ved Institutt for Informatikk er blitt kåret til "Tiårets Internettperson" i Norge.
Foto: Lars Hoff

Gisle Hannemyr er bekymret for bestrebelsene på å begrense ytringsfriheten på nettet. - "Notice and take down"-loven i USA pålegger nettverten å fjerne tilgang til påstått krenkende ytringer så fort noen varsler ham. Gjør han ikke det, blir han juridisk ansvarlig for ytringen. Dette innebærer en privatisering av rettsutøvelsen, og ytringsfriheten er blitt svekket siden loven trådte i kraft i 2001, hevder Hannemyr. Selv er han tilhenger av et system hvor ytreren alene er ansvarlig for ytringen, men mener at nettverten må kunne holdes ansvarlig for anonyme ytringer.

"Tiårets Internettperson"

I midten av mai kåret 800 datafolk Gisle Hannemyr til "Tiårets Internettperson" i Norge. I begrunnelsen het det at "Hannemyr er evangelisten som utrettelig har misjonert for Internett og World Wide Web... Ekspert og folkelig, forsker og gründer, teknolog og skribent. Har mange profilerte meninger. Har vært med fra (før) begynnelsen og er fremdeles en autoritet."

- Det er selvfølgelig hyggelig å få en slik pris, men det er litt brutalt at bare én person blir hedret. Alt jeg har gjort, har jeg gjort sammen med andre, sier prisvinneren til Uniforum. I november fikk han Rosingakademiets hederspris som er en formidlingspris for IT-bransjen. Hannemyr er for tiden universitetslektor ved Institutt for informatikk (IfI) ved UiO hvor han blant annet forsker på hva slags effekt Internett har på hvordan vi finner, vurderer og bruker informasjon.

Fra Memex til World Wide Web

- En viktig inspirasjon for Internett var Vannevar Bush sitt essay "As We May Think" fra 1945. Bush, som hadde hatt det overordnede ansvaret for all forskning i USA under krigen, skisserte her en teknisk innretning kalt "Memex" som skulle hjelpe forskere med å holde rede på enorme mengder informasjon. I 1969 så ARPAnet dagens lys. Denne forløperen til dagens Internett skulle i sin tur lede til realiseringen av Bush' visjon gjennom World Wide Web, forteller Hannemyr.

E-post kom i 1972 og ble en umiddelbar suksess. Året etter ble Norge det første landet utenfor USA som ble knyttet til ARPAnet - via NORSAR (NORwegian Seismic ARray) på Kjeller. ARPAnet ble i 1983 splittet opp i en militær og en sivil forskningsdel. I 1989 introduserte Tim Berners-Lee, en fysiker ved det europeiske atomforskningslaboratoriet CERN, "hypertekst" som en rask måte å distribuere forskningsresultater mellom forskerne på. Året etter fikk han klarsignal til å gå videre med sitt prosjekt som han kalte "World Wide Web". I januar 1993 kom nettleseren "Mosaic" med grafisk grensesnitt - den kunne vise bilder. Mosaic feide omgående samtlige tekstbaserte alternativer av banen. Veksten i antall vertsmaskiner (servere) og brukere på Internett eksploderte. I dag er om lag 180 millioner vertsmaskiner knyttet til nettet.

Oslonett

Fjorten forskere fra IfI, Usit og Norsk Regnesentral, blant dem Hannemyr, stiftet Oslonett 12.12.91. Med en minimal startkapital ønsket de i første rekke å tilby næringslivet en Internettbasert e-posttjeneste. Etter mye overtalelse fikk de Telenor til å sette opp en Internettforbindelse fra Stockholm til kjelleren i Forskningsparken.

Aggressivt Telenor

Gjennombruddet kom først med fjernsynsprogrammet "Rondo" i 1993, hvor Synnøve Svabø surfet på nettet ved hjelp av Oslonett, og Lillehammer-OL året etter hvor Oslonett som de eneste leverte resultatservice via Internett. - Da Telenor forsto at det var store penger å tjene på Internett, gikk de aggressivt inn i Oslonetts marked. Vi skjønte at vi trengte mer kapital for å klare konkurransen. Vi solgte derfor Oslonett til Schibsted-konsernet, beretter Hannemyr. En periode var han utviklingsdirektør i Schibsted-nett, som senere ble Scandinavian Online (SOL).

Om fremtiden

- Internett vil i fremtiden bli mer og mer infrastruktur, det vil si mindre synlig og mer og mer en del av omgivelsene. Det er nok fortsatt flere brukere av Internett blant akademikere enn blant andre samfunnsgrupper, og flere blant de yngre enn de eldre, men dette vil med tiden jevne seg ut slik det alt er skjedd mellom kjønnene, spår Hannemyr.

Emneord: Informatikk, Ny informtikkbygning Av Lars Hoff
Publisert 23. juni 2003 13:35 - Sist endret 10. des. 2008 15:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere