Et decennium for Ibsen

Senter for Ibsen-studier fyller ti år. Mesteren selv er 175. Uniforum har avlagt jubilantene et besøk.

IBSEN I VERDEN: - Interessen for Henrik Ibsen og hans dramatikk er større enn noen gang, forteller Knut Brynhildsvoll. Bildet av dramatikeren er laget av en russisk forsker.
Foto: Ståle Skogstad

Det er en lørdag formiddag i mai, i et gløtt av sol mellom to regnskyll, at vi svinger sykkelen opp foran den gamle, hvite trebygningen i Observatoriegaten 1. På en liten haug og med trær omkring, ligger den tilsynelatende alene under stjernene og nyter sitt tilbaketrukne liv. Skjønt Nasjonalbiblioteket på travle Solli plass bare er et steinkast eller to unna.
Observatoriet er den aller første bygningen universitetet selv planla og fikk reist. Herfra skuet astronomene i 100 år mot høyere sfærer. Senere har Norsk Polarinstitutt og Norsk musikksamling holdt hus her. Nå er det filologene som regjerer i bygningen. Med blikket uavlatelig festet på en lysende stjerne på verdens litterære himmel.

Det er stille, bare bjørkebladenes irrgrønne lek med vinden høres. Vi ringer på. Flere ganger. Rådville forlater vi trappa, runder to av husets hjørner og oppdager en ny dør. Igjen melder vi vår ankomst. Sekunder senere glir døra opp.

- Å, der er dere! Ja, dere skjønner vi bruker helst denne inngangen. Hovedinngangen og rotunden er ikke pusset opp, forklarer leder ved Ibsensenteret. Som i brøkdelen av et sekund forekommer oss å være hovedpersonen selv - i levende live.
- Kom inn, kom inn! Jeg sitter med noe arbeid jeg må få unna. Hele neste uke er jeg bortreist. Det er så fredelig her på lørdager. Ellers er det jo helst ganske travelt og mange avbrytelser, sier han og smiler.

Knut Brynhildsvoll har vært professor ved Ibsensenteret de siste tre årene. Lederstillingen overtok han etter førsteamanuensis Astrid Sæther. Til senteret kom han fra Universitetet i Köln, etter en mannsalder som universitetslektor og senere professor i nordisk litteratur der.

- Det er vakkert her, sier han og legger ikke bånd på sin tilfredshet.
I årevis fristet senteret en trang og bortgjemt tilværelse i det som var Universitetsbiblioteket på Drammensveien. For fire år siden flyttet senteret inn i det nyoppussede Observatoriet.

Brynhildsvoll viser oss omkring i bygningen. Veggene er malt i en lys grønn farge. Alt er ned til minste detalj i tråd med riksantikvarens strenge formaninger for den fredede bygningen. Vi kikker inn på lesesalen, innredet med hyller og skrivebord i lyst treverk. Grønne leselamper står bortover på bordene. Teaterplakater fra mange land pryder veggene i flere av rommene. I et rom finner vi utstillingen "Ibsen i Gösta Hammarlunds tegnekunst".

Og framfor alt er det bøker her. Hyllemeter på hyllemeter med bøker skrevet av og om Ibsen. Oversettelser til allverdens språk. Ja, verdens største samling er det, både av bøker og annet materiale: artikler, teaterprogrammer, lydopptak, fotografier og plakater.

Så inn på det gamle kjøkkenet, robust og romslig. Kaffen koker. På langbordet står en blomsterbukett med lykkeønskninger i anledning av tiårsdagen 7. mai. Med hilsen fra Universitetet i Oslo. Begivenheten ble behørig feiret med et omfattende seminar på selve dagen.

- Interessen for Henrik Ibsen og hans dramatikk er større enn noen gang. Vi opplever en voldsom pågang fra hele verden. Teaterfolk, universitetsfolk, studenter; det er en enorm etterspørsel etter informasjon. Å svare alle er et tidkrevende arbeid. Engasjementet for Ibsen har blomstret opp i deler av verden som til nå ikke har hatt særlig Ibsenforskning å vise til. Stadig har vi utenlandske studenter og gjesteforskere her for kortere eller lengre tid, nå blant annet fra Iran, USA og Kina.

- Ibsen har vært død i snart 100 år, og vært forsket på omtrent siden da. Er det så mye mer å finne ut?
- Vet du, jeg har gjort en viktig erkjennelse siden jeg kom hit: Tidligere jobbet jeg mye med Ibsen. Skrev doktoravhandling om Peer Gynt. Trodde jeg kunne legge ham bak meg og vendte meg da også mot mer moderne litteratur. Nå har jeg sett på tekstene på nytt. Og oppdaget at de er bortimot ugjennomtrengelige. Det er nesten uhyggelig. Og så er de så raffinert skrevet, så revitaliserbare innenfor enhver generasjon. Det kjennetegner en virkelig stor forfatter: han eller hun mister aldri taket på sitt publikum.

- Så siste ord er ikke sagt?
- Nei, på ingen måte. Om du da ikke er like kynisk som Jan Kjærstad i romanen Homo Falsus (1984), hvor han skriver at en database i USA lykkes med å redusere verdenslitteraturens motiver til ti. Jeg forsikrer; så reduktivt går vi ikke fram her!

- Det er for øvrig mange norske forfattere som er påvirket av Ibsen, tenk på Dag Solstad og Genanse og verdighet (1994) der lektor Elias Rukla undres over at dr. Relling i det hele tatt er med i Vildanden. Jeg spurte Kjartan Fløgstad en gang om hans forhold til den store dramatiker. Nei, svarte han, han hadde ikke noe forhold til Ibsen. Det fór vel en liten djevel i ham, da, tenker jeg. Jeg måtte smile da jeg oppdaget at handlingen i hans siste bok Paradis på jord (2002) delvis utspiller seg her på Ibsensenteret.

Brynhildsvoll forteller at senteret tilbyr internseminarer hvor stipendiater kan presentere sine prosjekter og få dem diskutert i fellesskap.

- Vi planlegger et ettårig engelskspråklig mastergradsstudium beregnet på utenlandske studenter. Vi arrangerer nasjonale og internasjonale konferanser og seminarer for Ibsen-forskere. Til høsten blir det Ibsen-konferanse i St. Petersburg: "Ibsen og det russiske avantgarde-teateret". Det er meldt på mange, mange russere som vil holde foredrag. Den tiende internasjonale Ibsenkonferansen holdes i Brooklyn, New York, i juni i år.

Ibsens gjennombruddsdrama Brand utkom hos forlegger Frederik Hegel ved Gyldendalske Forlag i København. For resten av livet holdt dikteren fast ved dette forlaget. Og det er er der noen av originalskriftene befinner seg.

- Vi har jevnlig kurerer som reiser til København. Men de fleste skriftene er i Nasjonalbibliotekets håndskriftsavdeling. Vi bruker bare Ibsens originalskrifter.

- Her på Ibsensenteret har vi nå 30 medarbeidere. Fra en beskjeden begynnelse har utviklingen vært nokså formidabel. En berikelse for fagmiljøet har det vært å få Atle Kittang i en professor II-stilling. En annen gledelig begivenhet er at villaen på utsiden her nå er ferdig restaurert til kontorer. Og tro meg; den er blitt helt praktfull.

For tre år siden la senteret ut 19 600 digitaliserte sider med Henrik Ibsens håndskrevne manuskripter og brev ut på nettet. Klikker du deg inn, kan du se Ibsens arbeider både i kladd og sirlig innføring.

- Vi har fått ros for våre nettsider. Rektor sa at de er blant de beste på universitetet. Etter at det store dokumentasjonsarbeidet er ferdig, ønsker vi å vektlegge forskningen. Nå jobber vi blant annet med å bygge opp et internordisk nettverk i Ibsenforskning.

Tilknyttet senteret er også et stort nasjonalt forskningsprosjekt "Henrik Ibsens skrifter". Forskere ved Ibsensenteret og ved andre vitenskapelige institusjoner i Norge begynte i 1998 på et arbeide med å lage og gi ut en ny historisk-kritisk og kommentert utgave av alle Henrik Ibsens skrifter, både trykte og ikke-trykte. Det er professor Vigdis Ystad ved Ibsensenteret som leder prosjektet til 65 millioner kroner.

Utgaven skal publiseres både i bokform og elektronisk. Bokutgaven vil etter planen bestå av 30 bind: halvparten blant annet varianter av Ibsens verk, førsteutgaver, og den andre halvparten vitenskapelige kommentarer.

- Vi har en hel stab med medarbeidere som skriver kommentarer. Fremragende utgivelsesfilologer. Prosjektet skal være ferdig i 2008/2009. Synd å kaste all denne kompetansen på haugen. Da er det kanskje en idé å gå løs på Hamsun?

Nasjonalkomiteen for Ibsen-satsingen holder også til i Observatoriet. Komiteen planlegger arbeidet fram mot 100 års-markeringen for Ibsen død i 2006. Tidligere redaktør i Dagsavisen, Steinar Hansson, leder sekretariatet.

- Vet dere, Ibsen er ved siden av Shakespeare den mest spilte dramatikeren på verdens teatre. Går dere inn på ibsen.net finner dere en oversikt over løpende Ibsen-oppsetninger på teaterscener over hele verden.

Vi så gjør, og kan raskt konstatere at antallet oppsetninger akkurat nå er 115. Vi ser at Brand spilles i Manila og Bygmester Solnes i Moskva. Akkurat nå. En folkefiende i Roma og Hedda Gabler i Oregon. På en scene i Budapest spilles Gengangere, mens Peer Gynt spilles på om lag 20 scener. Og nå i mai kan publikum oppleve Et dukkehjem på ti ulike teaterscener bare i Tyskland. Fatter vi hvilken gigant dette landet har fostret?

Nora i Kina

Men det er ikke bare Brynhildsvoll som bruker helgens ro til arbeid. Ved et skrivebord, i lyset fra en grønn lampe, sitter Sun Meng.

- Ibsen har stor, stor innflytelse i Kina. Påvirkningen har vært enorm helt fra 1920-tallet. Ibsens drama reflekterer de virkelige samfunnsproblemene, sier hun.
Ibsens drama Et dukkehjem har vært så viktig i Kina at ordet "noraisme" har oppstått. For i Kina er Nora mer kjent enn Ibsen og Ibsen mer kjent enn Norge.

- Nora har påvirket mange kinesiske kvinner til å reise seg og kjempe for frihet, likhet og uavhengighet.
Sun Meng skal være i Norge i tre måneder for å skrive på avhandlingen "The Image of Nora in Chinese Films".

- Her på Ibsensenteret har jeg tilgang til det største materialet om dikteren. Jeg deltar på seminarer. Det er berikende. Og jeg liker menneskene her, sier hun, vennlig, smilende.

- Ibsen har påvirket mange dramatikere i Kina. En av de største er Cao Yu (1910-1996). Når noen roste ham og sa: "Du er Kinas Shakespeare" svarte han bestandig: "Jeg vil heller være Kinas Ibsen!"

Senter for Ibsenstudier:

- Opprettet i 1992. Åpnet offisielt 7. mai 1993.
- Organisert under Det historisk-filosofiske fakultet, UiO.
- Formål: styrke og koordinere nasjonal og internasjonal Ibsen-forskning.
- Oppgaver: legge forholdene til rette for forskning og kunnskapsformidling om Henrik Ibsen og hans forfatterskap.
- Nettadresse: www.hf.uio.no/ibsensenteret/

Emneord: Ibsensenteret, Ibsen, Sentrene Av Trine Nickelsen
Publisert 21. mai 2003 10:36 - Sist endret 10. des. 2008 14:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere