Krigen om Observatoriet

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1998


Debatt:

Det er forunderlig å se hvordan det har utviklet seg en «krig» om Observatoriet. Det burde være en strid som er over og forbi, ettersom Universitetets ledelse har vedtatt hvem som skal overta bygningen, som en følge av at Universitetsbiblioteket og Nasjonalbiblioteket skiller lag i 1999. Det er greit at flere var interessert i Universitetets eldste bygning, men når Kollegiet har satt sluttstrek, burde alle respektere avgjørelsen.

Nå er det Rolf Brahde som kommer med nye argumenter, nemlig å flytte Ibsensenteret til Skien, og dette begrunner han med at andre institutter er flyttet utenbys. Vel, så vidt jeg husker, var ikke akkurat Polarinstituttet til Tromsø særlig vellykket, i den forstand at bare noen ytterst få av de fast ansatte flyttet/flytter med. En flytting av Ibsensenteret til Skien vil sannsynligvis føre til at ingen av dem som jobber her i dag, følger med. Kanskje ikke den største katastrofe, men argumentet om at instituttet bør flytte til Ibsens fødeby har meget lite for seg. Han forlot byen for godt i 1844, og etter et besøk i 1850 var han sannsynligvis ikke innom byen i de vel 55 årene han hadde igjen å leve.

Ibsens by er således ikke Skien, men Oslo, dvs. Christiania/Kristiania. Hit reiste han i 1850, og hit kom han tilbake i 1857, og for godt i 1891, da han vendte hjem fra utlandet for godt, og deretter forlot han byen bare én gang, i 1898. Omtrent alle Ibsens skuespill ble skrevet for Christiania Theater, bortsett fra de få han skrev for teatret i Bergen da han var ansatt der. Fram til den internasjonale berømmelsen erobret ham, ble alle stykkene også som regel uroppført her, og med få unntak ble også de fleste spilt i «den vesle kassa på Bankplassen».

Når Brahde hevder at Ibsen ikke har noen direkte tilknytning til Observatoriet, er det naturligvis riktig, men det samme gjelder jo Polarinstituttet og Norsk musikksamling, beboerne siden 1934. Indirekte kan det naturligvis påpekes at både Observatoriet og Christiania Theater har samme arkitekt, nemlig Christian Heinrich Grosch, og at de er tegnet/reist med mindre enn ti års mellomrom i tid. Observatoriet ble bygd for Christopher Hansteen, hvis storesøster Conradine Dunker var en av de ledende innen Det dramatiske selskap, forgjengeren til det profesjonelle teater, som startet med Strømbergs Teater i 1827, og som har en direkte, ubrutt linje til dagens Nationaltheater. Videre er professor Hansteens datter Asta, modell for Gunnar Heibergs skuespill «Tante Ulrikke». Heiberg var den første Ibsen-eleven som ble dramatiker i Norge, og Observatoriet var Asta Hansteens barndomshjem.

Alt dette er naturligvis søkte argumenter, men det er også professor Brahdes forslag til flytting av Ibsensenteret til Skien. Et hus er et hus, og at det er benyttet til en virksomhet en periode, betyr ikke at det ikke kan benyttes til noe annet senere.

Ibsensenteret mottar i dag henvendelser fra mange deler av verden, det kommer forskere fra mange land, og det er et stort prosjekt i gang med nyutgivelse av alt Ibsen skrev, både i bokform og på CD-ROM. Dessuten er en Ibsenbibliografi under forberedelse, og alt som er skrevet om dikteren (det er ikke lite!) samles i senteret, slik at både nåtidige og framtidige forskere kan få glede av materialet. Det er slett ingen liten virksomhet vår verdensberømte dikter har fått til, et teater i New York har således planer i nærmeste framtid om å sette opp en dramarekke, der alle Ibsens nåtidsskuespill blir satt opp etter hverandre.

Det bør ikke være urimelig at Ibsensenteret kan bli et flaggskip, slik myndighetene ønsker, som ligger lett tilgjengelig i Norges hovedstad, og med muligheter for diverse aktiviteter. Det går an å bruke bygninger til mer enn det opprinnelige gjøremålet.

Sverre Ingstad, førstefullmektig ved Universitetsbiblioteket


Forrige Innhold NesteUniforum nr. 19 1998

Publisert 11. des. 1998 15:43 - Sist endra 1. sep. 2014 13:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere