Misforstått fra Gundersen

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1998


Debatt om striden på Biologisk institutt:

Uniforum 18/98 intervjuer professor Kristian Gundersen om den strategiske planen ved Biologisk institutt, utarbeidet etter pålegg fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Undertegnede finner det påkrevet å rette opp enkelte misforståelser fra Gundersens side, når han først har valgt å gå ut offentlig med sine synspunkter.

Biologisk institutt har i dag et underskudd på nærmere tre millioner kroner. Vi har svært trang økonomi på undervisingssiden hvor vi knapt har råd til hjelpelærere, som er svært viktige for å kunne gi laboratorie- og feltkurs. Utdanningen av hovedfagsstudenter er alvorlig underbudsjettert og kan knapt skje uten tilførsel av eksterne forskningsmidler. På stillingssiden har instituttet måttet innføre ansettelsesstopp. Skal instituttet på egen hånd kunne komme i budsjettbalanse, må denne stillingsstoppen forlenges ut år 2002. På grunn av naturlig aldersavgang vil stillingsstopp gå hardt utover en del studieretninger (cellebiologi, bioteknologi, marin botanikk og fysiologi), foruten tverrfaglige fagområder som limnologi og marin kjemi.

Gundersen uttaler til Uniforum at det ble fremmet et forslag til strategisk plan der forslagsstillerne (som blant annet omfatter undertegnede) ønsket «.. å temastyre forskinga for eit institutt med kanskje 50 heilt ulike forskingsgruppe». Dette er ikke riktig. Ingen steder i forslaget så mye som antydes det å styre hva den enkelte vitenskapelig ansatte forsker på. Forskerens frihet til å velge forskningstema er et prinsipp alle står bak.

Gundersen hevder også at forslagsstillerne ønsket prioriteringer «… som ville ført til store pengeoverføringar frå enkelte fag til andre. Det gjekk hardt utover feltfaga, medan dei molekylære faga blei styrkte». Dette er heller ikke korrekt. Forslaget til strategisk plan innebar derimot følgende (sitat): «For å forhindre at en del fagområder forsvinner og imøtekomme utviklingen faget biologi har, foretas det ansettelser (tekniske og/eller midlertidige forsker/stipendiat stillinger) i molekylærorienterte fagområder så snart økonomien tillater det.» Dette var blant annet begrunnet i måten aldersavgangen rammer og at instituttet fra før av «… er underrepresentert i, eller mangler en del fagområder som internasjonalt er under sterk utvikling som for eksempel utviklingsbiologi, genomstudier, molekylær evolusjon, bioinformatikk, strukturell biologi og virologi». Både prioriteringen og faktabeskrivelsen ble nedstemt av instituttstyrets flertall.

Flertallet og mindretallet er derimot enige om at (sitat): «Grunnforskning i molekylær biologi har ledet til en revolusjon i forståelsen av evolusjonsprosesser, i nytenking innen taksonomi, i kunnskap om biokjemiske og fysiologiske prosesser og i populasjonsbiologi. Anvendelsen av molekylærbiologiske metoder har ført til en eksplosiv økning i forskning innen biomedisin og landbruk og veksten forventes å være langvarig». På denne bakgrunn kan det synes merkelig når Gundersen uttaler at «Ei styrking av den reine molekylærbiologien kunne vore gjort for 20 år sidan», men har slått seg til ro med at man ikke fikk en satsing da og heller ikke bør få en satsing nå ved Biologisk institutt. For tiden kan ca. en fjerdjedel av de fast vitenskapelig ansatte ved instituttet betegnes som molekylærbiologer.

Gundersen er i likhet med mange, inklusive ledelsen ved Biologisk institutt, skeptisk til strategiske planer. Det hadde nok vært en fordel for Gundersen om han i intervjuet i Uniforum hadde konsentrert seg om dette generelle anliggendet.

Reidunn Aalen, visebestyrer ved Biologisk institutt


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1998

Publisert 11. des. 1998 15:43 - Sist endra 1. sep. 2014 13:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere