Fra UiOs bakgård til senter for begivenhetene

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 17 1998


 VELKOMMEN: UniK-direktør Ivar Jardar Aasen og studieleder Anne Kath. Foss Haugen ønsker flere studenter og forskere velkommen til UniK.

- Hvor lang tid tar det oss å kjøre til Kjeller?

- Hvor lang tid tror du da?

- Nei … eh … tre kvarter?

- 20 minutter! Alle tror vi holder til langt ute på landet, men det tar faktisk bare 20 minutter med bil, i lovlig hastighet, fra Oslo rådhus.

Av Marit Schulstok og Xenia Isaksen (foto)

Sånn omtrent lød noe av samtalen med Ivar Jardar Aasen da vi avtalte intervju. Han er direktør for Universitetsstudiene på Kjeller (UniK) og er ivrig etter å overbevise oss om at Kjeller ligger langt nærmere enn folk synes å tro.

Vi kjører til Kjeller, på 30 minutter. Men det, får vi senere opplyst, er bare fordi vi ikke kjenner de riktige snarveiene.

- Med åpningen av hovedflyplassen på Gardermoen er folks mentale bilde i ferd med å snu. Nå befinner vi oss ikke lengre langt ute på landet, men snarere langs den stadig viktigere aksen til Gardermoen.

Lukket område

UniK er en stiftelse som består av Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Telenor Forskning og Utvikling (Telenor FoU) og Institutt for energiteknikk (IFE).

Jardar Aasen forteller at det har vært stille om hva som foregår her, lenge.

- Forsvaret har jo tradisjonelt ikke vært interessert i for mye publisitet, og IFE med sin atomreaktor har vel erfart at oppmerksomhet lett blir negativ oppmerksomhet, sier han. Da reporter og fotograf fra Uniforum senere på dagen ønsket å komme inn på det inngjerdede området til IFE, fikk vi klar beskjed av portvakten: - Her kommer ingen inn uten avtale!

- Kjeller trenger nå et samlingspunkt, en arena for forskningssamarbeidet i området, fortsetter en engasjert Jardar Aasen, ivrig gestikulerende, ivrig etter å vise oss UniK-bygningen og området rundt. En gammel gartneritomt er kjøpt opp, og planen er å utvide bygningsmassen.

UniK-bygningen er lys og velstelt, men området omkring gir et tilfeldig inntrykk. Industrielle bygningskomplekser, øde flater, pløyde åkre og privatboliger ligger plassert om hverandre.

Forslaget til kommunedelsplan for Kjeller-området ble for en tid siden stoppet. Det arbeides nå fra kommunens side med sluttføringen av en mer ambisiøs plan. Dessuten vil en strategisk næringsplan bli ferdig i desember, og i den har Kjeller-instituttene en sentral rolle.

«Snylter»

UniK ble opprettet i 1987 for studenter på hovedfags- og doktorgradsnivå ved Fysisk institutt, Matematisk institutt og Institutt for informatikk. Slik kunne studenter og forskere fra UiO, og etter hvert NTNU, dra nytte av kompetansen ved de instituttene og institusjonene som har befunnet seg på Kjeller siden like etter krigen. Nå gir UniK kurser hvor omtrent halvparten av deltakerne er ansatte fra instituttene og industripartnere i området.

- I utgangspunktet var vi ment som en «snylter» på miljøet. Samtidig kunne samarbeidspartnerne våre sikre rekruttering. I dag gir vi også videre- og etterutdanning tilbake i stort omfang. Det er UniKs måte å si takk til instituttene på, sier Jardar Aasen.

Han uthever kultur- og kunnskapsgrunnlaget ved instituttene som en av fordelene ved å studere og forske her.

- Da jeg var student på UiO var jeg svært interessert i kybernetikk. Det fantes ikke kjennskap til det på Blindern, så lærerkreftene måtte hentes fra Kjeller. Det at vi startet med kybernetikk under Fysisk institutt, var et av grunnlagene for at Institutt for informatikk ble dannet.

Det internasjonale nettverket på Kjeller er også en av grunnene han lister opp som årsak til at forskningsmiljøene ligger i tet på visse forskningsområder.

Få jenter

Ti kandidater har tatt doktorgraden ved UniK siden starten, innen fagene telematikk/datateknikk, elektronikk og industriell matematikk. Ordene smaker av tung teknologi, og det kan nok være en av grunnene til at det er så få kvinnelige studenter på Kjeller, tror studieleder Anne Kath. Foss Haugen.

- Jenter er jo tradisjonelt ikke interessert i ubåter og militærfly, sier hun, og opplyser oss om at det har vært en gjennomsnittlig kvinneandel på rundt 10 prosent på hovedfagsnivå siden starten. Ingen kvinner har tatt doktorgraden her.

- Men de jentene vi har, blir tatt godt vare på, da, skyter Jardar Aasen inn, og begge ønsker så mange jenter som mulig velkommen.

Siden tiden holder på å renne ut for oss, småspringer vi gjennom de lyse og velholdte rommene i UniK-bygningen. Men Jardar Aasen er for engasjert til å la oss slippe unna med knappe forklaringer. Vi går ut på balkongen i øverste etasje og ser ut over området. Vi ser kornåkre, vi ser Norges eneste næringspark med egen flyplass, vi ser en av Norges to atomreaktorer og en gammel gartneritomt som kanskje vil bli Kjeller-områdets nye samlingspunkt.

Forelesninger på nett

Om noen år skal studenter og andre kunne hente opp forelesninger på datamaskinen sin, se litt, ta en pause, komme tilbake, for så å kunne luke ut det som virker interessant for en selv. Ketil Lund tar doktorgraden på lagring av multimediedata i databasesystemer innen OMODIS-prosjektet.

Det elektroniske klasserommet i UniK-bygget på Kjeller er en sinnrik innretning. Her sendes stadig forelesninger over på storskjerm til Institutt for informatikk, og tilbake. Utallige kameraer med lydsensorer, den elektroniske tavla og læreren som vandrer rundt i rommet med kameraet rettet mot seg hele tiden, gjør kommunikasjonen over store avstander nesten like spontan som i en vanlig forelesning. Men bare nesten. Barnesykdommene er fortsatt utbredte, særlig nettverket vanskeliggjør overføringen. Ofte er lyd og bilde usynkronisert.

I neste stadium skal elevene som selv ikke kan være til stede i det elektroniske klasserommet også kunne følge forelesningene. Ved å sette seg til sin egen maskin, kan studentene logge seg på og hente opp forelesningen. De skal kunne søke i forelesningen, og hente opp det de er interessert i, velge bort læreren fra bildet hvis de vil og prioritere lydkvaliteten. På grunn av den store disc-plassen en slik multimedieforelesning krever, vil brukerne som regel ikke kunne lagre den på sin egen maskin.

- Den store utfordringen for oss er å få det til å fungere selv om flere brukere ser på samtidig, men på forskjellige steder i forelesningen. Vi må garantere tjenestekvalitet, som det heter, slik at det skal fungere godt både via terminaler og telenettet, sier Ketil Lund. I år 2001 går stipendiattiden hans ut, og prosjektet skal avsluttes. Da skal helst pilotprosjektet kunne fungere. Lund deltar i OMODIS-prosjektet ved UniK. Prosjektet har pågått i to år under ledelse av førsteamanuensis Vera Goebel, og dreier seg om objekt-orientert modellering og moderne databaser. Hun kom til UniK høsten 1994.

- Det var tidligere ingen forskningsmiljøer innen distribuerte multimediesystemer her, sier Goebel, som har vært med på å bygge opp forskningsmiljøet på UniK. Etter hvert har Institutt for informatikk også utviklet forskning på multimediedatabaser.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 17 1998

Publisert 12. nov. 1998 14:49 - Sist endra 1. sep. 2014 13:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere