- Ikke lag kjedelige utstillinger!

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 17 1998


Museumsveteran Hans Jørgen Lønne:

- En monter skal være like spennende som en kriminalroman.

Det sier Hans Jørgen Lønne, prosjektleder for utstillingen «Missing Links-alive!», som kommer til De naturhistoriske museer og Botanisk hage på Tøyen i april neste år.

Av Marit Hammersmark

 
Spennende utstilling: Missing Links-alive! handler om menneskets utviklingshistorie og vil fra 15. april til 15. september 1999 bli vist ved De naturhistoriske museer og Botanisk hage på Tøyen.

- Hva er etter din mening en god utstilling?

- Den må i hvert fall ikke være kjedelig. Du verden så mange kjedelige utstillinger vi har i norske museer! Men det er vanskelig å treffe riktig og å lykkes i å gjøre det spennende nok. En utstilling bør både underholde og gi tilskueren kunnskap, men den trenger verken være stor eller kostbar.

- Har du et eksempel på en god utstilling?

- En av de små utstillingene jeg har likt best, het «Zoologi og norske folkeeventyr». Vi brukte kjente illustrasjoner fra Asbjørnsen og Moes eventyr og viste de dyrene det handlet om, som en del av utstillingen. Det ble våre vanligste dyr, som hare, rev, skogmus og grågås. Utstillingen stod ved inngangen til Videnskabsselskabets museum i Trondheim. Jeg tror at det som gjorde den så populær, var at folkeeventyrene ofte er barnets første møte med dyrenes verden. Gjenkjennelsen appellerte til folk, mener Lønne.

Lønne har i mange år vært administrativ leder av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet, i Trondheim. I år har han vært sekretær for styringsgruppen for omorganisering av museene ved UiO. Han har dessuten vært engasjert i flere utstillingsprosjekter i Disneyworld i Florida.

- Hva lærte du der?

- Der sitter de inne med mye publikumskunnskap, en usedvanlig kreativ stab og gode budsjetter.

Best ved UiO?

- Hvilket museum ved UiO mener du er best tilrettelagt for publikum?

- I den posisjonen jeg har nå, er det vanskelig å svare direkte på det. Men jeg kan si noe generelt. En utstilling er et møtested mellom den som har laget utstillingen og tilskueren. Utstillinger som tar utgangspunkt i originalgjenstander som er plassert i en relevant sammenheng, er etter min mening de beste. Å gå fra det kjente til det ukjente er et pedagogisk prinsipp som jeg har stor tro på. Et museum har mange likhetstrekk med teateret. Bakgrunnsdekorasjonene er kulissene, og gjenstandene er språket. Teaterets ansatte har den fordel at de får rask tilbakemelding fra presse og publikum. Museene får sjelden eller aldri slik respons. Derfor blir få utstillinger forbedret underveis.

- Vi håper alltid at folk skal komme tilbake til utstillingen. Hvis de gjør det, har vi lykkes.

- Kjenn ditt publikum!

- Hva bør man ta med i betraktning når man skal lage en utstilling?

- Det er viktig å kjenne sitt publikum. Hvordan reagerer de? Hva liker de? Hva liker de ikke? Enkelte utstillinger står altfor lenge. Da kan de fort bli oppfattet som uaktuelle. En grunnregel for enhver utstilling er at tekstflatene ikke må ta knekken på den besøkende.

- Det som fester seg, er det som skaper undring. Derfor bør man legge inn en overraskelse eller et avledningselement - det jeg kaller «musa» i utstillingen, sier Lønne.

- Ellers er det viktig at man ikke gjøre folk forlegne. Tvert imot: vår oppgave er å gjøre dem glade. Da skaper vi en åpenhet som gjør at folk gjerne vil lære noe. Folk trenger noen som tar dem i hånden og leder dem gjennom utstillingen, mener Lønne.

- Hvilke besøkende liker du best?

- De beste besøkende i museet er besteforeldre med barnebarn, for da får den eldre generasjon anledning til å fortelle barna om noe de har opplevd, og barna kan formidle sine opplevelser. Det fins mange gode fortellere blant oss, og museet kan gi dem mulighet til å utfolde seg, avslutter Hans Jørgen Lønne.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 17 1998

Publisert 12. nov. 1998 14:49 - Sist endra 1. sep. 2014 13:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere