Få velgere til stede

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 14 1998


Det var skrint i salen under den store rektorvalgdebatten i Chateau Neuf tirsdag. Rundt 200 personer møtte opp for å overhøre den avgjørende debatten til valget som teller nærmere 40 000 stemmeberettigede.
Magnus Rindal måtte svare på mange spørsmål om hvorvidt han står for en ovenfra og ned-styring.

Av Marit Schulstok og Marianne Tønnessen

{short description of image} {short description of image}
FÅ ENGASJERTE: Det var plass til mange flere i den store salen i Chateau Neuf enn de rundt 200 som møtte opp, da den store rektorvalgdebatten ble holdt tirsdag. (Foto: Xenia Isaksen) KOLLEGIEKRITIKK: Mange av konfliktene under debatten gikk mellom de tre kandidatene som er medlemmer av det nåværende kollegium, og de to som ikke er det. (Foto: Xenia Isaksen)

- I dannede kretser er det sak og ikke person som gjelder. Men i et valg med så små saksforskjeller må nødvendigvis de personlige egenskapene være viktigere. Hva er viktigst for dere? spurte ordstyrer Andreas Hompland innledningsvis de fem kandidatene.

- Ja, svarte kandidat Magnus Rindal da spørsmålet ble stilt ham, og det ble stille i panelet en kort stund.

Kandidat Kaare Norum tok så ordet og svarte at hans erfaring i forskjellige verv og med mediene var det viktigste for å velge ham. Kandidat Christian Hall framhevet sitt engasjement og sitt motiv.

- Jeg har mitt program ut fra min lederstil, så det hele blir to sider av samme sak, svarte kandidat Knut Fægri, og kandidat Eivind Osnes sluttet seg til det.

Rindal angrepet

Den største konflikten kom til syne mellom Magnus Rindal på den ene siden og Kaare Norum og Eivind Osnes på den andre. De to sistnevnte har forsvart grasrotplanets uavhengighet. I en artikkel i forrige nummer av Uniforum påstod Norum at Rindal ”vil styre ovenfra og være langt mer ’universitetslovlydig’ og ’departementslydhør’ enn jeg, konferer hans holdning til Norgesnettrådet”. Dette reagerte Rindal på og sa under debatten at det er uriktig at han står for en ovenfra og ned-styring.

- Du snakker om det ”heilskapelege”, er det det samme som det ”monolittiske”?, spurte Osnes.

- ”Heilskap” er for meg et positivt ladet ord, som i denne sammenheng betyr at man styrer universitetet ut fra hensynet til hva som er best for hele universitetet. Et slikt hensyn vil ofte kunne komme i konflikt med interessene til for eksempel et enkelt fakultet. Monolittisk er negativt ladet, svarte Rindal, og han måtte etter hvert svare på mange spørsmål både fra de andre rektorkandidatene og fra salen om hvorvidt han står for sterkere sentral styring eller ikke.

- Det er et problem for Magnus Rindal at mange uavhengig av hverandre plasserer ham i en akse nær ovenfra og nedad-styring. Han som er professor i et humanistisk fag, har et problem med å uttrykke seg, hevdet Osnes. Dette fikk Rindal først senere anledning til å svare på, og da svarte han at han som humanist vet at det finnes både en sender og en mottaker, og at begge har et ansvar for kommunikasjonen.

- Jeg forstår det som at Osnes og Norum nå drar i spann, la Rindal til og viste til et felles innspill de to har skrevet for Uniforum. Hall skjøt inn:

- Husk at hvis du velger en av dem til sist, så må den andre settes på fjerdeplass.

Kollegiet belastet

Store deler av debatten dreide seg også om et angrep på medlemmene av det nåværende kollegium: prorektor Knut Fægri, Christian Hall og Magnus Rindal.

- Osnes, hva er det egentlig som er så belastende for dagens kollegiemedlemmer? spurte Hompland.

- Det er mange ting. Blant annet gjelder det saken om flytting av Institutt for informatikk til Fornebu. Saksbehandlingen lå innhyllet i tykk tåke. Det er i det hele tatt en ugjennomsiktighet i saksbehandlingen i Kollegiet, og det holdes åpne og lukkede møter om hverandre. Jeg vil nevne vedtaket om forskuttering på tre prosent i fjor, og det omfattende Effektiviseringsprosjektet vi ikke har sett gevinstene av. Dessuten synes jeg det er betenkelig at universitetsdirektørstillingen ble gjort fast, selv om jeg ikke har noe personlig imot Tor Saglie. Aller sist vil jeg nevne behandlingen av en ny cand.mag.-grad, hvor alle venter på alle og ingenting blir gjort, sa Osnes.

Kaare Norum skjøt inn:

- Jeg vil legge til en sak som ikke er blitt omtalt så mye. Etter vedtaket om tre prosents kutt i Kollegiet la min prorektorkandidat Rolv Blakar den 9. desember i fjor fram et forslag i Kollegiet som var kritisk til forskutteringen. Kun to personer stemte imot, og en av dem var deg, Magnus Rindal. Hvorfor?

Tåken

- Kollegiet har ikke et ansvar for at tallet på nittenåringer går ned, svarte Magnus Rindal på det siste spørsmålet. Han la til at Kollegiet har gjort en god jobb i Effektiviseringsprosjektet. Nå ligger ansvaret hos de lavere enhetene. Han nevnte også at arbeidet med en ny cand. mag.-grad allerede er i gang.

Fægri fikk ordet, og ble av Hompland karakterisert som en ”lucysmithianer” og en som presenterte kontinuitet i ledelsen:

- Siden vi tilhører en såpass treg organisasjon, vil nok kontinuiteten gripe alle som kommer inn. Tåken Osnes nevner, har ikke kommet fra oss. Vi ba departementet om klare linjer i Fornebu-saken uten å få det. Vi informerte når vi hadde noe å informere om, men vi unngikk å spre rykter. Dessuten bør Osnes vite at vi i Kollegiet er i gang med den nye cand.mag.-graden for lengst.

Hall understrekte at det finnes nyanser innen det nåværende Kollegiet:

- Jeg vil nevne Fornebu-saken som vi først fikk papirer om i juni etter at Lilletun ytret ønske om å flytte Institutt for informatikk. Vi hadde et ekstraordinært møte i begynnelsen av juli, der jeg framsatte et forslag som sa klart fra at vi ikke ønsket en flytting til Fornebu. Saken utartet seg mot min vilje til å bli en diskusjonssak, uten noe vedtak. Jeg var også tidlig ute med et innlegg i mediene i saken.

Unngå moteord

Mange emner ble berørt i løpet av den tre timer lange debatten, men verken likestilling eller internasjonalisering ble mer enn såvidt nevnt. Alle fem var enige i at regjeringens statsbudsjettforslag kunne vært mye verre, og alle mente at Universitetet i Oslo var den egentlige vinneren av rektorvalgkampen, all mediedekningen tatt i betraktning.

Møteleder Hompland viste til et innlegg i Uniforum av Hilde Bojer, hvor hun skrev en liste over moteord som rektorkandidatene bør unngå.

- Kan dere nevne et ord som dere lover aldri å bruke?

- Hvis en lover, så lyver en. Det har jeg lært av regjeringen, svarte Rindal.

- Jeg vil nok langt på vei unngå å bruke ”proaktiv relevans”, svarte Norum.

Knut Fægri hadde ingen ord for hånden. Osnes kunne ikke love noe, men sa at han ville være Bojers liste bevisst.

- Relevanshysteriet til Norges forskningsråd må vi komme til livs, sa han.

- Jeg vil snu på flisa og nevne ord jeg vil love å bruke, og det er fokus og konsentrasjon. Jeg vil konsentrere meg om å få ting gjort og gjøre det ordentlig, sa Hall.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 14 1998

Publisert 7. okt. 1998 14:40 - Sist endra 1. sep. 2014 13:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere