– Vitenskapsombud er viktig, særlig for kvinner

Vitenskapsombud kan hindre vanskelige konflikter fra å eskalere, mener leder Anne Inger Helmen Borge i Forskningsetisk utvalg. Hun håper å få ombudene raskt på plass.

VIKTIG OMBUD: – I forskningsombudets siste rapport beskrev han så mange som 23–24 saker. Av disse tror jeg Forskningsetisk utvalg har vært borti en eller to. Så det er klart at han gjør en veldig viktig jobb, sier Anne Inger Helmen Borge.

Foto: Ola Sæther

Å rekruttere til de nyopprettede stillingene som vitenskapsombud, har vist seg vanskelig for UiO. Først drøyde utlysningene, deretter kom det ingen søkere, så kom det ingen søkere UiO ville ha. Nå vurderes det ikke som hensiktsmessig å lyse stillingene ut på ny før ferieavviklingen.

Forskningsetisk utvalg

* Forskningsetisk utvalg ved UiO er universitetets rådgivende organ for forskningsetikk.
* FU kan på eget initiativ uttale seg om forskningsetikk. De behandler også enkeltsaker hvor det er mistanke om vitenskapelig uredelighet eller brudd med god vitenskapelig praksis ved UiO.
* Professor i psykologi Anne Inger Helmen Borge leder utvalget i perioden 1. september 2016 til 31. august 2019.

Forebyggende effekt   

Leder Anne Inger Helmen Borge i Forskningsetisk utvalg får på bordet sitt de konfliktene som har gått så langt at en oppklarende samtale ikke holder. Hennes erfaring er at ombud kan spille en svært viktig rolle i å stanse konflikter på et tidlig tidspunkt.

I dag legges Forskningsetisk utvalgs årsrapport for 2016 fram for universitetsstyret. Ifølge rapporten hadde utvalget fem enkeltsaker til behandling i fjor, og ved inngangen av 2017 var seks saker til utredning ved fakultetene.

Sakene utvalget behandlet ferdig, var to plagiatsaker, en konflikt om medforfatterskap, en anklage om idétyveri og en anklage om forskningsbedrageri.

Kanskje kunne det vært enda flere saker. Helmen Borge er overbevist om at forskningsombudet som Det medisinske fakultet har delt med A-hus og OUS siden 2008, har hatt en betydelig forebyggende effekt.

– I ombudets siste rapport beskrev han så mange som 23–24 saker han har vært inne i. Av disse tror jeg vi i Forskningsetisk utvalg har vært borti en eller to. Så det er klart at han gjør en veldig viktig jobb, sier utvalgslederen.

– Han stopper konfliktene fra å eskalere?

– Ja, absolutt.

Helmen Borge har undersøkt om andre land har lignende ordninger, men har foreløpig ikke funnet noe. Selve feltet forskningsetikk har imidlertid blitt stort, beskriver hun:

– For ti år siden bestemte 25 mennesker seg for å lage en verdenskongress om forskningsetikk. Da den nylig ble arrangert for femte gang, deltok over 700. Studier viser at nesten alle vet hva forskningsetikk er. Men mennesker er jo litt sånn at de ikke alltid følger alle regler. Så forskningsetikken er blitt et hurtig voksende felt, med mye oppmerksomhet omkring saker som har gått galt.

Vitenskapsombud

* UiO vedtok i desember 2015 å opprette to vitenskapsombud. Ett for humaniora og samfunnsfag og ett for realfag og medisin.
* Et vitenskapsombud skal være en uavhengig bistandsperson som har i oppgave å gi veiledning og råd til vitenskapelige ansatte i forskningsetiske spørsmål. Ombudet kan også opptre som uformell megler.
* Etter at stillingen som humsam-ombud hadde vært lyst ut i flere omganger, søkte NTNU-professor Aksel Tjora stillingen. UiO ønsket seg et bredere søkergrunnlag og trakk utlysningen.
* Stillingen som ombud for mednat har vært lyst ut én gang. NMBU-professoren Manfred Heun søkte, men også her ønsket UiO seg et bredere søkergrunnlag og trakk utlysningen.
* Begge stillingene blir antakelig lyst ut til høsten, ifølge sakspapirer til universitetsstyret.


Forskningsombud

* Siden 2008 har Det medisinske fakultet, Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus hatt et felles forskningsombud.
* Forskningsombudet er et kontaktpunkt for ansatte i saker hvor man mistenker brudd på anerkjente, vitenskapelige redelighetsnormer i forskning, så som forfalskning, fabrikkering og plagiering.
Også mindre alvorlige tilfeller, som uberettiget forfatterskap, publiseringsskjevhet (bias) og andre former for brudd på fullstendighetsprinsippet, omfattes av forskningsombudsordningen
* Peter Kierulf har hatt stillingen siden 2008. Over sommeren skal den lyses ut på nytt, med justert mandat.

Sårbare ph.d.-kandidater

Professor emeritus i medisin Peter Kierulf har hatt stillingen som forskningsombud siden den ble opprettet i 2008. Nå går han av, og stillingen skal lyses ut på ny til høsten, i likhet med de to stillingene som vitenskapsombud.

Helmen Borge synes det er uheldig at UiO foreløpig ikke har lykkes i å rekruttere de to ombudene for humsam og mednat. Hun håper å få nye ombud på plass så snart som mulig.

– Vitenskapsombud er viktig, særlig for de yngste og spesielt for kvinner, slår hun fast.

– Kvinner opplever flere konflikter knyttet til medforfatterskap enn menn, det er dokumentert i flere studier. Og det viser seg at yngre er langt mer sårbare enn eldre, fortsetter hun.

Ifølge Kierulfs siste årsrapport utgjorde konflikter mellom veileder og ph.d.-kandidater 77 prosent av sakene han var borti. Her mener Helmen Borge det ligger et stort forbedringspotensial.

– Det er mye en ny stipendiat skal lære om adgangskort og kantiner og idrettshaller, og derfor kan annen informasjon fort havne i skyggen. Men det er viktig at de nye også blir godt forberedt på det som går på selve avhandlingen og det som kan bli konfliktstoff. Derfor burde alle nye stipendiater gjennom en forventningssamtale med veilederen, der de kan snakke om hva som er forventet og hvilke rettigheter og muligheter de har om det oppstår en konflikt. Noen steder praktiseres dette sikkert allerede, men det burde gjøres over alt, mener utvalgslederen.

– Hva slags type person passer stillingene som vitenskapsombud og forskningsombud for?

– Det er jo alltid behagelig å komme til en som lytter og som prøver å forstå hva de som kommer til ombudet, egentlig sier. Samtidig må ombudet være tydelig på stillingens begrensninger og ikke love for mye. Vedkommende må heller ikke ha for mange hatter på, og skal ikke være partsrepresentant, framhever Helmen Borge.

Noen vil føle det ubehagelig

I vinter ble forskningsombudet Peter Kierulf anklaget av forskningsdekanen på Det medisinske fakultet for nettopp å opptre som partsrepresentant.

I en fem dager lang rettssak i Oslo tingrett, fikk både Kierulf og hans medhjelper, professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk, gjennomgå av ledere både ved UiO og OUS for sin støtte til en ung, kvinnelig forsker som hadde gått til varslersak. Kvinnen tapte saken, og Kierulf og Solbakk fikk kritikk også i selve dommen.

Da det ikke meldte seg en eneste søker første gang humsam-ombudsstillingen ble lyst ut, mente både universitetsstyremedlem Kristian Gundersen og leder for akademisk forum Johan F. Storm at kritikken Kierulf hadde fått, kunne være en medvirkende årsak.

– Tror du at kritikken av Kierulf fikk av OUS og UiO i vinter, kan ha skremt vekk søkere?

– Han ble kritisert, det er riktig. Men om vi ser hans lange periode som ombud under ett, så er jo ikke kritikken så stor sammenlignet med alt det gode han har gjort. I akademia skal det jo være disputt, så noe kritikk vil en alltid måtte få. Men det er klart at noen kanskje vil unngå en slik jobb fordi de potensielt vil havne i ubehagelige situasjoner, tror Helmen Borge.

– Kritikken av Kierulf er blitt veldig synlig, mens det gode han har gjort aldri har vært så synlig?

– Han har holdt på i mange år, og årsrapportene viser han har gjort veldig mye bra. Men det er klart at hans positive bidrag burde vært gjort mer synlig. At fakultetet ønsker å fortsette med ordningen, kan nok også forstås som at de er fornøyde med arbeidet hans, påpeker utvalgslederen.

Ikke for de mest produktive

At det er så vanskelig å rekruttere til stillingene som vitenskapsombud, tror Helmen Borge kan ha flere forklaringer.

– Det har vi diskutert, nestlederen i utvalget og jeg. Det han tror, er at dersom du er en professor i din mest produktive alder, i 40-50-årene og konkurrerer hardt, så er du ikke villig til å bruke opptil 40 prosent av tiden din på en rådgiverstilling.

– En annen ting er at ombudet skal dekke et forholdsvis stort og komplisert område. De fleste må nok lese seg opp på forskningsetikken, og det er også mye juss. Mange vil tenke at de ikke kan nok om det, eller at de ikke er tilstrekkelig interessert. Da mandatet var på høring på UiO, var det flere som kommenterte at dette virket litt diffust. Og det er klart at en nyopprettet stilling som oppfattes som både komplisert og med diffust innhold, kanskje ikke er så attraktiv, fortsetter Helmen Borge.

– Kan jobben også være følelsesmessig slitsom?

– Ja, det tror jeg. De fleste er jo ikke psykologer, og går gjerne ikke frivillig inn i saker med mye konflikter. Så det er mange grunner til at mange sikkert heller kan tenke seg en annen deltidsstilling.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 20. juni 2017 14:15 - Sist endra 20. juni 2017 14:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere