Får vitenskapsombudet en sladreparagraf?

Universitetsstyret skal behandle mandat til nytt vitenskapsombud. Her er fem punkter som kan komme til å vekke debatt.

3. mai skal universitetsstyret vedta hva som skal være vitenskapsombudets rolle. 

Foto: Ola Sæther

Den 3. mai skal styremøtet til Universitetet i Oslo (UiO) skal vedta et mandat for det nye vitenskapsombudet. Ordningen ble vedtatt av styret i desember i fjor. 

– Jeg får mange henvendelser fra vitenskapelig ansatte som er blitt urettmessig behandlet, men jeg blir også kontaktet av personer jeg føler er i ferd med å grave seg ned i konspirasjonsteorier. Begge gruppene vil ha nytte av å få sin situasjon vurdert av et vitenskapsombud, sa professor Kristian Gundersen i forbindelse med at han fremmet forslaget høsten 2014

Les mer: Vedtok å oppretta to vitskapsombod ved UiO

Hvert enkelt fakultet skal ha sitt eget vitenskapsombud. Der skal ansatte kunne ta kontakt for å snakke om forskningsetiske spørsmål, for eksempel konflikter om medforfatterskap, mistanker om uredelighet, eller konflikter mellom stipendiater og veiledere. Deretter skal ombudet kunne gi råd og eventuelt hjelpe den ansatte med å løfte spørsmålet videre opp.

Nå har arbeidstakerorganisasjonene og fakultetene har gitt sine høringssvar til det opprinnelige utkastet. Studentombud Marianne Høva Rustberggard har ikke vært del av prosessen med vitenskapsombud, men hun er en av mange som i dag har oppgaver som ligger tett opptil de som vitenskapsombudet vil få.

Utkastet har blitt betydelig endret i tråd med innspillene, men fortsatt er det flere punkter som kan vekke debatt på styremøtet neste uke.

1. Rapportering til direktøren

I det opprinnelige forslaget stod det at ombudet skulle orientere universitetsdirektøren om alvorlige saker. I høringen påpekte NTL at vitenskapsombudet burde orientere rektor og Universitetsstyret om saker, ikke universitetsdirektør. Setningen er endret til at «Vitenskapsombudet bør orientere universitetsdirektøren og/eller rektor om alvorlige saker».

Studentombudet sier at hun skal rapportere til rektor i alvorlige saker , og at det føles som et naturlig ledd i å ta sakene videre.

2. Lengden på åremålet

Vitenskapsombudet er foreslått som en femårig åremålsstilling. Flere stiller spørsmål om hvorfor det ikke er åpnet for å fornye åremålet. Det odontologiske fakultet mener at mulighet til å få et kontaktnettverk, erfaring og stabilitet er viktig. OD foreslår derfor at vitenskapsombudet oppnevnes på åremål med en funksjonstid på inntil fem år, med adgang til en gangs gjenoppnevning.

UiODoc setter spørsmål ved om ombudet ville være mer uavhengig om vedkommende ikke var ansatt på UiO. Studentombud Rustberggard sier at nettopp det at hun er ansatt av universitetet gir henne den nødvendige forankringen for å kunne bidra til å løse saker.

- Det hadde vært vanskeligere å gjøre jobben om ordningen ikke var forankret på universitetet. Ordningen er frivillig, og slik sett ønsket av universitetet. Jeg tror at det hadde vært vanskeligere å løse saker om jeg hadde kommet utenfra, fordi det hadde vært vanskeligere å få i stand en dialog og mindre forpliktende for enhetene å snakke med meg, sier Rustberggard. 

3. Myndighet til møteinnkalling

I det opprinnelige forslaget stod det at ombudet «ikke kan innkalle impliserte parter i en sak til et møte». Svært mange reagerte på denne setningen, som nå er endret til «ikke pålegge impliserte parter i en sak å stille i møter».

Verken studentombudet eller forskningsombudet på det medisinske fakultet har formuleringer om de kan eller ikke kan innkalle til møter i sine mandater. Studentombudet sier at hun opplever å ikke ha myndighet til å kalle inn noen, og mener det følger naturlig ettersom ombudet er uavhengig og uten avgjørelsesmyndighet.  

4. Kort svarfrist

Fakultetene fikk forslaget tilsendt 11. april, med svarfrist en uke seinere, 18. april. For mange betyr det at de ikke har hatt mulighet til å la fagmiljøene komme med innspill og at innspillene de kommer med formuleres i korthet. For eksempel skriver Det utdanningsvitenskapelige fakultet at de bare har drøftet det på ledermøtet, og «på grunn av kort tidsfrist har vi ikke hatt anledning til en mer omfattende høring».

5. Rolle som megler

I utkastet til mandatet får ombudet mulighet til en uformell megling. I sakspapirene til maimøtet i Universitetets styre stiller hovedverneombud Hege Lynne "spørsmål ved om vitenskapsombudet bør kunne megle i konflikter om medforfatterskap og viser til at forskerombudet på Det medisinske fakultet har gjort dette". 

Emneord: Etikk, Arbeidsmiljø, Arbeidsforhold Av Julia Loge
Publisert 27. apr. 2016 16:20 - Sist endret 28. apr. 2016 13:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere