Utenfor MinaLab på UiO står viserektor Per Morten Sandset klar for å ta imot kong Frederik, dronning Mary, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette Marit.
Også Oslos byrådsleder Eirik Lae Solberg, leder for SINTEF Alexandra Bech Gjørv og leder for Kunnskapsbyen i Oslo Christine Wergeland Sørbye, står klare for å ønske de kongelige velkommen.
Vi spotter et tjuetalls uniformskledde politifolk. De tilstedeværende journalistene og fotografene har for lengst søkt om presseakkreditering, og adgangskortene måtte vi hente hos Utenriksdepartementet. Sikkerhet står i høysetet under kong Frederiks første statsbesøk til Norge.
Den røde løperen blir rullet ut, og norsk, dansk og annen europeisk presse får anvist sine plasser. Og så kommer endelig bilen med de kongelige.
Dronning Mary og kronprinsesse Mette Marit har skiftet fra kjole til langbukser og kronprins Haakon og kong Frederik har tatt av seg gallauniformene, registrerer vi.
De kongelige entrer den røde løperen og håndhilser på de fire som allerede står oppstilt. Deretter tar Alexandra Bech Gjørv ordet. Hun ønsker de kongelige velkommen og gratulerer kong Frederik og dronning Mary med 20-års bryllupsdag.
Så går de kongelige inn i bygningen i Gaustadalleen hvor du finner MiNaLab, UiOs laboratorium for mikro- og nanoteknologi
Omvisning og seminar
Bakgrunnen for besøket er det danske kongeparets interesse for moderne teknologi, har vi fått vite. På MINaLab vil master- og phd.studenter fra Fysisk institutt gi de kongelige en omvisning.
Deretter vil de kongelige få æren av å delta på et seminar om moderne teknologi med vekt på kvanteteknologi. De vil også få høre om muligheter for teknologisamarbeid mellom Norge og Danmark.
I programmet blir det kongelige besøket forøvrig omtalt ikke som et besøk på UiO, men som et besøk i Oslo Science City. Kunnskapsbyen i Oslo er det offisielle norske navnet på innovasjonsdistriktet som UiO er en del av.
Danskekongen som ikke ønsket et norsk universitet
Universitetet i Oslo ble grunnlagt i 1811 av tipptipptippoldefaren til Frederik X under navnet Det kongelige Frederiks universitet. Uniforum hadde håpet å få spørre kong Frederik om han synes det er leit at universitetet ikke har beholdt dette staselige navnet, men Utenriksdepartementet satte foten ned.
«Det er ikke lagt opp til at pressen kan stille spørsmål til de kongelige», informerte UDs talsperson oss i en mail.
Vi hadde også håpet å få spørre kongen om hans holdning til universitetet er litt mer positiv enn den hans forgjenger kong Frederik VI hadde.
For UiOs grunnlegger ønsket i utgangspunktet ikke et eget norsk universitet. Så sent som i 1810 skrev Frederik VI i et brev til den danske embetsmannen og visestattholderen i Norge Frederik av Hessen «…at opprette som mange mene, et Universitet, er visst ei af Nytte; det vilde alt mer og mer stadfæste den skadelige Tendens af Afsondring af begge Riger»
Kongen som ville ha kontroll
Da universitetsønsket først dukket opp i Norge i 1661, handlet det om presteutdannelse, forteller historieprofessor John Peter Collett i sitt første bind i bokserien om UiO. Å sende sønnene til København for å ta presteutdanning slik kongen krevde, var både dyrt og upraktisk, mente de norske borgerne. Et universitet kunne være «Riget en herlig Beprydelse» skrev de til kongen. At Norge var et eget rike og derfor hadde krav på likebehandling med Danmark, påpekte de også.
Men kong Frederik V og hans rådgivere så på presten som kongens tjener likeså vel som kirkens tjener. Det var presten som stod i daglig kontakt med kongens underståtter og utøvet direkte kontroll over deres liv. For kong Frederik V var det derfor viktig å beholde kontrollen over presteutdanningen og prestene.
Den positive livlegen og den skeptiske prinsen
Hans etterfølger Christian VII var mentalt syk, og hva han mente om den norske universitetssaken vet man ikke så mye om. Men kongens livlege Johann Friedrich Struensee, som sammen med dronningen overtok statsstyret i 1771, var både reformglad og norgesvennlig. Kanskje ville Struensee, om han ikke var blitt styrtet og henrettet året etter, ha godkjent datidens planer om et norsk universitet i Christiansand.
Et norsk universitet stod som tidligere nevnt, heller ikke øverst på prioriteringslisten til kronprins Frederik VI. Han overtok makten på vegne av sin far i 1784. Først i 1811 gav Frederik, som nå var blitt konge, etter for nordmennenes krav. Da hadde man i Norge samlet inn et pengebeløp tilsvarende et milliardbeløp i dagens kronekurs til et norsk universitet. Stilt overfor den unisone oppslutningen om saken i Norge, snudde kongen.
At universitetet fikk navnet Det kongelige Frederiks Universitet, blidgjorde ham muligens litt. Først i 1939, lenge etter at Norge hadde fått sin selvstendighet, skiftet universitetet navn til Universitetet i Oslo.
Den moderne kongen
Hadde vi fått spørre kong Frederik om han synes det er leit at universitetet har byttet navn, forestiller vi oss at han ville humret litt og svart at det ville ha vært hyggelig om universitetet fortsatt het Det kongelige Frederiks universitet.
På spørsmål om hans holdning til UiO, ville han nok svart at han selvfølgelig, i motsetning til sin tipptipptippoldefar, har en svært positiv holdning til UiO. Kanskje ville han også lagt til at Frederik VI helt sikkert ville blitt imponert om han i dag hadde kommet til universitetet han grunnla i 1811.
Logg inn for å kommentere