Laber interesse for de nye innstegsstillingene

Innstegsstillinger ble antatt å skulle gi tryggere karriereveier for unge forskere i etableringsfasen. Nå som de straks er på plass, er det ikke lenger først og fremst slik de framstår.

ELITEORDNING: – Dette kommer ikke til å gjelde de fleste midlertidige forskere, men vil være en ordning for unge lovende stjerneforskere av Moser-ekteparets kaliber, mener stipendiat og universitetsstyremedlem Sofie Høgestøl.

Foto: Ola Sæther

– Hovedbudskapet er at de aller fleste ikke er særlig positive, oppsummerte universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe for UiOs styre sist uke.

Kunnskapsdepartementets forslag til forskrift for såkalte innstegsstillinger har akkurat vært på intern høring på UiO, og flere stiller seg tvilende til det hele. OD-fakultetet skriver rett ut at det på nåværende tidspunkt ikke er aktuelt for dem å benytte seg av ordningen.

Luksusordning

En innstegsstilling er en midlertidig, vitenskapelig stilling som etter en periode på seks til sju år gir fast stilling dersom kandidaten innfrir visse krav. Men bortsett fra dette er mye fremdeles uklart.

Innstegsstillinger

* Et nasjonalt forsøk med 300 innstegsstillinger som universiteter og høyskoler kan søke om å få benytte, er på trappene. Det følger ikke finansiering med stillingene, og alle utgifter må dekkes innenfor allerede tildelte rammer.

* Innstegskandidater ansettes på åremål i seks til sju år. Dersom forhåndsbestemte krav til kvalifisering oppfylles, skal kandidaten ansettes fast ved utløpet av åremålsperioden.

* Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til forskrift for stillingene på høring.

* I et foreløpig utkast til høringssvar trekker UiO blant annet fram følgende:
- Uten tilførsel av friske midler er det lite rom for å opprette nye stillinger. Dermed vil innstegsstillingene ikke supplere, men erstatte andre stillinger. Konsekvensen kan bli færre faste stillinger å konkurrere om på ordinær måte.
- Å forbeholde stillingene kandidater som har avlagt doktorgrad i løpet av de siste fem årene, vil begrense rekrutteringsgrunnlaget og berøre kvalifikasjonsprinsippet og premisset om åpen konkurranse ved rekruttering til ledige stillinger.


 

 

En sentral innvending er at de 300 stillingene i det som først blir en nasjonal prøveordning, ikke fører med seg ekstra bevilgninger (se faktaboks). Når innstegsstillingene skal finansieres innenfor allerede eksisterende budsjett, blir det ikke flere stillinger totalt, og man risikerer blant annet at dette blir en ordning som øker den allerede høye midlertidigheten: Ledige, faste stillinger forsvinner og erstattes med seksårige midlertidige stillinger.

Mens innstegsstillinger tidligere har vært assosiert med tryggere karriereveier for unge forskere i etableringsfasen, og som noe som kanskje kunne bedre kjønnsbalansen i akademia, er det dessuten ikke først og fremst slik stillingene framstår nå som de straks er på plass. Viserektor Knut Fægri beskrev stillingene som «Rolls Royce» og «luksusordning».

– Dette er et tiltak for å rekruttere helt i topp. Det forslaget ikke gjør, er å skaffe skikkelige karrierevilkår for alle de andre som ikke nødvendigvis ligger her, men som i dag er postdoktorer eller stipendiater. Og for denne gruppen må universitetene gjøre noe, understreket han på møtet.

Krever Moser-kaliber

Stipendiat og representant for de midlertidige, vitenskapelige ansatte i Universitetsstyret Sofie Høgestøl sier seg enig med Fægri:

– Det er en excellence-ordning, en unntaksordning for de virkelig fremragende, og det bør man være mer tydelig på. Dette kommer ikke til å gjelde de fleste midlertidige forskere, men vil være en ordning for unge, lovende stjerneforskere av Moser-ekteparets kaliber, poengterer hun overfor Uniforum i etterkant av møtet.

Stipendiaten synes ikke nødvendigvis at det er negativt at det blir en excellence-ordning, så lenge man er klar på at det er det det er.

– Vi må se på dette som et positivt tilskudd for å kunne beholde fremragende talent som ellers ville reist til utlandet. Det er det jeg tror Kunnskapsdepartementet og institusjonene ser for seg nå, sier Høgestøl.

Departementet skriver i høringsbrevet at ambisjonen med innstegsstillingene er å styrke rekrutteringen til toppforskningsmiljøene. UiO ønsker dette ytterligere tydeliggjort, og skriver i sitt foreløpige utkast til høringssvar at forskriften må presisere at ordningen er for «kandidater som forventes å kunne utvikle den kompetanse og selvstendighet som kreves for å bygge opp og lede et forskningsmiljø i internasjonal front.»

Ett institutt er positivt

Dette passer godt med behovene til Økonomisk institutt på UiO. Instituttet ble trukket fram på styremøtet som de eneste i den interne høringen som var ensidig positive:

– Økonomisk institutt er som et økende antall andre institutter, ute på det internasjonale markedet når de skal rekruttere unge, lovende forskere. Da opplever de gang på gang å bli slått av institusjoner som kan tilby et lengre karriereløp med større sikkerhet for fast ansettelse i den andre enden, forklarte rektor.

Til tross for at UiOs foreløpig høringsutkast har flere innvendinger, ville han ikke avslå ordningen.

– Når det ikke er noen tvang til å bruke stillingen, og når det foreløpig er kun et lite antall stillinger som skal brukes på landsbasis, ser jeg ingen fare i å åpne for at dette kan bidra til å øke institusjonenes fleksibilitet, sa han.

Skeptisk til femårsregel

Innstegsstillingene skal lyses ut både nasjonalt og internasjonalt. Men hvem skal kunne søke?

UiO er skeptisk til ideen om at tilsetting på innstegsvilkår skal forbeholdes dem som har avlagt doktorgrad i løpet av de fem siste årene. I utkastet til høringssvar påpekes det at dette ikke bare begrenser rekrutteringsgrunnlaget, men også berører kvalifikasjonsprinsippet og premisset om åpen konkurranse ved rekruttering til ledige stillinger. En femårsgrense vil altså kunne svekke universitetets muligheter til å tiltrekke seg høyest mulig faglig kompetanse.

Høgestøl liker ikke resonnementet:

– Tar vi bort femårskravet, begynner vi egentlig å lyse ut midlertidige førsteamanuensisstillinger. Og da er ikke innstegsstillinger lenger stillinger som tilbyr et sikkert løp for fremragende forskere tidlig i karrieren. Og det er jo det som er formålet med stillingene, slik jeg har skjønt det, sier hun.

For uten et slikt tak, vil alle kunne søke på stillingene, påpeker stipendiaten:

– Og da vil forskere helt tidlig i karriereløpet ikke ha sjans på stillingene, de kommer reelt sett til å bli utkonkurrert av personer med langt mer erfaring.

Tilsvarende oppnår personer som allerede er kvalifisert for en fast stilling som førsteamanuensis, i stedet seks nye år med midlertidighet, understreker hun.

– Fremdeles litt for vagt

Om dagens stipendiater har gjort seg opp mange tanker om stillingene, er Høgestøl ikke sikker på.

– Noen av dem jeg har snakket med, ser nyheten som positiv, mens mange synes nok at det hele fremdeles er litt for vagt. Det er uklart hvor mange innstegsstillinger som blir opprettet på UiO, og det er ikke sikkert at alle fakultetene får noen. I tillegg er det er også svært vagt beskrevet hvordan evalueringsprosessene skal foregå, og hva som skal til for å oppfylle kravene til fast stilling. Dette må tydeliggjøres.

Enkelte, særlig kvinner, spør seg dessuten om de orker et slikt løp, beskriver Høgestøl.

– Det blir seks år hvor de hele tiden vil være stresset over hvorvidt de kommer til å innfri de høye kravene eller ei. I USA mener flere at tenure track-systemet nesten ekskluderer kvinner, fordi det faller sammen i tid med perioden man er i etableringsfasen og har små barn, påpeker hun.

– Tror du noen vil tenke at stillingene henger for høyt?

– Det er nok en del som tenker at dette kommer til å skape et veldig klart A- og B-lag. A-laget blir innstegskandidatene, mens alle de andre må prøve å karre til seg en fast stilling på annet vis. For meg er det viktig at skal vi diskutere innstegsstillinger, må vi også diskutere hvordan vi kan tydeliggjøre de øvrige karriereveiene. Dette skal være en excellence-ordning, men ikke den eneste muligheten til å få seg fast jobb i akademia, poengterer Høgestøl.

– En ordinær tilsetting

Professor og universitetsstyremedlem Kristian Gundersen er ikke blant dem som beskriver stillingene som en eliteordning.

– Jeg tror ikke dette er et system for nobelprisvinnere. Jeg har et helt annet bilde av det, og synes dette er en ordinær tilsetting, sa han på styremøtet.

– De som er stjerner, de er inne i professorater nå. Jeg ser for meg at dette er noe man går inn i i stedet for en andre eller tredje postdok.-periode. Så kan noen si at vi bare øker midlertidigheten, men dette gir jo også i mye større grad en forutsigbarhet for dem det gjelder. For hvis du skikker deg rimelig vel, så vil du jo oppnå fast stilling, argumenterte professoren.

 

Les også:

* Entusiasmen for innstegsstillinger er vekk

* Innstegsstillinger kan bli en realitet
* Et nytt steg inn i midlertidigheten (debattinnlegg fra NTL UiO)
* Skrinlegg professordraumen

 

Emneord: Rekruttering, Stipendiat, Stipendiatforening, Personalpolitikk, Arbeidsforhold Av Helene Lindqvist
Publisert 11. des. 2014 05:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere