Fagforening om seksuell trakassering: – Et sidespor i likestillingsdebatten

Hver sjette arbeidstaker i Norge, uavhengig av kjønn, har vært utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen. Og det er ingen grunn til å tro at akademia er et unntak, ble det hevdet på et seminar i regi av Komité for kjønnsbalanse i forskning og Likestillings- og diskrimineringsombudet i fjor.

Men hvordan kan et universitet best jobbe med håndtering og forebygging av seksuell trakassering?

Signalene til omverdenen

Da UiOs fagforeninger og hovedverneombud fikk presentert utkastet til universitetets nye handlingsplan for likestilling og kjønnsbalanse, var fagforeningen Akademikernes eneste innvending at «uønsket seksuell oppmerksomhet» var viet for stor oppmerksomhet.

Ifølge referatet fra møtet mente fagforeningen at dette signaliserer overfor omverdenen at uønsket, seksuell oppmerksomhet er et problem med stort omfang. De foreslo videre å endre begrepet «seksuell oppmerksomhet» til også å ta høyde for andre former for uønsket oppmerksomhet.

Hovedtillitsvalgt Christer Wiik Aram mener referatet er noe misvisende:

– Jeg ser nå at det i referatet nesten fremstår som om vi er imot tiltak som går ut på å ha beredskap og å skape en tydelighet overfor det som vi alle er enige om og som er regulert i lovs form. Men slik er det ikke, forsikrer han.

– Prioritet nummer én?

– Har likestillingsarbeid og arbeid mot seksuell trakassering noe med hverandre å gjøre?

– I mitt hode, ikke umiddelbart. Snarere er det en samfunnsutfordring og en utfordring som må løses lokalt på den enkelte arbeidsplass. Det har vært noen store, kjente saker her på UiO som har vært løst godt, men jeg er usikker på hvor stort problemet egentlig er. Er det så stort at det bør være prioritet nummer én i likestillingsarbeidet? undrer Wiik Aram.

Selv er han mer opptatt av å se på årsakene til at kvinner stadig vekk er i mindretall i de akademiske toppstillingene.

– Det er et enormt tids- og publiseringspress i hele den akademiske karrierestigen. Og det at de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene også er til stede hos ansatte i akademia, deriblant at kvinner i større grad enn menn prioriterer familie, gir menn et fortrinn på den akademiske konkurransearenaen. Det er helt sikkert en del spisse albuer både blant kvinner og menn, men det er mulig konkurranseinstinktet hos kvinner og menn arter seg noe ulikt.

Et arbeidsmiljøspørsmål

– Seksuell trakassering blir et sidespor i likestillingsdebatten?

– Ja, på en måte. Man bør kunne snakke om seksuell trakassering andre steder, men det blir et sidespor å ha det med akkurat i likestillingsdiskusjonen. Her på UiO burde det gå under det generelle HMS- og arbeidsmiljøarbeidet, sier Wiik Aram, og nevner spesielt varslingsrutinene og «si-fra-systemet».

– For en tid tilbake ble sektorens nye arbeidsmiljøundersøkelse ARK kritisert flere steder for ikke å spørre om seksuell trakassering. Er det en fare for at problemet skvises ut flere steder?

– Den diskusjonen har jeg ikke vært borti.

– UiO risikerte ingenting

Prorektor Ragnhild Hennum trakk fram Akademikernes innvending spesielt da hun presenterte handlingsplanen for Universitetsstyret sist uke.

– For å imøtekomme fagforeningen har vi flyttet punktet om seksuell trakassering og slått det sammen med et annet punkt, for ikke å gi det en slik prominent plass i planen som de reagerte på, sa hun.

Endringene som ble gjort i etterkant av Akademikernes innspill, er imidlertid ikke spesielt store, presiserer prorektoren overfor Uniforum.

– Hva kunne UiO risikert ved å gi seksuell trakassering/uønsket, seksuell oppmerksomhet en for «prominent plass» i handlingsplanen?

– Slik jeg ser det, risikerte UiO ingen ting verken ved å ha punktet om seksuell trakassering tidlig eller sent i handlingsplanen. Rekkefølgen på punktene har liten betydning for realiteten. For meg var det derfor helt uproblematisk å endre rekkefølgen på strekpunktene, sier Hennum.

– Har likestillingsarbeid og arbeid mot seksuell trakassering noe med hverandre å gjøre?

– Ja. Dette ser man blant annet ved at seksuell trakassering er omtalt i likestillingsloven (§8), som definerer seksuell trakassering som; «uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.» Det fremgår av likestillingsloven § 25 at: «Arbeidsgivere skal forebygge og søke å hindre at det forekommer trakassering i strid med § 8.»

Et lederansvar

I den vedtatte handlingsplanen er arbeidet mot seksuell trakassering listet opp under hovedmål 1 om likestilling som et lederansvar. Her heter det under henholdsvis sentrale og lokale tiltak at ledere skal «Sikre at det foreligger sentrale og lokale handlingsplaner for likestilling og rutiner for håndtering av uønsket seksuell oppmerksomhet» og «Sørge for at ansatte og studenter blir kjent med lokal handlingsplan, egne rettigheter og tiltak for likestilling og tiltak mot uønsket seksuell oppmerksomhet».

Les også:

* For vanskelig å snakke om seksuell trakassering
* UiO tar i bruk omstridt arbeidsmiljøundersøkelse