UiO tar i bruk omstridt arbeidsmiljøundersøkelse

Bibliotekarene på UB er godt fornøyd med UiOs nye arbeidsmiljøundersøkelse. Men fra andre hold får den sterk kritikk for å unngå konfliktfylte tema.

NYTTIG: – ARK gir deg som leder en legitimitet til å gå inn og gjøre noe med de tingene som avdekkes, framhever assisterende bibliotekdirektør Randi Rønningen (t.h.), som alt har gjennomført undersøkelsen. Her sammen med bibliotekar Live Kvale.

«Intriger på min enhet forsurer arbeidsmiljøet»; «Klimaet på min enhet er avslappet og behagelig»; «Jeg er sikker på at jeg kan stole på ledelsen ved min enhet»; «Jeg har ofte for mye å gjøre på jobb»: Det er mye som skal tas stilling til i UH-sektorens nye arbeids- og klimaundersøkelse ARK.

– Det primære med ARK er arbeidsmiljøutvikling lokalt, sier avdelingsdirektør i Enhet for lederstøtte Anita Sandberg. Hun er i tillegg til å være ansvarlig for ARK på UiO, også nasjonal prosjektleder for undersøkelsen.

Arbeids- og klimaundersøkelsen ARK

*
UH-sektorens nye, felles arbeidsmiljøundersøkelse.
* Undersøkelsen er todelt. Først svarer de ansatte på et anonymt spørreskjema. Deretter diskuteres resultatene i plenum.
* På bakgrunn av plenumsmøtet skal det settes opp tiltak.
* Undersøkelsen gjennomføres fortløpende på UiO. Alle skal gjennom, men enhetene starter opp når de selv vil.
* Det teologiske fakultet på UiO har vært pilot.
* Undersøkelsen er kritisert for verken å ta opp mobbing eller seksuell trakassering.
 

Ok bekreftelse

Enhetene på UiO bestemmer selv når de vil gå i gang. Og dersom alle ønsker å gjennomføre undersøkelsen raskt, så kan alle realistisk sett ha vært gjennom den innen utgangen av 2015, antar Sandberg.

I disse dager starter Det medisinske fakultet opp med ARK. De om lag 200 ansatte ved Universitetsbiblioteket (UB) er nylig ferdige.

– Det er en temperaturmåler. Og selv om det ikke kom noen svære overraskelser, var det ok i seg selv å få bekreftet de antakelsene jeg hadde på forhånd, sier assisterende bibliotekdirektør Randi Rønningen.

En slik bekreftelse kan være viktig nok:

– Det gir deg som leder en legitimitet til å gå inn og gjøre noe med de tingene som avdekkes, framhever hun.

Todelt undersøkelse

Selve undersøkelsen er todelt: Først får alle som er ansatt i over 20 prosent stilling, tilsendt en lenke til et anonymt spørreskjema. Noen uker senere arrangeres det avdelingsvise tilbakemeldingsmøter under ledelse av egne ARK-konsulenter. Her diskuteres resultatene i plenum, og sammen med møtelederne setter de ansatte opp tiltak i tråd med det som er avdekket. Lederen og verneombudet ved de enkelte avdelingene får så ansvar for å konkretisere og følge opp tiltakene.

Bibliotekar Live Kvale på Realfagsbiblioteket ble i likhet med Rønningen ikke overrasket da resultatene fra hennes avdeling ble presentert.

– Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger, og det var nok ikke overraskende for noen av oss som jobber der. Men det var likevel interessant å få det på papiret, og fint å kunne enes om å jobbe sammen for å holde på det gode nivået, sier hun.

For Kvale framsto ARK-begrepet «dysfunksjonell støtte» som noe nytt og merkelig:

 

POSITIV TENKNING: – Ved å spørre etter mobbing og trakassering, får vi en diskusjon om hvordan vi ikke vil ha det fremfor en diskusjon om hvordan vi faktisk vil ha det, forklarer prosjektleder Anita Sandberg.

– Det handler om de litt bitre tilbakemeldingene noen kanskje opplever å få på arbeidsplassen. Det var godt å kunne slå fast at dette ikke er et problem hos oss. Men der det kommer opp, er det selvsagt utrolig viktig å ta tak i, sier hun.

Spør ikke om mobbing

Helt konkret er undersøkelsen ikke alltid i utforskingen av problematiske sider ved arbeidsmiljøet. Temaene mobbing og seksuell trakassering er fullstendig utelatt.
Sandberg kan forklare hvorfor:

Skyldes det en formening om at disse to situasjonene ikke har med arbeidsmiljø å gjøre?

– Nei, absolutt ikke. Slike spørsmål er foreløpig utelatt fordi vi mener at andre metoder er bedre egnet til å fange opp og arbeide med disse problemstillingene, sier prosjektlederen, og nevner her varslingsrutiner, verneombud og medarbeidersamtaler.

– Ved å spørre etter mobbing og trakassering, får vi dessuten en diskusjon om hvordan vi ikke vil ha det fremfor en diskusjon om hvordan vi faktisk vil ha det. Vi mener å ha godt belegg for at det er virksomt å snakke om og jobbe i retning av en ønsket situasjon, poengterer hun.

En ytterligere årsak, er at undersøkelsen er anonym.

– Vi ville ikke visst akkurat hvor problemet befant seg, og kunne dermed heller ikke fulgt opp den eller de som rapporterte om trakassering eller mobbing, forklarer Sandberg.

Kritisert av Kif

Utelatelsen av seksuell trakassering ble heftig debattert før jul på seminaret Seksuell trakassering – problemet som (ikke) finnes?.

Claus Jervell, seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) formulerte seg slik:
– Jeg blir bekymret dersom det er slik at man skal sitte og snakke om det gode arbeidsmiljøet, samtidig som seksuell trakassering blir en individuell erfaring som skal tas opp et annet sted.

LDO arrangerte seminaret i samarbeid med Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif), som i lang tid har engasjert seg for å få seksuell trakassering inn i ARK.
UiT-professor Gerd Bjørhovde ledet komiteen fram til nyttår. Overfor Uniforum karakteriserer hun det som beklagelig at gruppen bak undersøkelsen ikke ser hvordan ting henger sammen:

– Dersom trakassering hadde vært inkludert i undersøkelsen, ville det gitt noen tall, som så ga grunnlag for å jobbe videre med problemet. Nå bare pakkes det bort, det kan se ut som om man ikke ønsker å vite, argumenterer hun.

– Umulige spørsmål

Rønningen på UB opplever innvendingene om at undersøkelsen ikke kartlegger mobbing og seksuell trakassering, som lite relevante.

– Det er ikke det denne undersøkelsen skal måle. Den tar snarere for seg det mer generelle arbeidsmiljøet, poengterer hun.

Direktøren mener dessuten at slike spørsmål blir umulige å stille i en undersøkelse som skal være anonym. Som leder ved en annen arbeidsplass har hun tidligere opplevd at to anonymiserte ansatte oppga å ha blitt mobbet i en tilsvarende undersøkelse.

– Men jeg visste ikke hvem det var, så jeg kunne ikke få gjort noe med det. Det var utrolig frustrerende!

Bjørhovde støtter ikke bruken av anonymitet som et argument mot å spørre.

Jeg er skuffet over den holdningen. En leder som får vite at noen opplever seg trakassert, har i neste omgang mulighet til å ta opp problemstillingen på arbeidsplassen, sier hun, og understreker at det ikke bare er spørsmål om seksuell trakassering hun savner, men også spørsmål om mobbing.

– Mener du en arbeidsmiljøundersøkelse er ufullstendig dersom den ikke tar opp seksuell trakassering og mobbing?

– Nettopp! Sånn er det.

Ville ikke fortalt det

Bibliotekar Live Kvale mener plenumsdelen av ARK setter sine begrensninger.

– Seksuell trakassering er noe jeg tror de fleste heller ville tatt med verneombud eller varslingstjenesten framfor i en anonym undersøkelse som skal drøftes i plenum, sier hun.

Bibliotekaren mener likevel at undersøkelsen vil fange det opp, dersom ikke alt er som det skal på arbeidsplassen.

– Uten at det er et konkret spørsmål, tror jeg det vil slå ut generelt dersom noen føler seg mobbet. For eksempel blir vi spurt om vi synes det er lett å spørre kolleger om hjelp.

– Selv om det bare er 1 av 25 som svarer avvikende fra de andre?

– Det ene svaret vil gi et stort sprik i grafen som blir presentert på tilbakemeldingsmøtet. En god leder vil se det der, mener Kvale, og får støtte fra Rønningen.

Får hjelp fra bedriftshelsetjenesten

Og ved UB har undersøkelsen ganske riktig fanget opp enkelte uheldige tendenser.

– Resultatene for UB er gode, men i alle avdelingene har det dukket opp saker vi må gripe fatt i. Vi har allerede fått koblet inn bedriftshelsetjenesten noen steder. Og det har vært et av premissene hele veien, at ved behov, så får vi støtte derfra eller fra HMS-seksjonen, sier Rønningen.

Siden det er utvikling av det lokale arbeidsmiljøet som er hovedintensjonen med ARK, foreligger det foreløpig ingen konkrete planer om bruk av UiOs samlede resultater. Men Sandberg nevner både sammenligning på tvers av fakulteter og på tvers av universiteter som interessant.

Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe er opptatt av at enhetenes resultater ikke bare legges i en skuff.

– Jeg forventer gode prosesser lokalt og gode forbedringstiltak som settes inn i de ordinære planene, og som gjennomføres. ARK må ikke stoppe opp etter at spørreundersøkelsen er presentert og diskutert. Det er avgjørende med et langsiktig perspektiv, sier hun.

 

 Les også:

* For vanskelig å snakke om seksuell trakassering
* UiO svikter i oppfølgingen av sykmeldte

 

Emneord: Arbeidsmiljø, Likestilling Av Helene Lindqvist
Publisert 22. jan. 2014 13:25 - Sist endret 22. jan. 2014 13:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere