Begrunner lovendringsforslag med UiOs omorganisering

På et omdiskutert Universitetsstyremøte i mars tok rektor i bruk sin dobbeltstemme for å få gjennom et vedtak i omorganiseringen Internt handlingsrom (IHR).

Det til tross for at tjenestemannsorganisasjonene i forkant hadde levert en felles uenighetsprotokoll der de ba om en utsettelse av vedtaket fram til saken var bedre utredet.

Flere års hodebry

Nå har Norsk tjenestemannslag (NTL) benyttet saken som eksempel i sitt svar på den pågående høringen av endringer i Universitets- og høgskoleloven.

– Ifølge Hovedavtalen skal partene bli enige i saker som er gjenstand for forhandling med tjenestemannsorganisasjonene. Her var partene ikke enige, og da skulle tvisteløsningsmekanismene i Hovedavtalen vært fulgt for å sikre de ansattes rett til medbestemmelse, sier forbundssekretær i NTL Thomas Sandvik.

– Mener du styret ved UiO tok seg til rette?

– Nei. De mente at det å fatte vedtak i IHR-saken var innenfor styrets fullmakter. Men her er altså NTL uenige. Det har vi vært på prinsipielt nivå i flere år, uavhengig av denne enkeltsaken på UiO. Derfor foreslår vi nå en presisering i lovverket.

 – Ikke et forsøk på omkamp

UH-loven sier i paragraf 9-2 punkt 4 at «Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen må sikre at studentene og de ansatte blir hørt.»

NTL foreslår i sin høringsuttalelse at det legges inn en presisering som sier at styret kun skal ha øverste beslutning i saker som gjelder faglig organisering, og altså ikke i en ren administrativ omorganisering, som IHR.

Ifølge Sandvik er forslaget i tråd med det som alltid har vært intensjonen med loven, noe han finner belegg for hos jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i hans «Universitets- og høgskoleloven av 2005 – med kommentarer».

I forbindelse med lovendringene er høringsinstansene bedt om å ta stilling til en rekke endringsforslag og presiseringer. Dette konkrete punktet er imidlertid ikke et tema.

– Siden loven nå er oppe til endring, syntes vi likevel det var en god anledning til å nevne det, sier Sandvik, og presiserer: – Dette er ikke et forsøk på omkamp i IHR-saken. Det vi ønsker er å sikre at noe lignende ikke skjer i framtiden.

Uenig med NTL

Jan Fridthjof Bernt, som er professor ved Universitetet i Bergen, ser det derimot ikke som et problem at Universitetsstyret har øverste myndighet i en administrativ omorganisering. Han støtter derfor ikke NTLs forslag om en presisering der ordet «faglig» legges til.

– Å sette ordet «faglig» inn her, vil være å innskrenke styrets beslutningskompetanse. For hvem skal ha det overordnede ansvaret ved et universitet, om ikke styret? Det ville være rart om universitetsdirektøren sto over styret i spørsmål om administrativ omorganisering, sier han.

Derimot mener Bernt at ordet «selv» bør ut av lovteksten.

– Når det står at «styret selv» skal fastsette, så innebærer det at styret ikke gis mulighet til å delegere ansvar. Men det kan ikke være meningen at styret skal inn i alle omorganiseringer på alle nivåer, argumenterer han.

Mistet ball på gulvet

Imidlertid er også universitetenes styrer bundet av Hovedavtalen, påpeker Bernt. Derfor er det ikke nødvendigvis noen konflikt mellom Hovedavtalen og UH-loven.

– Plikten til å følge Hovedavtalens prosedyrer er den samme enten det er Universitetsstyret eller universitetsdirektøren som har beslutningsmyndighet, sier professoren.

Slik han vurderer det, var universitetets framgangsmåte ved styremøtet i mars ikke korrekt.

– Det normale i en slik sammenheng er at saken gjennomdrøftes og at partene er enige før saken kommer til styret. I dette tilfellet ser det ut som om man på en måte har mistet en ball på gulvet, noe jeg i så fall vil karakterisere som en saksbehandlingsfeil. Det er tvilsomt om en slik feil vil kunne ha konsekvenser for gyldigheten av vedtaket, men i den situasjonen som nå er oppstått, vil jeg anta at det vil være rimelig, og fornuftig, om styret tok saken opp til ny gjennomgang etter at man hadde gjennomført de konsultasjonsprosessene som organisasjonene ber om, sier Bernt.

Rektor avviser kritikken

Rektor Ole Petter Ottersen avviser at det ble begått saksbehandlingsfeil i forbindelse med vedtaket.

– Forholdet mellom fagforeningenes rett til innflytelse og Universitetsstyrets beslutningsmyndighet ble håndtert i tråd med gjeldende fortolkning av aktuelle rettsregler, skriver han i en e-post til Uniforum.

Ifølge Ottersen har Kunnskapsdepartementet og tidligere Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) entydig bekreftet at Universitetsloven gir styret eksklusiv myndighet i spørsmål om organisering.

– FAD fastslo i brev av 28. januar 2008 at «Dette gjelder også i de tilfellene det er enighet mellom partene. En fremforhandlet protokoll kan ikke binde styret». Styrets beslutningsmyndighet er altså suveren, uansett om fagforeninger og universitetsdirektør blir enige eller ikke i forutgående forhandlinger etter hovedavtalen. Dette er logisk konsekvens av at styret er ansvarlig for de løsningene som velges, og da samtidig må ha myndighet til å avgjøre hvilke løsninger som er best, slår rektoren fast.

– Viktige premissleverandører

Han understreker at dette ikke setter fagforeningenes rett til innflytelse ut av kraft.

– UiO erkjenner at fagforeningene har en viktig rolle som premissleverandører, også i saker hvor endelig avgjørelse tas av styret. De tillitsvalgte skal målbære sine medlemmers synspunkter og interesser, og bidrar gjennom det til å sikre forsvarlig beslutningsgrunnlag. Dette prinsippet ble ivaretatt under omorganisering av sentraladministrasjonen, og vil selvfølgelig ligge til grunn også i fremtidige omorganiseringsprosesser ved UiO, skriver Ottersen.

Les også:

* Styret vedtok omstridt omorganisering
* Fagforeningene ber styret utsette omorganiseringen