– Urbefolkninger ødelegges ikke av Vesten

I til sammen halvannet år bodde Sørhaug med waraoindianere i Orinoco-deltaet nordvest i Venezuela. Waraoene bor i stolpelandsbyer langs elvene i dette våtlandskapet, som er en del av Amazonas. Landskapet er dynamisk, ved at jordsmonnet og elveleiet forflytter seg over tid, og waraoenes stolpehus kontinuerlig må flyttes og bygges om igjen. Tidevannet gjør at all ferdsel foregår med kano langs elvene.

Christian Sørhaug har i sin ferske avhandling studert hvilken innvirkning globalisering har på waraoindianerne, ved å ta utgangspunkt i husholdningsarbeidet deres, som fiske, sanking og jakt. Avhandlingen viser hvordan waraoene selv bruker effektene av globalisering i sitt dagligliv.

Sosialantropologen vil snu om på påstander om at urbefolkningenes kultur er truet når de blir introdusert for vestlige elementer, som cola, popmusikk eller ny teknologi.

Ny måte å være warao på
– For eksempel har billig produksjon av teknologi gjort at elektriske generatorer er relativt billige og lett tilgjengelige.

– Plutselig får waraoene tilgang på en elektrisk generator. Generatoren kan drifte et stereoanlegg, som kan spille salsamusikk, og folk begynner å danse salsa. Teknologien som blir involvert i husholdninga, fører til en litt annen livsform. Dette dreier seg ikke om at waraoene blir mer vestlige eller moderne, men de blir waraoer på en annen måte. Med andre ord gjenoppfinner de seg selv kontinuerlig gjennom gjenstandene som blir tilgjengelige for dem, understreker Christian Sørhaug.

– Mange av forklaringene som er vanlige når antropologer snakker om urbefolkninger i Amazonas, er at når slike gjenstander kommer, ødelegger de urbefolkningenes kultur. Urbefolkningsretorikken er tuftet på at man som en del av en urbefolkning lever på en bestemt måte, mener Sørhaug.

Færre rettigheter
Sørhaug mener denne retorikken er problematisk når den blir brukt i sammenheng med urbefolkningenes rettigheter.

– Alle samfunn endrer seg over tid. Det gjør også urbefolkningenes samfunn. Hvis de endrer måten de er på, mister de også sine rettigheter. Jeg mener vi må tenke annerledes om hvordan vi skal forstå introduksjonen av disse gjenstandene, som stereoanlegg eller generatorer. Hvorfor tenker vi at en generator er vestlig? Den har i mange tilfeller ikke engang blitt produsert i Vesten, resonnerer antropologen.

Koffertkunst
I avhandlingen viser Sørhaug flere eksempler på hvordan globale prosesser påvirker husholdningen til waraoindianerne. Blant annet har waraoene begynt å lage miniatyrutgaver av for eksempel kurver, tilpasset turistene.

– Deler av håndverkskunsten har dermed endret seg fra å være nytteobjekter til estetiske gjenstander, såkalt koffertkunst, som kan selges og som passer i koffertene til turistene, forteller Sørhaug.  

Nytteobjekter fra søppelhaugen
En konsekvens av enorm befolkningsvekst i Venezuela og den raske veksten av store byer i Amazonasområdet er dannelsen av store slummer, som i byen Ciudad Guyana i Amazonas. Unge waraoindianere, for det meste unge menn, reiser jevnlig til den store søppelhaugen Cambalache, for å prøve ut sin eventyrlyst og for å utforske søppelhaugen. Her finner de forskjellige nytteobjekter som klær, macheter, kassettspillere og batterier.

– Jeg vil ikke si om dette er positivt eller negativt. Da gjør man et moralsk grep som jeg ikke synes antropologer skal gjøre. Men at waraoene drar nytte av omgivelsene på denne måten, viser en enorm evne til å tilpasse seg nye omstendigheter. Når man skal reise til en by, trenger man å ha på seg klær for å unngå fordømmelse av andre venezuelanere. Men klær koster penger, som man ofte ikke har. Søppelhaugen utgjør en kilde av overflod som man kan forsyne seg av, slik man til dels kan forsyne seg av skogens overflod, sier Christian Sørhaug.

– Språket er ikke truet
Selv om også waraoindianerne blir påvirket av vestlig kultur, har ikke antropologen inntrykk av at dette går utover språket deres.

– Språket til waraoene snakkes hyppig. Det har skjedd en fordobling av befolkningen i løpet av 40-50 år, og språket er en viktig del av å uttrykke og iverksette livsformen deres. Myter, kunnskap om jakt og fiske og waraoenes identitet blir hele tiden gjort mulig gjennom språket, mener Sørhaug.  

– Likevel viser blant annet undersøkelser fra UNESCO at flere og flere språk står i fare for å dø ut?

– Det er klart at mange språk er utryddingstruet, men det ser ikke ut til at dette gjelder warao i dag. Noe av grunnen til dette er at waraosamfunnet er relativt stort, og har gjennom historien vært vant til å håndtere endring. Waraoene befinner seg i et knutepunkt for folk som reiser fra Atlanteren til Amazonas og omvendt, som for eksempel andre indianerstammer, eller senere kolonister, handelsmenn og misjonærer gjorde, forklarer Sørhaug.

Tingene må være med
Med sin egen avhandling som eksempel mener Christian Sørhaug at sosialantropologisk analyse må utvides til å involvere menneskenes forhold til gjenstander, og ikke bare den sosiale relasjonen og samhandlingen mellom mennesker.

– Menneskers liv og deres omgivelser er sammenvevd, og for å forstå dette, må vi la tingene være involvert i forståelsen av de sosiale hendelsene vi skal studere. Når gamle fruktbarhetsritualer blir erstattet med salsadansing og stereoanlegg, må vi rette oppmerksomheten mot hvordan disse gjenstandene spiller inn i produksjonen av sosiale hendelser, mener antropologen. 

Salsa er ikke verdens undergang
Sørhaug håper at avhandlingen vil bidra til å skape en mer sammensatt forståelse av hvordan dagens waraoindianere faktisk lever, og hvordan de hele tiden arbeider for å tilpasse seg lokale og globale omgivelser.

– At denne forståelsen kan skape politisk endring, er litt mye å håpe på, men vi må være klar over at amazonasindianerne skaper seg selv hele tiden og kommer alltid til å gjøre det. Vi trenger å anerkjenne at kultur er noe som er dynamisk og endrer seg. Det er ikke enden av verden hvis noen begynner å danse salsa.