Forskningsdata stemplet som russisk statshemmelighet

I september 2007 ble det satt ut fem oseanografiske observasjonsrigger mellom Franz Josefs land og Novaya Zemlja i Barentshavet. Toktet var et samarbeid mellom Havforskningsinstuttet (HI), Universitetet i Bergen (UiB) og russiske forskere ved Havforskningsinstituttet i Murmansk (PINRO). Om bord på toktet var også en offiser fra Nordflåten i den russiske marinen.

Nordmennene bidro med det tekniske måleutstyret, mens russerne stilte med båt og mannskap. Dermed fikk de norske forskerne tilgang til den russiske delen av Barentshavet.  

Da instrumentene ble hentet opp fra havet året etter, var avtalen at stipendiat Vidar S. Lien skulle få med seg utstyr og datasett da han gikk av forskningsfartøyet i Kirkenes. Men den russiske offiseren hadde andre planer. Utstyret, datasettet og alle sikkerhetskopiene måtte bli med til Murmansk slik at russiske myndigheter kunne kontrollere at datasettet ikke inneholdt informasjon som de mente ikke skulle være der.

Offiseren ga Lien en muntlig forsikring om at utstyr og datasett skulle leveres tilbake i løpet av noen måneder.


Hemmeligstemplet

Tre og et halvt år senere er verken instrumenter eller data fra toktet kommet tilbake til Bergen. Russiske myndigheter har tvert imot klassifisert opplysningene som strengt hemmelige.

– Først ett år etter toktet fikk vi beskjed fra høyeste hold i den russiske nordflåten at dataene var blitt stemplet som statshemmeligheter. Vi fikk ingen begrunnelse, sier Vidar S. Lien, idag postdoktor ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

Han hadde ansvaret for å ta opp riggene under toktet i 2008. Dataene var ment å være hovedinnholdet i doktorgraden hans, som han tok ved HI og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.  

I brevet forskerne fikk fra sine russiske kolleger ved PINRO heter det:

”PINRO has received an official letter from Mr Nikolay Makarov, the First Deputy Minister of Defense of the Russian Federation, which states that the Ministry of Defense of the Russian Federation has examined the data obtained during the implementation of the BIAC project and, as a result, it was found that they contained the information, which is a state secret…”

Et halvt år etter toktet fikk forskerne ut noen data på temperatur, salt og trykkprofil. Men de unike strømdataene dukket aldri opp.

Både Utenriksdepartementet (UD) og Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) er orientert om saken. UD kunne i går ikke kommentere saken.


Frykter akustiske målinger

De fem observasjonsriggene skulle gjøre helt unike målinger av dypvannsdannelsen til polbassenget. Det salte, tunge sjøvannet som fraktes opp langs norskekysten med Golfstrømmen, dykker ned i dypet når det blir tilstrekkelig avkjølt i Barentshavet.  For å måle dette bruker forskerne instrumenter med akustisk teknologi som sender ut og motta lydsignaler (se faktaboks).

Årsaken til at russiske myndigheter har inndratt dataene er trolig at de er samlet inn med akustiske måleinstrument. Observasjonsriggene som forskerne plasserte ut ligger i hovedfartsåren mellom det russiske fastlandet og polbassenget. Russiske myndigheter har sannsynligvis mistenkt datasettet for å inneholde signaler fra militær aktivitet i nordområdene, tror forskerne.
   
– Russiske myndigheter har gått i lås nå. De tror nok at det er noe data der som kan ha oppfattet aktivitet, siden det er akustisk instrumentering. Men det eneste som måles er jo temperatur, salt og transport av vann, sier oseanograf Harald Loeng ved Havforskningsinstituttet.

Han gjennomførte et tilsvarende tok på samme sted i 1991/92. Loeng tok initiativ til 2007-toktet fordi han ønsket å få nye målinger med høyteknologisk utstyr fra samme sted 15 år senere.


- Neppe målt aktivitet

Professor Tor Gammelsrød ved Geofysisk institutt mener det er liten sannsynlighet for at instrumentene har fanget opp lyd fra militær aktivitet.

– Utstyret er overhode ikke designet for å overvåke ubåter eller annen motorisert aktivitet. Hvis en ubåt har gått rett forbi observasjonsriggene, kan det hende at datasettet inneholder informasjon som bryter helt med de dataene vi får fra vannsøylen. Men vi ville ikke forstått om det var en fiskestim eller en ubåt. For oss ville det vært en abnormalitet i datasettet som ville blitt utelatt, sier Gammelsrød.

Han ledet forskningsprosjektet BIAC som toktet i Barentshavet var en del av.


Fikk noe utstyr

Da Vidar S. Lien ble sluppet av i Kirkenes etter toktet, fikk han lovnad fra den russiske offiseren som var ombord om at det ikke skulle ta mer enn et par måneder før han fikk utstyr og data tilbake. Men løsningen lar vente på seg.

– Det er tydelig at de ikke helt kjenner instrumentene, og at de mener de må gjøre noe uten å nødvendigvis vite hva de skal gjøre. De konfiskerte strømmålerne, foruten de to akustiske instrumentene, som er utelukkende mekaniske. Det eneste utstyret som faktisk har akustiske mikrofoner for å ta imot lydsignaler fikk vi derimot tilbake, sier Lien.

Forskerne har også fått tilbake satellittsendere som er festet på utstyret for å varsle hvis forankringen ryker og instrumentene flyter til overflaten.

På Høyden har ikke lyktes med å få noen kommentar fra Det russiske forsvaret, eller representanter fra Nordflåten.


Bedre under den kalde krigen

Havforskere i Bergen og Murmansk har samarbeidet om økosystemundersøkelser i Barentshavet i over 50 år. Gjennom hele den kalde krigen utvekslet norske og russiske forskere vitenskapelig data om fiskebestander og økosystemet i nordområdene.

– Det var enklere å forholde seg til russiske myndigheter under den kalde krigen. Da fikk vi i hvert fall et klart svar. Nå har dette blitt en politisk sak. Jeg aner ikke hva det går i nå, jeg ble bare overrasket da vi fikk beskjed om at datasettet ikke ville bli utlevert. Men det er tydelig at det er data som de på en eller annen måte er redde for, sier Harald Loeng.

Russiske myndigheter hadde på forhånd godkjent toktet. I avtalen som På Høyden har fått tilgang til, følger det en liste over utstyr samt nøyaktige kartkoordinater over hvor instrumentene skulle settes ut. Russerne hadde også fått tilbud om å gå gjennom alt utstyr før toktet startet.

– Vi får nok instrumentene tilbake en gang, men vi har tapt usedvanlig gode data med stor internasjonal interesse. Utveksling av vannmasser mellom Barentshavet og Polhavet, og hvordan denne utvekslingen utvikler seg, er veldig viktig i klimasammenheng, påpeker Loeng.


Fortviler over datasettet

Vidar S. Lien måtte gjøre helt om på sin doktorgrad. Han greide likevel å fullføre på normert tid, og mener selv det skyldes at han tilhørte en stor forskergruppe. 

– Andre stipendiater jobber alene og deres doktorgrad er gjerne hele forskningsprosjektet. Hvis det hadde vært slik i mitt tilfelle, ville det vært katastrofalt, sier Lien.

Tor Gammelsrød sier de har tapt utstyr for rundt én million kroner. Men det er tapet av datasettet han er mest frustrert over.

– De rene utgiftene er bare blåbær i forhold til de tapte dataene.  Det kom helt overraskende på oss at det skulle være problematisk å få ut instrumenter og data. Dette er helt sentrale datasett som vi nå ikke får ut. Det betyr tapte publiseringspoeng, og tapt forskning. Det hele er veldig skuffende, sier Gammelsrød.

Saken har satt et endelig punktum for hans fremtidige samarbeid i den russiske delen av Barentshavet.

– Jeg går ikke inn i et slikt samarbeid igjen etter denne episoden, sier Tor Gammelsrød.