Innovasjon: UiOs forslag refses både internt og eksternt

«Som en del av sitt samfunnsoppdrag skal UiO sørge for at resultater fra UiOs virksomhet kommer samfunnet til gode».

Slik åpner UiOs utkast til revidert politikk for eierskap og forvaltning av immaterielle rettigheter (IPR). Feltet er imidlertid både komplisert og kontroversielt. Da politikk-utkastet og tilhørende retningslinjer var på høring ved årsskiftet, strømmet de kritiske tilbakemeldingene inn fra alle kanter.

UiO:Livsvitenskap meldte at det var «svært skuffende å lese utkastet», mens SV-fakultetet innvendte at «Det kan være nødvendig å stoppe den pågående prosessen med IPR-politikk (…)». MN-fakultetet ba om en ny høring.

– behov for forenkling

«Innovasjon er ideer som virker» heter det i UiOs innovasjonsdefinisjon som er gjengitt i utkastet. Den fortsetter slik: «Innovasjon består av prosesser som leder til et nytt eller forbedret produkt eller tiltak som vil forbedre tjenester eller løse samfunnsmessige behov. Det handler om å tilføre samfunnet verdi.»

Når noe skapes, kan det også oppstå rettigheter. Disse rettighetene må klargjøres og reguleres.

«IPR» er en engelsk forkortelse for Intellectual Property Rights, eller immaterialrett på norsk, forklarer professor og ekspert i immaterialrett Harald Irgens-Jensen:

– Tidligere brukte vi ordet åndsrett, som dekket det samme, nemlig rettigheter til åndelige størrelser eller immaterielle verdier. Du kan for eksempel få enerett til å fremstille eksemplarer av en bok eller artikkel du har skrevet, eller til kommersiell utnyttelse av en oppfinnelse, sier han.

UiO-ansatte sitter ikke nødvendigvis selv på rettighetene til sitt arbeid. UiO kan overta «eiendomsretten» til svært mange av de ansattes arbeidsresultater, påpeker Irgens-Jensen.

Rettighetsreguleringen skjer ikke kun gjennom lov, men også med hjemmel i en «overtakelsesavtale» mellom de ansatte og UiO, som kom på plass i 2006. Dessuten har UiO, i likhet med mange andre universiteter, en egen «politikk» for hvordan de skal håndheve sine rettigheter etter lov og avtaler.

IPR-politikkene balanserer ansattes rettigheter til eget arbeid med universitetenes mål om å ta samfunnsansvar, samtidig som de skal legge til rette for kommersialisering og lisensiering av forskningsresultater.

– Det har vært et behov for forenkling av den gjeldende politikken, konstaterer Irgens-Jensen, som er medlem av UiOs Innovasjonsråd og selv var involvert i utformingen av UiOs første politikk fra 2004.

– Jeg kan godt se innvendingen om at nåværende politikk er ganske komplisert og vanskelig å sette seg inn i. Dels skyldes det at den inkluderer alle typer immaterialrett, inkludert opphavsrettslig materiale til undervisning og Open Access. At dette nå foreslås skilt ut er nok fornuftig. I tillegg aktualiseres behovet for endring av UiOs ønske om å øke innovasjonsaktivitetene i bred forstand. Det handler om å i større grad få resultatene ut og i bruk i samfunnet, oppsummerer professoren.

• Les også: UiO-styret luftet bekymringer om Oslo Science City

UiO må ikke kreve rettigheter til oppfinnelser

Det finnes ingen fasit på hva en IPR-politikk skal bestemme.

Riktignok er det noen begrensninger på hva politikken kan omfatte, og lovgivningen setter noen rammer for hva universitetet kan kreve av rettigheter til det ansatte produserer. Men det er også et handlingsrom der, forklarer Irgens-Jensen.

Eksempelvis sier arbeidstakeroppfinnelsesloven at universitetet på visse vilkår kan kreve rettigheter til patenterbare oppfinnelser. Men de må ikke:

– UiO kan lande på «nei», at det etter UiOs mening er til det beste for samfunnet og universitetet om de ansatte får beholde rettighetene selv, sier han.

– Har det vært noen seriøse diskusjoner om det?

– Jeg har ikke oppfattet at premisset om at universitetet kan kreve å overta rettigheter har blitt utfordret i forbindelse med arbeidet som gjøres nå. Men det har fra tid til annen blitt diskutert, og så vidt jeg vet så har svenske vitenskapelige ansatte rettigheter til sine oppfinnelser selv.

• Les også: Dette skal Høyesterett avklare i patentsaken

Ga universitetene et insentiv til å satse

Fram til 2003 inneholdt Lov om arbeidstakeroppfinnelser et unntak som sa at arbeidsgiveres krav på rettigheter til ansattes patenterbare oppfinnelser, ikke gjaldt vitenskapelige ansatte ved universiteter og høyskoler. Hovedbegrunnelsen for å oppheve unntaket var å gi universitetene et insentiv til å satse på innovasjon, beskriver Irgens-Jensen:

– For å få oppfinnelser ut og nyttiggjort i samfunnet er forskere avhengige av et apparat og en del støttefunksjoner. Argumentet var at ved å gi universitetene mulighet til litt økonomisk gevinst, ville de ha et insentiv til å etablere et slikt apparat.

Hvor fritt UiO i dag står i å endre den gjeldende politikken, kan være et interessant teoretisk spørsmål, påpeker han:

– Om UiO skulle vedta drastiske endringer, vil du kunne få spørsmål om i hvilken grad de som allerede er ansatt, og ved ansettelsen signerte på at de var innforstått med den gjeldende politikken, vil være bundet av endringene. Det er et rettslig spørsmål som kan oppstå, men jeg har ikke noe grunnlag for å si at det vil komme på spissen nå.

Kompliserende samfunnsinnovasjon

Det er ikke bare medisin- og realfagene som driver med innovasjon. IPR-politikken gjelder alle ansatte på alle fakulteter, inkludert teknisk-administrative ansatte.

UiO-definisjonen «ideer som virker» handler ikke bare om kommersialiserbare og pengeinnbringende oppfinnelser. Den handler også om tiltak som kan forbedre tjenester eller løse samfunnsmessige behov, framhever Irgens-Jensen og gir et eksempel på samfunnsinnovasjon fra eget fakultet:

– Asbjørn Rachlew har gjort en stor innsats for å forbedre avhørsmetodene politiet bruker for å unngå feilaktige forklaringer, viser han til.

– Har universitetet da rettighetene til denne metoden?

– Nei, det tror jeg ikke. Men her er vi inne på noe som gjør arbeidet med IPR-politikk vanskelig. Det er ganske klart hva en patenterbar oppfinnelse er, og patentretten gir ganske klare regler om hvilke rettigheter man har som eier av et patent. Men for en avhørsmetodikk er det et spørsmål om dette kan rettighetsbeskyttes i det hele tatt, og i tilfelle hvordan. Og nettopp fordi man ønsker å oppfordre til samfunnsinnovasjon, blir det rettslige landskapet mer komplisert, sier professoren.

– Det hadde vært lettere å lage en IPR-politikk kun for medisin og MN?

– Det kan fortsatt være politisk kontroversielt. Men juridisk-teknisk vil det være lettere å lage en politikk som bare handler om patenter.

• Innovasjonsprisen: Slik fikk de til det andre har mislyktes med

– Vanskelig å bli enige om noe som passer for alle

De mange negative tilbakemeldingene som kom i høringen rundt nyttår, kan tilsynelatende ikke forklares med hastverksarbeid.

For litt over tre år siden, i mars 2021, ble det satt ned en arbeidsgruppe som skulle vurdere ulike virkemidler for økt kommersialisering av forskningsresultater ved UiO, går det fram av IPR-høringen.

Ett år senere leverte gruppen en rapport som ga en rekke anbefalinger med betydning for IPR-politikken. I overkant av ett år etter der igjen, i mai 2023, ga UiO-styret sin tilslutning til anbefalingene. I dag, nesten ett år etter denne styrebehandlingen, er saken «i prosess» får Uniforum opplyst av UiO sentralt.

– Er det noe med feltet som gjør det forståelig at det tar så lang tid å bli enige om ny politikk?

– Det er et vanskelig rettsområde med en noe komplisert jus. Og så kan det være ganske forskjellige syn på hva som gir de beste insentivene til innovasjon. UiO er også en stor institusjon, og det kan være vanskelig å bli enig om noe som passer for alle. Dessuten må man foreta avveininger mellom forskeres frihet og hva som kan hevdes å gagne institusjonen, oppsummerer Irgens-Jensen.

OUS: «utformet uten å ta hensyn til forpliktelser»

Nok en kompliserende faktor er forholdet til samarbeidende institusjoner, påpeker professoren.

Høringssvaret fra Oslo universitetssykehus som eier Inven2 sammen med UiO, vitner om det:

OUS ved Erlend B. Smeland konstaterer at «Det kan synes som om en del av Universitetet i Oslos utkast til nye retningslinjer er utformet uten å ta hensyn til forpliktelser og medeiers interesser når man har et felles eid TTO».

Sykehuset oppfordrer UiO til «ikke å gjøre endringer i IPR-policyen som er i konflikt med det vi har avtalt og modellen for de fellesordninger vi har».

SV-fakultetet ved tidligere forskningsdekan Tore Nilssen skriver at det er «viktig å få i gang en diskusjon om rollen til Inven2» og at «Det kan være at de oppgavene Inven2 gjør for UiO, skal omorganiseres, og at UiO skal fri seg fra å eie et TTO sammen med et sykehus».

Inven2 selv vurderer at noen av forslagene til nye retningslinjer går altfor langt, og «medfører høy risiko for markant nedgang i kommersialiseringsresultater fra UiO».

Etter at revidert politikk er vedtatt av universitetsstyret, vil det bli gjennomført en revisjon av tjenesteavtalen med Inven2, går det fram av UiOs høringsnotat.

• Eierstyring: UiO bes vurdere viserektors dobbeltroller

Råder UiO til å starte på nytt

Det er på høy tid at IPR-politikken blir revidert, skriver UiO:Livsvitenskap i høringssvaret signert direktør Carl Henrik Gørbitz og administrativ leder og leder for SPARK Norway Morten Egeberg.

Politikken i sin nåværende form virker nemlig «direkte hemmende på UiO sitt oppdrag med å ta kunnskap i bruk slik det er fremhevet i Strategi 2030». Ikke minst gjennom erfaringer fra innovasjonsprogrammet SPARK Norway har Gørbitz og Egeberg «avdekket en lang rekke svakheter og barrierer som effektivt motvirker innovasjon ved UiO», noe de skriver at de tidligere har gitt konkrete eksempler på til UiOs toppledelse.

– Det er nye tider nå, framhever Egeberg overfor Uniforum. I motsetning til da den forrige IPR-politikken ble laget, finnes det i dag et velutviklet økosystem for innovasjon både på og rundt UiO, påpeker han.

Dessverre tar ikke politikkutkastet dette innover seg, men sementerer i stedet den dominerende rollen til Inven2, beklages det i høringssvaret.

Dokumentet UiO:Livsvitenskap fikk på høring var i det hele tatt noe helt annet enn de hadde ønsket seg. Oppfordringen til UiO er derfor å forkaste arbeidet og starte på nytt.

UiO:Livsvitenskap er ikke alene om å etterlyse et nytt utkast og en ny høring av både politikken og retningslinjene, understreker Egeberg:

– Tilbakemeldingen er nokså likelydende fra de to store fakultetene medisin og MN. Det står kanskje litt mer direkte hos oss, men de skriver mye av det samme, vurderer han.

• Les også: Veksthuset er UiOs nye innovasjonsenhet

– Uklart om de har valgt å overse råd

Selv om utkastet er skrevet etter modell av NTNUs relativt nye IPR-politikk og retningslinjer, synes ikke Egeberg at UiO har fått det til like bra.

– NTNU har klart å gjøre det kort og konsist. De har fått det ned på et operasjonelt nivå på en mye bedre måte enn UiO har klart, sier han.

På UiO er både nåværende politikk og det nye forslaget skrevet på et altfor overordnet nivå, ifølge Egeberg.

– Både politikken og retningslinjene må skrives på en måte som gjør dem til nyttige verktøy for forskerne og innovatørene. Dette må skrives i en form og et språk som forskerne forstår, slår han fast.

For å få til det, mener han flere enn i dag må inkluderes i skrivearbeidet:

– Utkastet er skrevet av jurister i avdeling for forsknings- og innovasjonsadministrasjon. De har de beste intensjoner og er kompetente i jus, men vi trenger også folk i skrivegruppen som vet hvor skoen trykker, sier Egeberg og foreslår innovasjonsrådgivere og annen ekspertise fra Veksthuset og SPARK.

UiO:Livsvitenskap retter også et annet spark mot gruppen som har utarbeidet utkastet. I høringssvaret hevder de at gruppen har tatt seg vel store friheter.

De skriver: «Arbeidsgruppens råd ble faktisk vedtatt av UiO sitt styre, og da har ikke gruppen som lager utkast til IPR-politikk mandat eller myndighet til i ettertid selv å velge hva som skal tas med».

Som eksempler her nevner de blant annet uklarheter om hvorvidt UiO skal drive med selskapsetablering, uklarheter om involvering av faglig linje i kommersialiseringsprosessen og mangelfulle avklaringer av rammer for lisensiering.

– Det er uklart om de har valgt å overse råd, eller om de selv mener at rådene er ivaretatt. Men det er i hvert fall ikke tydelig at alt er med når vi leser utkastet, sier Egeberg.

Benjaminsen: – Dette er en stor og viktig sak

I tentativt årshjul for styresaker som ble lagt fram for universitetsstyret i desember 2023, sto «Revidert IPR-politikk ved UiO – status og videre prosess» oppført til februarmøtet i 2024. En slik sak sto imidlertid ikke på den offentlige sakslisten verken i møtet 6. februar eller 12. mars.

UiO sier nei til intervju om arbeidet med ny IPR-politikk, og viser til at saken er i «prosess».

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen svarer heller ikke konkret på Uniforums skriftlige oppfølgingsspørsmål. Vi har spurt om hvordan UiO vil beskrive hovedtendensen i tilbakemeldingene i høringen, om det er aktuelt med en ny høring, og om når ny IPR-politikk antas å komme til universitetsstyret som vedtakssak.

I et samlesvar skriver Benjaminsen følgende:

– Dette er en stor og viktig sak som mange er opptatt av. Vi har hatt en høringsrunde og fått mange gode høringsinnspill som vi tar med oss i det videre arbeidet med IPR-politikken på universitetet. Det er for tidlig å si når saken legges frem for universitetsstyret.