Universitetet i Oslo får en ny innovasjonsenhet

Det medisinske fakultet  og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet vedtok i desember å etablere en felles innovasjonsenhet med navnet Veksthuset for livsvitenskap, helse og teknologi. På engelsk skal enheten hete Life Science Growth House (LSGH)

Hilde Nebb, visedekan for innovasjon og internasjonalisering på MED har ledet arbeidet med etableringen.

Hun beskriver innovasjonsenheten som et resultat av et godt samarbeid mellom ledelsen ved de to fakultetene, UiO-ledelsen og UiO: Livsvitenskap. Spesielt trekker hun fram samarbeidet med administrativ leder for UiO: Livsvitenskap Morten Egeberg.

Skal ha en annen funksjon enn Inven2

– Universitetet i Oslo har allerede innovasjonsenheten Inven2 sammen med Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst. Hvorfor trenger universitetet enda en innovasjonsenhet?

– Inven2 som er UiOs Technology Transfer Office (TTO), spiller en viktig rolle når det gjelder å bistå forskere med kommersialisering av gode ideer og når det gjelder å ivareta universitetets og forskernes rettigheter til forskningsresultater. Inven2 har imidlertid i mindre grad lykkes i å ta en rolle som idéstimulator, kommenterer Nebb.

– Inven2 sender tilbake mange ideer som ikke er modne nok for kommersialisering. Det vi har manglet, er et apparat for å hjelpe forskerne i tidlig fase til å videreutvikle og modne disse ideene før de sendes til vurdering hos Inven2. Vi tror at vi med Veksthuset vil lykkes bedre med  å stimulere fram enda flere gode ideer og få se flere kommersialiseringer fra forskningen ved Universitetet i Oslo, utdyper hun.

– Dette støttes også av Inven2, legger hun til og understreker at fakultetene fortsatt vil ha et tett samarbeid med Inven2 om markedsføring og kommersialisering.

– Men vi vil jobbe bredere og komme inn på et tidligere stadium i innovasjonsprosessen. Med riktige virkemidler og i samspill med innovasjonsøkosystemet rundt oss håper vi å fremme en sterkere innovasjonskultur ved UiO, presiserer hun.

En åpen dør 

Visedekanen beskriver den nye enheten som et lavterskeltilbud for forskere og studenter ikke bare fra Det medisinske og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Enheten skal også ha en åpen dør for studenter og forskere ved de andre fakultetene.

– Vi vil favne bredt i livsvitenskapens tverrfakultære og tverrfaglige ånd, erklærer hun..  

Grovt sett anslår hun at Veksthuset for livsvitenskap, helse og teknologi vil dekke rundt 75 – 85 prosent av behovet for idéstimuleringsarbeid ved UiO.

– Etablering av en enhet for innovasjon- samfunns- og næringslivskontakt har hele tiden vært en del av planene for den nye livsvitenskapsbygningen.  Vi har siden våren 2020 sett på hvordan vi skal få dette til. Vi har sett på hvilke funksjoner en slik enhet bør ha og hvordan den kan organiseres. Veksthuset for livsvitenskap, helse og teknologi er løsningen vi har kommet fram til, slår hun fast. 

En ny organisasjonsform

Måten enheten er organisert på, er ifølge Nebb noe helt nytt i UiO-sammenheng.

Hun beskriver Veksthuset for livsvitenskap, helse og teknologi som en tverrfakultær organisatorisk satsing med Det medisinske og Det naturvitenskapelige fakultet som likeverdige partnere.

Enhetens øverste organer er fakultetsstyrene og dekanene ved fakultetene. Veksthuset for livsvitenskap, helse og teknologi skal i tillegg ha et rådgivende organ og en leder med professorkompetanse som vil få tittelen Innovasjonsdirektør.

Hilde Nebb forteller at stillingen som leder, er blitt utlyst med søknadsfrist 9. januar.

Innovasjonsdirektøren skal rapportere til dekanen ved Det medisinske fakultet, mens rådet skal ledes av dekanen på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Rådet skal i tillegg bestå av viserektor for innovasjon ved UiO samt dekanen ved Det medisinske fakultet og de to fakultetsdirektørene.

Senteret skal i utgangspunktet ha ni ansatte hvorav fem skal arbeide som innovasjonsrådgivere, og det skal finansieres av de to fakultetene med tilskudd fra UiO sentralt. Noen midler vil også bli omdisponert fra Inven2.

– UiO har fra 2021 besluttet å selv overta ansvaret for idéstimulering og bygging av innovasjonskultur og skal ikke lenger kjøpe tjenester knyttet til dette fra Inven2, kan Nebb fortelle.

Et veksthus for innovasjon

– Dette skal være en innovasjonsenhet for livsvitenskap, helse og teknoloi. Hvorfor er ikke Det odontologiske fakultet og Oslo universitetssykehus blant medeierne?

– Vi har et tett samarbeid med både forskerne og ledelsen ved Det odontologiske fakultet. Det samme gjelder Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus. De er velkommen til å benytte Veksthusets åpne dør og tilbudet vi yter, svarer Nebb på dette spørsmålet.

– Vi vil også ha et tett samarbeid med Oslo Science City, UiO: livsvitenskap og universitetsledelsen, presiserer hun.

– Dere har valgt å kalle enheten et veksthus. Frykter du at dette kan bli tatt ille opp blant UiO-ansatte som kjemper for et annet veksthus?

Spørsmålet gjelder kampen som i mange år er blitt ført, for å få et nytt utstillingsveksthus i tilknytning til Botanisk hage på Tøyen.

– Jeg håper ikke det, svarer Nebb, og viser til at det har vært mange navn oppe til diskusjon.

– Navn er ikke trivielt. Vi ønsker å hete Life Science Growth House på engelsk, og da klinger Veksthuset for livsvitenskap, helse og teknologi godt på norsk. Dette støttes av UiO-ledelsen, presiserer hun.  

Innovasjon som en del av formidlingsansvaret

Den nye enheten skal ha tre strategiske målsettinger. Disse er ifølge Nebb å øke innovasjonskapasiteten innenfor livsvitenskap, helse og teknologi, å bidra til å generere flere idéer og å legge til rette for innovativ kultur og tenkning.

– I arbeidet med å øke innovasjonskapasiteten er det viktig at vi får til et godt samspill mellom aktørene både internt på UiO og mellom interne og eksterne aktører, understreker hun.

– Samarbeidet mellom de to fakultetene fungerer godt, men det er viktig at vi også lykkes i å øke kompetansen og få gode rutiner rundt arbeidet med innovasjon ute på instituttene. Å bidra til at kunnskap kommer til nytte i samfunnet er en del av formidlingsoppdraget vårt, påpeker hun.

En av faktorene Nebb trekker fram i arbeidet med å utvikle gode ideer, er finansiering.

Ved behov vil den nye innovasjonsenheten kunne bistå i arbeidet med å utforme søknader om ekstern finansiering slik at samfunnsnytten og mulighetene for kommersialisering blir tydeliggjort. 

– Her kan vi hjelpe forskerne til å lykkes med å hente midler til sin innovative forskning. De skal ikke stå alene, erklærer Nebb.

Vil skape kultur for innovasjon

Den største utfordringen tror Nebb imidlertid blir å legge til rette for innovativ kultur og tenkning.

– Jeg håper at våre forskere vil se at de kan komme til oss for å diskutere ideer og få hjelp til å videreutvikle dem, men det er viktig at vi er litt tålmodige. Det tar tid å endre kultur, sier hun. 

Arbeidet for å skape en mer innovativ kultur er allerede i gang. Nebb trekker fram Helseinnovatørskolen som ble etablert i 2017, og hvor hun selv har det faglige ansvaret.

– Helseinnovatørskolen holder kurs om hvordan forskning og ideer kan anvendes og om hvordan forskerrollen og rollen som innovatør kan kombineres. Dette er åpne tilbud for dem som har interesse for dette. Det er ikke slik at alle må tenke kommersialisering, understreker hun.

– Vi ønsker også å utvide vårt samarbeid med interne aktører som studentorganisasjonen Insj UiO som er et tilbud til studenter som er interessert i entreprenørskap, og med eksterne aktører i innovasjonsøkosystemet rundt oss.

Å skape møteplasser vil ifølge Nebb være en viktig oppgave for veksthuset.

– Vi skal bruke de møteplassene som allerede eksisterer, og vi vil skape nye, sier hun.

Å trekke inn personer med kunnskap om og erfaring fra arbeid med kommersialisering både fra UiO, offentlig sektor og næringslivet som mentorer, er en av tingene hun ønsker å få til i den nye innovasjonsenheten. 

– Vi har mange planer som er i startgropa, men i løpet av det neste halvåret vil mye være på plass, forsikrer hun.