UiO-styrevalget: På dette fakultetet stemte bare én person

Ni av ti droppet UiO-styrevalget for midlertidige vitenskapelige ansatte. Tiden er moden for å tenke nytt, konstaterer styrerepresentant Anniken Hotvedt Sundby.

NOE MÅ GJØRES: – Deltakelsen har vært lav ganske lenge. Og man har gjennomført valget nokså likt ganske lenge, poengterer avtroppende styremedlem Anniken Hotvedt Sundby.

Foto: Helene Lindqvist

Oppslutningen om årets UiO-styrevalg for midlertidige vitenskapelige ansatte var i år på rekordlave 9,23 prosent. I fjor var den 16,9 prosent.

I rene tall innebærer det at 222 av 2406 personer stemte i valget. 68 personer hadde valgvinner Isabel Viola Kreis som førstepreferanse.

Hvorfor lot så mange være å stemme? En postdoktor på TF begrunner det slik overfor Uniforum: «until I received your email yesterday, I was unaware that there was even an election on».

Andre forklarer fraværet av engasjement på andre måter.

Dette er universitetsstyret
Universitetsstyret er UiOs øverste organ. Styret har elleve medlemmer og består av styreleder (rektor), to fast vitenskapelig ansatte, én midlertidig vitenskapelig ansatt (velges årlig), én teknisk-administrativ ansatt, to studenter (velges årlig) og fire eksterne medlemmer (oppnevnes av Kunnskapsdepartementet).
Les mer om styrets ansvar og oppgaver på  UiO.no.

Jevnt dårlig oppslutning

Ingen av fakultetene og enhetene skiller seg ut i veldig positiv retning, går det fram av en oversikt over valgdeltakelsen som Uniforum har fått innsyn i (se faktaboks lenger ned).

Særlig lite imponerende var oppmøtet på noen av de minste fakultetene:

På Det teologiske fakultet (TF) stemte bare én person.
På Det odontologiske fakultet (OD) stemte to.

For å finne ut mer om hvorfor så få på TF og OD stemte, sendte Uniforum ut en uvitenskapelig spørreundersøkelse på norsk og engelsk. Selv om kategorien også omfatter andre stillingskoder, ble e-posten av praktiske årsaker sendt til stipendiater og postdoktorer (17 på TF og 29 på OD).

Undersøkelsen viste seg å engasjere omtrent like lite som styrevalget. Bare to personer fra hvert fakultet svarte tilbake. Halvparten av de fire som svarte, hadde for øvrig stemt i valget.

Undersøkelsen ble også sendt til 14 stipendiater og postdoktorer ved Institutt for medier og kommunikasjon på HF. Herfra svarte ingen.

Nederst i saken kan du lese hvorfor folk på TF og OD stemte – eller lot være.

FRAFALL OGSÅ HER: – UiODoc arrangerer jevnlig frokostmøter og andre samlinger. Men verken her eller i årsmøtet vi nylig gjennomførte, har det dukket det opp like mange som tidligere, sier UiODoc-styremedlem Reetika Joshi. (foto:UiO)

Færre dukker opp på arrangementer

Postdoktor Reetika Joshi ved Institutt for teoretisk astrofysikk er styremedlem i stipendiat- og postdoktorforeningen UiODoc, og sitter i tillegg i UiOs sentrale valgstyre.

Joshi har ikke noe klart svar på hvorfor valgdeltakelsen har falt såpass mye sammenlignet med fjoråret og året før. Men hun har merket seg at det dårlige oppmøtet sammenfaller med en annen tendens:

– UiODoc arrangerer jevnlig frokostmøter og andre samlinger. Men verken her eller i årsmøtet vi nylig gjennomførte, har det dukket det opp like mange som tidligere. Oppmøtet på årsmøtet var rett og slett overraskende lavt, beskriver postdoktoren.

– Vi pleier å promotere styrevalget på disse arrangementene. Men når det ikke er så mange til stede, får vi heller ikke spredt informasjonen like godt, poengterer hun.

UiODoc sender jevnlig ut et nyhetsbrev som interesserte kan melde seg på. Derimot har de ingen mulighet til å sende ut felles e-poster til alle i gruppen, forklarer postdoktoren videre.

Valgstyremøter på engelsk

Joshi spør seg dessuten om ikke hele valget gikk unna litt vel raskt. Først ble forslagsfristen forskjøvet på grunn av få kandidater. Deretter gikk det relativt kort tid mellom valgplattformene ble publisert og til valget startet. Og selve valget var bare åpent i fire døgn, fra mandag klokka 08:00 til fredag klokka 08:00.

– Folk fikk ikke nok tid, eller oppdaget ikke i tide at det var valg, antar postdoktoren.

I det hele tatt var promoteringen av valget altfor dårlig, vurderer Joshi, som mener fakultetene kunne gjort mer for å gjøre sine ansatte oppmerksomme på valget og hva det går ut på. 

– Universitetspolitikken foregår for en stor del på norsk. I hvilken grad tror du det spiller inn for engasjementet?

– For meg som ikke snakker flytende norsk har dette mye å si. Derfor er jeg veldig glad for at det sentrale valgstyret holder møtene sine på engelsk for min skyld, sier postdoktoren og fortsetter:

– Når styresakspapirer kun finnes på norsk, vil jeg tro man mister mange internasjonale ansatte. De har ikke nødvendigvis tid til å forsøke å få dette oversatt selv.

TID FOR ENDRING: – Et elektronisk valg er jo ganske lett å stemme i. Men det er noe med det å få valgplattformer på e-post, liksom. Er det litt gammeldags? undrer avtroppende styremedlem Anniken Hotvedt Sundby. (arkivfoto: Ola Gamst Sæther)

– På tide å tenke nytt

Anniken Hotvedt Sundby er avtroppende medlem av UiO-styret og snart ferdig som stipendiat ved UV-fakultetet.

– Jeg synes absolutt den lave deltakelsen er noe som bør tas på alvor, sier hun.

Selv om deltakelsen i år sank sammenlignet med tidligere år, har den holdt seg stabilt lav en god stund, påpeker Sundby. Nå mener hun tiden er inne for å tenke nytt:

– Deltakelsen har vært lav ganske lenge. Og man har gjennomført valget nokså likt ganske lenge. Så å tenke litt høyt sammen om hvordan man kan øke interessen og synligheten, det tror jeg absolutt at tiden er moden for.

– Et elektronisk valg er jo ganske lett å stemme i. Men det er noe med det å få valgplattformer på e-post, liksom. Er det litt gammeldags? undrer Sundby.

For mange kandidater?

Flere av årets kandidater har uttrykt i Uniforum at de gjerne skulle deltatt i et debattmøte. Dette bruker UiO å arrangere når alle ansattgruppene er på valg. I år gjorde de det ikke.

Sundby stiller seg tvilende til om det store flertallet av velgerne ville møtt opp som tilhørere til en slik debatt. Hun mener likevel at det burde vært gjennomført. Uten å se kandidatene i aksjon kan det være vanskelig å skille dem fra hverandre, konstaterer hun. Og da kanskje særlig i år:

– I år var det seks kandidater. Så kan man jo tenke at det er bra at det er så mange som stiller. Men da blir det også seks valgplattformer å sette seg inn i. Det blir mye tekst å lese, og kanskje er de tekstene også litt like i innhold og kampsaker. Midlertidige vitenskapelige ansatte er en sammensatt gruppe, derfor tør man kanskje ikke spisse valgplattformen så mye? I en valgdebatt kunne velgerne blitt bedre kjent med kandidatene og sett hvordan de argumenterer for sakene sine, påpeker Sundby.

– Det er fint at Uniforum har intervjuet kandidatene, men man blir ikke helt kjent med dem av det heller, legger hun til.

Noe annet har også slått stipendiaten: Er det egentlig så lurt at man kan stille til valg med seg selv som eneste forslagsstiller?

– Da jeg stilte til valg, ble det å skaffe forslagsstillere en måte for meg å sette ord på hva jeg faktisk står for. Jeg måtte jobbe litt for å mobilisere og være synlig, og vise at dette var noe som virkelig engasjerte meg, beskriver hun.

Når kandidatene må jobbe litt for å profilere seg, blir valget også mer kjent, påpeker Sundby.

– Jeg måtte forklare ganske mange hva universitetsstyret var. Det er jo også flere andre styrer og valg på UiO, sier hun.

Stemmetall, fakulteter og enheter

TF 1 av 26 stemte - 3,8 %
JF 12 av 140 stemte - 8,6%
MED 32 av 537 stemte - 6,0 %
HF 35 av 323 stemte - 10,8 %
MN 74 av 782 stemte - 9,5%
OD 2 av 49 stemte - 4,1%
SV 40 av 333 stemte -12,0 %
UV 18 av 125 stemte -14,4%
KHM 3 av 14 stemte - 21,4%
NHM 2 av 35 stemte - 5,7 %
Sentre 3 av 37 stemte - 8,1%
Andre 5 stemmer -  0,0%
Totalt 222 av 2406 = 9,2 %

Kilde: UiO

– langt unna egen virkelighet

Det lave engasjementet for enkelte UiO-lokale valg deler de midlertidige vitenskapelige ansatte med studentene. Samtidig er lav valgdeltakelse for disse gruppene en gjennomgående utfordring også ved andre institusjoner, påpeker Sundby. Kanskje særlig for noen typer valg:

– Mange opplever nok at universitetsstyret ligger langt unna egen virkelighet. Kanskje er de også usikre på hva universitetsstyret er. Da oppleves nok institutt- og fakultetsstyrene nærmere for mange. Her sitter folk de har sett og kjenner til, og sakene angår i større grad egen arbeidshverdag.

På Sundbys fakultet UV var oppslutningen om valget 14,4 prosent, hvilket vil si at 18 personer stemte.

Når hun har forhørt seg hos kollegaer som ikke stemte, har hun fått flere forklaringer: Én fikk ikke med seg informasjonen om valget og en annen glemte å stemme. Nok en kollega syntes at kandidatene var veldig like. Og flere har vist til at de som stipendiat eller postdoktor er inne i en «boble» med lite rom for å fokusere på annet enn arbeidet.

– Demokratiet skjer hele året. Så dersom man ikke følger med i februar, oppleves det kanskje ikke så relevant å stemme i valget i mai heller?

– Det kan hende. Det høres jo fint ut med universitetsdemokrati og at man kan stille til valg og få sitte i styret. Men demokratiske prosesser og involvering må også skje ved styrebordet. Og noen ganger tenker jeg at vi som er valgt inn kunne vært flinkere til å fortelle om saker vi har diskutert og jobbet med. Gjøre jobben vår mer synlig overfor resten av universitetet, medgir stipendiaten.

– Har du som styrerepresentant noen kontakt med stipendiat- og postdoktororganisasjonen UiODoc?

– Jeg var på årsmøtet deres i forkant av valget for et år siden. Da presenterte jeg meg og fortalte litt om hva jeg er opptatt av, sier Sundby og beskriver organisasjonen som en fin arena for stipendiater og postdoktorer.

Noen systematisk kontakt med dem har hun imidlertid ikke hatt, utover at hun har noe kontakt med en UV-kollega som sitter i UiODocs styre, forteller hun.

TILBAKEBLIKK: Det var glissent oppmøte på de midlertidige vitenskapelige ansattes valgdebatt i 2009. Oppslutningen endte på 21,8 prosent. «Overraskende lavt», syntes valgvinner Frida Slagstad Gullestad den gang.  (arkivfoto: Ola Gamst Sæther)

Får man gjennomført noe i styret?

Og hva skjer etter at man er valgt inn i universitetsstyret?

– Får du gjort noe med de sakene du sa i valgplattformen at du ville jobbe for?

– Da jeg bestemte meg for å stille, valgte jeg meg raskt ut tre saker å fokusere på: UiOs språkpolitikk, undervisning og de midlertidige ansattes rettigheter og perspektiv. Det å snevre inn plattformen til noen få saker du brenner for, og som du tror du kan påvirke, og som du også kan noe om fra før, tror jeg er lurt. Da kan man være en viktig stemme i styret, sier Sundby.

– Du synes selv at du har fått levert på plattformen?

– Jeg synes jeg har holdt veldig tak i de tre sakene jeg har vært opptatt av. Men det er jo begrenset likevel hvor mye man kan få til på ett år, det må jeg være ærlig på. Det er bare seks-sju møter i året, og «tusen» andre saker som kommer opp, alt fra budsjetter til eiendom. UiO er en veldig kompleks organisasjon. I tillegg tar det noe tid som ferskt styremedlem å bli varm i trøya.


Velgere ved TF og OD om hvorfor de stemte:

Uniforums spørreundersøkelse inneholdt spørsmål til både til de som stemte og de som ikke stemte. Vi opplyste at svarene ville bli sitert i Uniforum, og at det var mulig å være anonym for leserne. De første svarene som kom i retur, var fra folk som stemte. 

Stipendiat Sebastian Ekberg, TF:

1. Hvorfor stemte du?

Jag röstade! 

2. Hvordan kom du fram til hvem du ville stemme på?

Jag läste igenom kandidaternas plattformar och röstade på dem som gav uttryck för en nyanserad syn på internationaliseringsdiskussionen - samt humanister i allmänhet, eftersom vi tyvärr ofta är underrepresenterade i styrande organ. 

Anonym, OD:

1. Why did you vote?

My friend from another faculty reminded me that it's time to vote.

2. How did you decide who to vote for?

I read all presented programmes and rated the candidates according to their views and presented action steps.

Folk ved TF og OD om hvorfor de lot være å stemme:

Postdoktor Samuel Peter Cook, TF:

1. Why didn't you vote? 2. What could have made you vote?

I did not vote in the election - as a non-Norwegian speaker, when I receive emails where the subject line is not in English (and thus I do not know that an English translation is included in the email), I assume it is not directed to me. I receive many emails per day in Norwegian which are never relevant for me as a temporary staff member. As such, until I received your email yesterday, I was unaware that there was even an election on. I think in order to encourage temporary staff to be involved, especially international staff, each faculty should ensure that they communicate the information themselves to their staff.”

Stipendiat Adam Austin Rogers, OD:

1. Why didn't you vote?

Personally, I do not feel interested in the politics affecting temporary staff and PhDs at UiO, primarily because I doubt that temporary-staff have any real power in these university-board positions. Most decisions affecting PhDs seem to occur at the faculty-level, so I would be more inclined to vote in elections regarding my own faculty. I was also unaware of any platforms or agendas for the candidates being elected. If there is an agenda that appealed to my career-pathway, and there was a board-candidate trying to "fight" for something that benefited me, then I would have been inclined to offer support - but I never heard anything from the candidates. Thus, my perhaps "skeptical" perception is that temporary staff have probably been given a token position on the university board, and that this person will have little impact on me personally, and certainly not during the limited duration of my contract. Subsequently, I therefore do not really care who fills this position, and I did not vote in the election.

 2. What could have made you vote?

If there was more information about the candidates and the mandates or ideas they represent, then I would be more inclined to vote. It would be nice to see UiO advocate for candidates being able to send one mass-email during a specific week to introduce themselves to the electorate and promote their ideas. It would also be nice to see more discussion and debate of inner politics at the faculty-level, however in all the institution/faculty/department meetings I have attended, I have never seen an agenda item for the open discussion of political issues or ideas for improving working life - all decision-making appears to happen "behind closed doors". My point is that if faculties sought more feedback themselves about how to improve working conditions for temporary employees, and faculties actively generated debate and discussion about where change needs to occur, then I these discussions would probably make me more aware of how the university-board may be positioned to help me - and thus I would be more inclined to vote in their elections.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 9. juni 2023 11:18 - Sist endra 9. juni 2023 11:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere