De fire store forlagene er Elsevier, Wiley, Springer Nature og Taylor & Francis. Til sammen legger avtalene med disse fire beslag på rundt halvparten av litteratur og -publiseringskostnadene for NTNU. Det har ligget i kortene en stund at det ville komme til en nedskjæring: Avtalen med Elsevier ble fornyet i fjor, så det måtte bli et av de øvrige tre forlagene.
Det blir Wiley.
– Det blir for dyrt.
Slik er bibliotekdirektør Sigurd Eriksson svar i kortform, på spørsmålet om hvorfor man kutter
Det går mot trangere rammer, for NTNU og for underliggende enheter. Universitetsbibliotekets budsjettramme for litteratur og publisering 2023 er på 139 millioner kroner. Gjennom å si opp abonnementet med Wiley regner man med å spare anslagsvis over 5 millioner kroner årlig, avhengig av hvor mange abonnement på enkelttidsskrift som blir inngått for å kompensere for at avtalen bortfaller. Beslutningen er gjort i samråd med fagmiljøene gjennom behandling i NTNUs litteraturutvalg og bibliotekråd.
– Men hvorfor Wiley?
– Det er dette forlaget som i minst grad oppfyller de nasjonale forhandingskravene om prisreduksjon og ubegrensa publiseringskvoter, svarer Eriksson.
Avtalen det er snakk om kalles publiser-og-les, også omtalt som en transformativ avtale. Avtalen dekker kostnadene til åpen publisering og sikrer lesetilgang til artikler som ikke er åpent tilgjengelig til alle. Denne avtalen er utformet i pakt med prinsippet om åpen publisering, som flytter kostnadene over fra lesetilgang til publisering.
«cOAlition S»
Da et europeisk konsortium hvor blant annet Forskningsrådet inngår, dannet «cOAlition S» med mål å flytte all vitenskapelig publisering over i åpne fora, svarte forlagene med nye ordninger for å sikre inntektene. Publiser-og-les er den mest brukte formen – ordningen sto for 87 prosent av de totale publiseringskostnadene i 2021.
Slike avtaler omfatter både abonnement og at forlag/utgiver gjør vitenskapelige tidsskriftartikler fra den aktuelle institusjonens ansatte åpent tilgjengelig. Slike avtaler er inngått med de flere av de store forlagene. De omfatter både rene OA-tidsskrifter og abonnementsbaserte hybride tidsskrifter.
Catchen med avtalen er at abonnenten (her NTNU) betaler for en bestemt kvote artikler som kan publiseres uten å betale artikkelavgift. Dersom kvoten overskrides, må abonnenten betale en tilleggsavgift. Dette «straffegebyret» kan bli nokså høyt. Dermed havner man i den paradoksale situasjonen at institusjonen straffes økonomisk dersom forskerne publiserer «for mye». Ved NTNU økte publiseringsraten med 34 prosent fra 2018 til 2021. I 2021 kostet kvoteoverskridelser NTNU 2 millioner kroner, fem prosent av de totale publiseringskostnadene.
Ved årsskiftet hadde 63 norske institusjoner publiseringsavtaler med Wiley, i følge Sikt.
– Forlags-brudd nødvendig
De største forlagene har økt sin andel av NTNU totale litteraturbudsjett betydelig siden publiser- og lesavtalene ble innført i 2019, forklarer bibliotekdirektøren. Dette har gått på bekostning av de mindre aktørene ved at disse har blitt kuttet ut for å ha råd til de største avtalene.
– Denne utviklingen er ikke bærekraftig over tid, og vi er nå nødt til å bryte med et av de store for å få til budsjettbalanse, sier Eriksson.
Ved siden av publisering i tidsskrifter som er dekket av publiser- og lesavtaler, såkalt «hybrid» åpen tilgang, finnes det flere alternative måter å publisere på for å tilfredse kravene til åpen tilgang. Forskere kan publisere i rene åpne tidsskrift – «gull»-tilgang, eller de kan publisere i lukkede tidsskrift (tidsskrift med betalingsabonnement) hvis de samtidig arkiverer siste forfatteraksepterte versjon av manuskriptet i et åpent arkiv («grønn» åpen tilgang). NTNU har innført en Rights Retention strategi som understøtter den grønne veien til åpen tilgang.
Fortsatt mulig å publisere
– Det er viktig å fram at NTNUs forskere fortsatt kan publisere i Wiley-tidsskrifter, sier bibliotekdirektøren. Gjennom gull og grønn OA vil NTNU-forskere fremdeles kunne publisere åpent ved å arkivere artikkelen i et åpent vitenarkiv, også når de publiserer i hybride eller lukkede.
– Åpen publisering i hybride tidsskrifter (hybrid OA) faller derimot bort ved at vi ikke lenger har en transformativ avtale med Wiley. Universitetsbiblioteket bistår med informasjon og veiledning, sier han.
Eriksson presiserer at forskere ved NTNU fortsatt vil ha tilgang til Wiley-tidsskrifter og artikler publisert til og med 2022 gjennom arkivrettigheter.
Universitetsbiblioteket bistår ansatte og studenter med å få lesetilgang til fremtidige artikler i Wiley tidsskrifter. Dette skjer gjennom databaser, arkiver, fjernlån, og enkeltabonnementer for de mest brukte tidsskriftene.
• Les mer om vitenskapelig publisering:
Dei ber UiO-forskarar om å bruka grøn modell for open tilgang av forskingsartiklar
EU-kommisjonen vil fortsatt jobbe for Plan S
Plan S kan bryte med akademisk frihet
Forskningsrådet forlenger støtteordning for åpen publisering
– Eg synest Plan S er for moderat og ikkje går langt nok
John-Arne Røttingen: - Vil bruka juristar for å finna løysingar rundt Plan S
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere