Alle fikk lokalt lønnsopprykk – men NTL-lederen skulle gjerne holdt én gruppe utenfor

Stipendiater og andre UiO-ansatte som i år ikke fikk mer enn «generelt tillegg» hos Akademikerne og Unio, hadde tjent på å tilhøre det andre lønnsforhandlingsløpet.

KRITISK TIL PROSENTTILLEGG: – Når jeg ser resultatet på den andre avtalen, der flertallet kun sitter igjen med et generelt prosenttillegg, ser jeg ikke at man har ivaretatt dem med høyere utdanning. I stedet ser jeg at man har ivaretatt dem med høyest lønn, sier leder for NTL-UiO Natalia Zubillaga.

Foto: Helene Lindqvist

I fjor gjorde NTL-UiO og leder Natalia Zubillaga seg bemerket med å karakterisere lokale lønnsforhandlinger som «trynetillegg satt i system».

Det etter nok et år der noen få ansatte ble tilgodesett med opprykk i 100 000-kronersklassen, mens det store flertallet ikke fikk noe.

Ønsket om å slippe lokale lønnsforhandlinger helt og holdent har ikke gått i oppfyllelse. Men sammen med YS har Zubillaga og LO i år lykkes i å få gjennomslag for en – i UiO-sammenheng – nokså uvanlig måte å fordele potten.

– Vi har klart å sikre at ingen på vår avtale har fått mindre enn 15 300 kroner. Det har man ikke fått til på den andre avtalen, sier NTL-lederen fornøyd.

Lokale lønnsforhandlinger høsten 2022
UiO har i høst gjennomført to lokale lønnsforhandlingsløp (2.5.1).
Ansatte tilhørende LO og YS (f.eks. NTL og Parat) – dvs 1 613 ansatte – hadde i forkant av de lokale forhandlingene allerede sikret seg et sentralt resultat: 10 000 kroner for alle i lønnstrinn 19–64 / 1,7 prosent lønnsøkning fra lønnstrinn 65–101 / Ett lønnstrinn til alle i stillingskode 1408 Førstekonsulent.
På toppen av dette har alle nå fått lokale, generelle tillegg: 6000 kroner til alle opp til og med lønnstrinn 49, og 5300 kroner til resten.

Ansatte tilhørende Unio (f.eks. Forskerforbundet), Akademikerne og uorganiserte – dvs 6 734 ansatte – har ikke fått sentrale tillegg. Derimot har alle fått 1,8 prosent lønnsøkning i de lokale forhandlingene, med virkning fra 1. mai i år. I tillegg har rundt 1100 personer fått individuelle opprykk, ifølge protokollen.

– En presset økonomisk situasjon

Fordelingen lokalt må ses i sammenheng med det sentrale oppgjøret i staten, understreker hun.

Før de lokale forhandlingene var i gang, hadde alle medlemmene i YS og LO allerede fått et sentralt tillegg (se faktaboks). Dette til forskjell fra medlemmene i Unio og Akademikerne og de uorganiserte, der hele oppgjøret er fordelt lokalt.

Resultatet av de lokale forhandlingene mellom LO, YS og UiO, er at absolutt alle har fått et generelt kronetillegg på toppen av det sentrale tillegget. Ansatte opp til og med lønnstrinn 49 (464 200 kroner) fikk 6000 kroner, og alle andre fikk 5300 kroner.

Selv om de som tjener minst, fikk det høyeste kronebeløpet, avviser Zubillaga at det er snakk om noe lavtlønnsløft:

– Det er ikke sånn at det er de lavest lønnede som stikker av med pengene. Det sentrale tillegget har allerede sikret de på toppen av lønnstabellen de største opprykkene, poengterer hun og fortsetter:

– Vi har vært opptatt av å ivareta hovedtyngden av medlemmene våre. De har høyere utdanning og befinner seg i et annet lønnssjikt enn de lavtlønte. Inngangen vår til forhandlingene var at mange er i en presset økonomisk situasjon, og at alle har hatt reallønnsnedgang. Vi mente et tillegg i kroner, og ikke prosent, ville sikre en mest mulig jevn fordeling av potten, også mellom kjønn. Sammen med YS fremmet vi et omforent krav om et generelt kronetillegg, og fikk gjennomslag for det.

Løftet stipendiatene

NTL-lederen har merket seg at representanter for det andre forhandlingsløpet, altså Unio og Akademikerne, flere ganger har uttalt at de er opptatt av å løfte gruppen med høyere utdanning. Men hvem sikter de da til?

– Det store flertallet på UiO har høyere utdanning, poengterer Zubillaga.

– Når jeg ser resultatet på den andre avtalen, der flertallet kun sitter igjen med et generelt prosenttillegg, ser jeg ikke at man har ivaretatt dem med høyere utdanning. I stedet ser jeg at man har ivaretatt dem med høyest lønn. Det er det et prosenttillegg først og fremst sikrer, argumenterer NTL-lederen.

Det store flertallet av UiO-ansatte med høyere utdanning befinner seg i det midtre lønnssjiktet, konstaterer Zubillaga. Som eksempel trekker hun fram stipendiatene.

Stipendiater som ikke fikk individuelle tillegg hos Unio og Akademikerne, ville i år tjent på å være organisert i NTL eller Parat.

– Våre stipendiater på lønnstrinn 54, altså minstelønn for nye stipendiater, har fått 6400 kroner mer enn stipendiatene som kun fikk det generelle prosenttillegget på den andre avtalen. Det har vi oppnådd gjennom kombinasjonen med sentralt og lokalt tillegg, framhever NTL-lederen.

Regnestykke:
En ansatt tilhørende Akademikerne/Unio-løpet som fra før tjente 650 000 kroner, og ikke fikk individuelt tillegg, har etter det generelle tillegget på 1,8 prosent økt lønnen med 11 700 kroner til 661 700.

En ansatt tilhørende LO/YS-løpet med årslønn på 650 000 kroner har til sammenligning fått 1,7 prosent i sentralt tillegg (11 050 kroner) og 5300 i lokalt tillegg og har dermed økt lønnen med 16 350 kroner til 666 350 kroner.

Tilsvarende for en lønn på 900 000 kroner er en økning på 16 200 kroner i Akademikerne/Unio-løpet og økning på 20 600 kroner i LO/YS-løpet.

Én utmelding

Lokale lønnsforhandlinger resulterer ofte i en del skuffede tilbakemeldinger fra medlemmer.

Dette året er ikke noe unntak. Selv om alle fikk, er det ikke alle som er fornøyde.

– Som alltid i lokale lønnsforhandlinger så får man litt blanda tilbakemeldinger. Noen er veldig fornøyd. Og noen er ikke så fornøyd, sier Zubillaga.

– Er det noen som har meldt seg ut?

– Vi har hatt én utmelding. Og sånn er det alltid i lokale lønnsforhandlinger: Noen melder seg ut. Men denne gangen er det faktisk flere enn normalt som har meldt seg inn i etterkant av forhandlingene.

NTL-lederen trekker fram at flere av dem som har vært skuffet over årets resultat, likevel støtter fordelingsmåten i prinsippet:

– De gjenkjenner NTLs politikk i dette, og det er denne politikken som ofte er grunn til at de er medlemmer hos oss. Like fullt var det en forventning i år om at det skulle gis individuelle opprykk. Og mange av dem som er skuffet, hadde hatt en forventning i forkant om at «nå er det min tur». Det skjønner vi godt.

Bidro selv til forventningene

Zubillaga medgir at NTL må ta på seg noe av skylda for å ha skapt forventninger om individuelle opprykk. Også i år hadde de invitert medlemmene til å sende inn krav i forkant av forhandlingene.

– Vi ba om krav på et tidspunkt der ikke alle omstendighetene rundt forhandlingene var avklart, inkludert størrelsen på potten. Og lenge jobbet vi langs to spor. Det ene var å jobbe med individuelle krav og det andre var kravet om generelle kronetillegg, sier hun.

Så landet de altså på ikke å gå inn for individuelle opprykk.

– Størrelsen på potten tilsa at veldig få ville fått gjennomslag for individuelle krav. Det ville igjen resultert i en profil som det ville vært vanskelig for oss å stå inne for, forklarer Zubillaga og minner om at UiO har andre mekanismer for å ivareta «belønning» av ekstraordinær innsats.

Å peke ut én kategori medlemmer som er mer skuffet enn andre, blir vanskelig. Det er for eksempel ikke sånn at professorer er misfornøyde mens folk «på gølvet» er glade.

– Mengden skuffede tilbakemeldinger har vært færre i år enn tidligere år. Men forventningen om at man skulle få et individuelt opprykk var til stede i alle ansattgrupper, sier Zubillaga.

Ville holde én gruppe utenfor

Selv om forhandlingene tok kortere tid enn vanlig, og YS og LO fikk gjennomslag for sitt omforente krav om kronetillegg, var ikke UiO med på alt.

Det opprinnelige kravet var at grensen mellom hvem som skulle få 5300 kroner og hvem som skulle få 6000 kroner skulle gå et annet sted enn ved lønnstrinn 49.

Ønsket var at flere skulle få 6000 kroner. Og for å få dette regnestykket til å gå opp, hadde LO og YS et annet krav som de heller ikke fikk gjennomslag for:

– Vi kan være åpne på at vi opprinnelig fremmet et krav som skulle være omvendt proporsjonalt. Slik at de helt på toppen, de som allerede hadde fått 16 000 kroner eller mer i sentrale tillegg, ikke skulle få et lokalt kronetillegg, sier NTL-lederen. Det vil si ansatte med en lønn på nærmere 950 000 kroner og høyere.

– Vi så ikke det store behovet for at ansatte som tjener tett på eller over én million skulle få et lokalt tillegg i år, innrømmer hun.

– Når du snakker slik – blir du ikke redd for at de høytlønte medlemmene deres vil melde seg ut?

– Nei. Det er jeg ikke bekymret for. Prosenttillegget de fikk sentralt har allerede sikret dem høyere lønnsopprykk enn gruppene lenger ned på tabellen. Vi opplever ikke noe massivt krav fra medlemmene våre som tjener over en million om at «vi må ha mer». NTLs lønnspolitikk har resonans også blant våre høytlønte medlemmer. Vi ser på lønnsdannelsen som den viktigste fordelingsmekanismen i samfunnet og mener at alle er tjent med små forskjeller.

Garanterer ikke gjentakelse

Om noen nå er fristet til å melde overgang til LO eller YS, for slik å være sikret opprykk neste år, er det ikke sikkert at det blir helt sånn.

– Ser du for deg å fordele en eventuell lokal pott på samme måte neste år?

– Det er vanskelig å binde seg til neste oppgjør. Kravet vi fremmet i år var det vi mente var best denne gang. Til neste år må vi igjen vurdere det sentrale resultatet. Så det er ikke slik at vi fra nå av alltid vil gi generelle kronetillegg til alle lokalt, sier Zubillaga.

– Dere kan ikke reklamere med lønnsøkningsgaranti?

– Det jeg vil si, er at det er mye viktigere enn tidligere å være organisert. I fjor fremmet vi både individuelle krav og et gruppekrav. Det samme gjorde vi året før der, med en noe annen innretning på gruppekravet. Vi gjør nye vurderinger hvert år.
 

Av Helene Lindqvist
Publisert 10. nov. 2022 05:40 - Sist endra 16. nov. 2022 11:22

Logg inn for å kommentere