Podkasten Saklig!: Et humørfylt og retorisk blikk på aktuelle saker

Hva er egentlig et godt helsespråk, og hvor var rettslingvistene da blomsterspråket i Jensen-saken eller språkmaterialet i Bertheussen-saken skulle vurderes? Dette er blant spørsmålene som stilles i UiO-podkasten Saklig!.

GARANTERT FRI FOR USAKLIGHETER: Professor i sakprosa Johan Tønnesson og masterstudent i retorikk og kommunikasjon Signy Grape står bak Saklig!, en podkast om sakprosa og retorikk.

Foto: Ola Gamst Sæther

«Her skal vi snakke om saker og ting, men også om folk, kort sagt om alt.» Slik introduserer professor Johan Tønnesson ved Universitetet i Oslo, podkasten Saklig!.

Med seg i studio har han Signy Grape, masterstudent i retorikk og kommunikasjon.

«Vår avgrensing er at vi skal snakke om tekster, om den prosaen som tar for seg alt, sakprosa altså», presiserer Tønnesson.

Uniforum møter de to på kontoret til Johan Tønnesson på Institutt for lingvistiske og nordiske studier.

Tekster har i denne konteksten en vid betydning, forklarer Tønnesson. En TV-debatt, et dokumentarprogram eller en tale kan også være en sakprosatekst. Johan Tønnesson trekker fram kong Charles IIIs første tale etter tronskiftet som eksempel. Han gleder seg dessuten over at Universitetsbiblioteket har plassert podkasten i kategorien forskning om sakprosa.

Leste en selvhjelpsbok i uka i ett år

Gjesten i den første episoden er Kristian Bjørkdahl, presentert som retoriker, postdok og undervisningsleder på Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo. Men viktigst i denne sammenhengen, Bjørkdahl beskrives også som en ekspert på selvhjelpsbøker, for, kommer det fram, han satte seg fore å lese én selvhjelpsbok i uka i et helt år.

I en tid der stadig færre leser bøker, holder selvhjelpsbøkene stand. Hvorfor er det slik? Og er de veien litt lykke, eller til et helvete av selvelskende og narsissistiske individer som gir blaffen i de store problemene på kloden? Dette er noen av spørsmålene som stilles innledningsvis.

I selvhjelpsbøkene legges ansvaret for et godt liv hos enkeltindividet, men Bjørkdahl er skeptisk til ideen om jobbe med seg selv. Han introduserer begrepet samhjelp og beskriver selvhjelpsbøker som en slags sekulær religion.

Mer er selvhjelpsbøker bare humbug? Johan Tønnesson trekker fram to selvhjelpsbøker som han mener har hatt en positiv effekt i hans liv. Er han blitt lurt, undrer han i podkasten.

Hva er retorikk

Retorikk defineres tradisjonelt som kunsten å tale for å overbevise. Ordet brukes også om faget som går ut på å lære denne kunsten. Om retorikk i Store norske leksikon.

Språkmaterialet i Bertheussen-saken

Ytringsfrihet er temaet i episode to, og gjesten er Anja Sletteland, førsteamanuensis i samfunnsgeografi, og ifølge presentasjonen forfatter og ekspert på kaosdebatter som Israel-Palestina-debatten og Metoo,

I de påfølgende episodene samtales det om lesningens krise, forskningskommunikasjon, sakprosa for barn, rettslingvistikk og helsespråk.

– Tema og gjest er valgt i samme grep, svarer Signy Grape på spørsmålet om det er gjestene eller temaene som er utgangspunktet for de ulike episodene.

Da Guro Nore Fløgstad, førsteamanuensis i lingvistikk og norsk ved Universitetet i Sørøst-Norge og ekspert på rettslingvistikk, gjestet podkasten, hadde hun nylig publisert en artikkel sammen med Helene Urdland Karlsen i Språkrådet. Tittelen var Rettslingvistisk praksis i Norge. Et kritisk blikk på behandlingen av språkmaterialet i Bertheussen-saken. 

Rettslingvistikken fikk en slags norsk fødsel med den veldig spesielle Bertheussen-saken, der kona til tidligere justisminister Tor Mikkel Wara i fjor ble dømt for hærverk mot eget hus, påpeker Tønnesson i podcasten.

Rettslingvister må inn i norske rettsaler

Bertheussen ble blant annet dømt for å ha skrevet RASISIT på sin egen husvegg og for å ha skrevet trusselbrev og tilståelsesbrev.

«Men språkeksperten de brukte i rettssalen, Sylfest Lomheim, ble kritisert for analysen sin. Flere mener derfor at rettslingvister må inn i norske rettssaler for å sikre en rettferdig rettergang», kommenterer Signy Grape i podkasten.

Guro Nore Fløgstad beskriver rettslingvistikk som en form for anvendt lingvistikk. Det handler både om analyse av språklige data i straffesaker, som bevisførsel, og om juss i en bredere forstand, f.eks. hvordan språk og samtaler kommer til uttrykk i avhør.

Blant eksemplene på rettssaker hvor språklige data er blitt brukt i bevisførselen, er også Jensen-saken hvor politimannen Eirik Jensen ble dømt for medvirkning til narkotikasalg, og hvor det såkalte blomsterspråket i sms-utvekslingene mellom Jensen og Cappelen fikk mye oppmerksomhet.

Nore Fløgstad viser også til asylsaker hvor det blir stilt spørsmål ved om opphavslandet personen oppgir, kan stemme, gitt personens språklige kompetanse.

MUNTLIG OG SKRIFTLIG: Masterstudent Mina Ødegård Angeloff har ansvaret for å lage skriftlige referater av de ulike episodene.

Andre podkaster ved Det humanistiske fakultet 

Undervisningsplikten

En podkast med studiedekan Gunn Enli ved Det humanistiske fakultet. Les mer i uniforum: Undervisning er ofte en ensom aktivitet

Frankrike forklart

Kjerstin Aukrust fra UiO og Franck Orban fra HiØ inviterer til samtaler om Frankrike.  

The neoMONSTERS podcast

Sami Ahmad Khan undersøker skildringer av monstre i moderne indisk science fiction. 

Norgeshistorie

Anders Brenna og gjestene hans ser tilbake i historien for å forstå samfunnet vi lever i.  

Literature, Cognition and Emotions (LCE)

En serie samtaler om hvordan litteratur former våre tanker og følelser. Ledet av professor Karin Kukkonen. 

Babylon

Babylon - Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier er et vitenskapelige tidsskrift om samtidens Midtøsten. I podkasten er vitenskapelige artikler lest inn som lydbok.

Moralistene

En filosofipodkast laget av Ole Martin Moen og Aksel Bjaanen Sterri. 

Engasjerer og underholder

Til stede er også Mina Ødegård Angeloff, vitenskapelig assistent og masterstudent i Retorikk og språklig kommunikasjon ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier.

Hun overtar fra og med neste episode ansvaret for å lage skriftlige referater av de ulike episodene,

Johan Tønnesson har nylig fått vite at podcasten brukes i undervisning i norsk for utenlandske studenter ved UiO. At Saklig! i tillegg til å legge vekt på et klart og enkelt språk, også blir lagt ut i en skriftlig variant, gjør at podcasten egner seg godt til dette formålet, tror Tønnesson.

De tre forteller om utelukkende positive tilbakemeldinger så langt.

Johan og Signy har funnet en form som engasjerer og underholder lytterne, slår Mina Ødegård Angeloff fast.

At språk og retorikk er noe mange er opptatt av, spiller også inn, mener Signy Grape. Det finnes ifølge Grape ikke så mange andre podkaster om sakprosa og retorikk.

Vi er opptatt av at dette skal være lærerikt, samtidig som vi legger vekt på å ha en løs og ledig form. Dette skal være gøy å høre på, sier hun.

Du finner podkasten podkasten Saklig! på UiOs nettsider både som lydfil og i en skriftlig variant. Du kan også høre den på Spotify eller i iTunes 

Vi ønsker oss flere tilbakemeldinger, både negative og positive og kom gjerne med tips til temaer vi kan ta opp og gjester vi kan invitere, oppfordrer Johan Tønnesson.

 

 

 

* Les mer i Uniforum om Johan Tønnesson, sakprosa og klarspråk: 

Programmene med UiOs mest fornøyde studenter

Donald Trump er ikke kandidat til klarspråkprisen

Johan Tønnesson om utdanningsprisen: – Jeg er ingen genial pedagog

 

 

 

Emneord: Formidling Av Grethe Tidemann
Publisert 20. sep. 2022 11:46 - Sist endra 20. sep. 2022 19:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere