HF-dekanen tar gjenvalg: – Føles ikke som en ferdig jobb

Frode Helland sikter seg inn på fire nye år på toppen av HF-hierarkiet. – Kan hende vi bør stille spørsmål om vi trenger å endre oss. 

GJENVALG: Dekan Frode Helland ved Humanistisk Fakultet forteller at ingen motkandidater foreløpig har latt høre fra seg. 

Foto: Ola Gamst Sæther


Dekanvalget ved Humanistisk Fakultet foregår mellom 24. og 28. oktober, og nominasjonsfristen er 3. oktober. Helland bestemte seg i slutten av fjoråret for at han ønsker å ta en ny periode, og informerte da instituttlederne om det.

– Dette er samarbeid, og jeg er derfor glad for at både Mathilde Skoie og Gunn Enli blir med videre i dekanatet, sier Helland til Uniforum. 

• Les også: Nyvald HF-dekan Frode Helland:  – Ekstremt hyggeleg med så stort fleirtal

Dersom han blir gjenvalgt skal han sitte som dekan også fra januar 2023 og til og med 31. desember 2026. 

– Jeg synes vi har fått til mye. Samtidig er det jo slik at ting tar tid. Vi har også hatt en pandemi som har forsinket framdriften og gjort at noen saker måtte settes på vent litt. Det føltes altså som en ikke helt ferdig jobb, sier Helland. 

• Les også: DEBATT: Grunn til alvorlig bekymring på Det medisinske fakultet

Planer og strategier

På spørsmål om hva de har fått til, blir han sittende en stund og ramse opp: Det er laget en ny og mer moderne handlingsplan for likestilling og mangfold. Det er utarbeidet en ny humaniora-strategi i samarbeid med andre fakulteter. En ny tiårsstrategi for fakultetet er fastsatt. En har fått bedre systemer for økonomistyring. 

– Det begynte som et fakultet med veldig store negative prognoser. Det er nå snudd. Ikke minst har vi drevet fakultetet trygt og godt gjennom pandemien, sier Helland, før han fortsetter oppramsingen. 

– Hva blir det viktigste å ta tak i framover?

– Vi har vedtatt strategier som må følges opp. Den nye strategien legger større vekt på samfunnsutfordringer og engasjement. Vi har rigget strategiske satsinger som skal gå fra 2024. De skal ha to hovedspor, de to store samfunnsendringene: Det digitale skiftet og det grønne skiftet. Samtidig må vi sørge for å fange opp initiativer fra fagmiljøene. 

Trenger de å endre seg?

– Vi har jobbet mye med arbeidslivsrelevans i studiene, blant annet gjennom prosjektet «Jobbklar». 

Khrono skrev tidligere i september om hvordan dansk humaniora opplever kraftig nedgang. Nedgang er det også i Norge. Mens veksten i all høyere utdanning var på 49 prosent mellom 2000 og 2017, opplevde humaniora en nedgang på 4,3 prosent, ifølge SSB. 

– Hvordan kan dere snu utviklingen?

– Dette er ting vi jobber med hver dag. Men i Danmark er det noen som har sagt at humaniora er blitt snakket ned i mange, mange år, og at det skaper en form for usikkerhet hos studentene. Noe av det er nok en kommunikasjonsutfordring. Men det kan hende at vi også bør stille spørsmålet om vi trenger å endre oss, og et skritt her kan være å undersøke hvordan studiefagene faktisk fungerer. 

– Venter du motkandidater?
– Det er umulig å vite. Jeg er nok heller ikke den første som får vite om det, men jeg har ikke hørt noe som tyder på det. 

– Har det vært en harmonisk periode?

– Stort sett har det vel vært det, på tross av en oppstart med store økonomiske utfordringer og en pandemi. Jeg synes vi har jobbet godt sammen på fakultetsnivå, med UiO og instituttene, så vidt jeg kan bedømme.

• Les også: Skuffa over for dårleg informasjon om dekanvalet til stipendiatar

 

Emneord: Humaniora Av Joachim Waade Nessemo
Publisert 16. sep. 2022 04:30 - Sist endra 16. sep. 2022 08:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere