– Alderspoeng bidrar til en mer mangfoldig studentmasse

Det er uenighet om hvor mye alder skal telle når man ser på en ny opptaksmodell til høyere utdanning.

ARBEIDS- OG LIVSERFARING: Leder av NSO Maika Godal Dam ønsker at arbeids- og livserfaring skal vektlegges når man ser på en ny opptaksmodell til høyere utdanning

Foto: Skjalg Bøhmer Vold/NSO

For øyeblikket foregår det en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket for opptak til høyere utdanning. Arbeidet til utvalget skal resultere i en norsk offentlig utredning (NOU), som skal leveres Kunnskapsdepartementet senest 1. desember 2022.

Alderspoeng:

Søkere til høyere utdanning tildeles 2 ekstra poeng per år fra og med det året søkeren fyller 20 år.

Man kan totalt samle inn 8 alderspoeng.

For å samle inn alle 8 alderspoengene må en søker vente til det året de fyller 23 år.

Leder av Opptaksutvalget Marianne Aasen forteller til Universitetsavisa at utvalget ønsker å legge fram et helhetlig system, og at man ikke skal vurdere de ulike opptakskriteriene enkeltvis.

- I høringsuttalelsene er det flere som er opptatt av at opptakssystemet skal være helhetlig og henge sammen. Systemet i dag er nok preget av at man tar stilling til enkeltelementer, som for eksempel om man er for eller imot at språkfag skal gi tilleggspoeng. Det er viktig at alle elementene henger sammen, sier Aasen

Den mest kvalifiserte søkeren skal få studieplass

Aasen trekker fram at det er tre hovedprinsipper utvalget legger til grunn når de skal vurdere regelverket til opptak til høyere utdanning.

Leder av Opptaksutvalget Marianne Aasen understreker at det å vente med studiene ikke skal premieres (Foto: Simula.)

- For det første ønsker vi at det er de best kvalifiserte søkerne som skal få plass når det gjelder rangering. Vår oppgave nå er å finne ut hvilke kriterier som bestemmer det, men vi vet det er samsvar mellom karakterer fra videregående og hvordan man presterer på universitetet, sier Aasen

Aasen legger også vekt på at det er viktig å gi folk nye sjanser, og at det skal være mulig å kunne ta en utdanning senere i livet.

- Vi ønsker at folk skal få en ny sjanse, og vi vil ivareta muligheten for å ta nye valg. Ikke alle vet hva de skal bli fra tidlig av. Det viktig at det fortsatt skal være mulig å komme inn på studier som har opptakskrav også senere i livet, sier Aasen.

- Vi ønsker at folk skal få en ny sjanse

Marianne Aasen

- Arbeids- og livserfaring skal vektlegges

Et av opptakskriteriene utvalget skal vurdere, er ordningen med alderspoeng. De fleste som har kommet med innspill til utvalget, ønsker at ordningen om alderspoeng skal fjernes eller at antall mulige poeng skal reduseres (se oversikt nederst i saken).

Leder av Norsk studentorganisasjon Maika Godal Dam forteller derimot at NSO er positive til en ordning som vektlegger arbeids- og livserfaring.

- NSO har vært positive til alderspoeng fordi det bidrar til en mer mangfoldig studentmasse. For den opprinnelige intensjonen med alderspoeng, når den ble innført i 1992, var å ivareta erfaringer fra arbeidslivet, sier Godal Dam

NSO-lederen understreker likevel at de kan være positive til andre forslag som fremmer arbeids- og livserfaring.

- Dersom utvalget legger fram et bedre system som ivaretar arbeids- og livserfaring og som sikrer en mangfoldig og variert studentmasse, kan vi stille oss positive til det, sier Maika Godal Dam.

Man må komme raskere i gang

Tall fra SSB viser at hver fjerde student i Norge er 30 år eller eldre, noe som har ført til at norske studenter er blant de eldste i Europa.

Aasen mener at et nytt opptaksreglement til høyere utdanning må legger til rette for at folk kommer raskere i gang med utdanningen.

- Vi ser det er et strukturelt problem med at studenter i Norge venter i flere år før de starter på studiet, og blir premiert for det gjennom alderspoeng, sier Aasen.

Hun trekker fram det er flere aktører som må bli ivaretatt når utvalget skal komme med et forsalg på et nytt opptakssystem.

- Vi må ivareta søkerne, institusjonene og samfunnet, og alle de tre har ulike mål som vi må balansere, avslutter Aasen.

Lederen av Studenttinget NTNU Astrid Hilling har tidligere uttalt at arbeidsutvalget er enig med opptaksutvalget om at man bør prioritere å få inn yngre søkere, og at man ikke burde vente flere år på å hente inn alderspoeng. Det er likevel opp til Studenttinget å vedta om dette blir gjeldende politikk for Studenttinget.

- Det er en god del studier, som medisin og psykologi, der søkere må bruke flere år på å samle inn alle alderspoengene for å komme inn på studiet med ordinær kvote. Det gjør at flere starter sent med utdanningen, og som kommer senere ut i arbeidslivet, sier Hilling

Fakta

Innspill om alderspoeng til opptaksutvalget:

Norsk studentorganisasjon (NSO): Alderspoeng er et godt vurderingskriterium.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU): Alderspoeng bør fjernes, eller reduseres til maksimalt to poeng

Norges arktiske universitet (UiT): Det er ikke hensiktsmessig med tilleggspoeng for alder

Universitetet i Agder (UiA): Alderspoeng bør reduseres eller tas helt bort

Universitetet i Bergen (UiB): Støtter ar utvalget vurderer alternativer til alderspoeng

Universitetet i Oslo (UiO): Vil fjerne ordningen med alderspoeng, eller at den gjøres mindre utslagsgivende

Oslomet: Alderspoeng framstår som lite formålstjenlig

NTNU ved avdelingen for studentadministrasjonen: Tilleggspoeng for alder bør reduseres eller tas bort

Emneord: Utdanning, Opptak Av Oda Eriksen Haugland/Universitetsavisa
Publisert 21. sep. 2022 22:06 - Sist endra 23. sep. 2022 09:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere