– Vi tilsidesatte vår egen urfolkskunnskap

Etiopia skjøv vekk urfolkskunnskapen og erstattet den med vestlig utdanning. UiO-æresdoktor – og eks-statsråd i det borgerkrigsherjede landet – mener det der kan ligge både årsak og løsning på konflikten. 

DEKOLONISERING: Hirut Woldemariam er blitt æresdoktor ved UiO. Foruten sitt forskningsarbeid, jobbet hun også med å reformere det etiopiske utdanningssystemet som statsråd: – Vi koloniserte oss selv i tankesettet, sier hun. 

Foto: Ola Gamst Sæther


Torsdag 1. september var Hirut Woldemariam ankommet Oslo for å motta prisen som æresdoktor ved UiO. Det er to år siden beslutningen ble tatt og hun fikk beskjeden, men pandemien utsatte utdelingen til nå. 

– Jeg er så glad og overrasket, sier Woldemariam. Prisen betyr mye. 

Woldemariam har doktorgrad i lingvistikk og er tidligere statsråd i Etiopia. Samarbeidet med UiO begynte i 2004, da i et Norad-samarbeid med universitetet i Addis Ababa. Etter det prosjektet fortsatte samarbeidet med MultiLing, noe som har resultert i feltarbeid, konferanser, publikasjoner og personlige vennskap. 

Men det Woldemariam først og fremst snakket om mens hun var i Oslo, var avkoloniseringen av det etiopiske utdanningssystemet. Etiopia ble aldri faktisk kolonisert av en fremmed makt: Avhengig av hvordan man ser det, som eneste afrikanske land. 

– Vi koloniserte oss selv i tankesettet. Vi anså vår egen urfolkskunnskap som baklengs, utdatert: «Vi trenger den ikke, dersom vi bare kopierer det vestlige og lærer barna våre det». Der ligger problemet, sier hun. 

Tilsidesatte egen kunnskap

Etiopia hadde i mange århundrer sin egen tradisjonelle utdanning, forteller Woldemariam. 

– Vi er et av verdens eldste land. På mange områder har vi manuskripter fra det tredje århundre: Innenfor astronomi, matematikk, filosofi, medisin. Vi har en veldig rik, tradisjonell kunnskap i landet. 

I 1908 ble vestlig, moderne utdanning introdusert i grunnskolene. I 1950 ble det innført på universitetsnivå. 

– Da tilsidesatte vi og degraderte vår egen urfolkskunnskap for å følge vestlig kunnskapsproduksjon og utdanning. Jeg tror det var en feiltakelse. Vi kunne ha tjent på å kombinere den opprinnelige kunnskapen med den vestlige, moderne. Da kunne vi skapt borgere som er klar over den lokale konteksten. 

Etiopiske borgere dro til utlandet for å studere, og kom tilbake med en holdning om at «alt fra Afrika var usivilisert», ifølge Woldemariam. 

– Det drepte urfolkskunnskapen fullstendig. 

Siden det har den etiopiske kulturen på mange måter forvitret, mener hun. De siste 25 årene har tilgangen til utdanning økt dramatisk, men kvaliteten er et problem. 

– Vi har dårlig undervisningskvalitet fordi relevansen er lav. Studieprogrammene er ikke relevante for kravene, realitetene og miljøet i landet. Vi bare kopierer fra vestlige universiteter. 

– Vi må kjenne historien og bakgrunnen, verdsette og bruke den, styre ut fra den. Den vestlige utdanningen vi har, er vi ikke gode på. Studentene skjønner den ikke. De bare flyter i midten. 

Mens engelsk sjelden blir brukt utenfor klasserommet, er all pensum og undervisning lagt opp på engelsk. 

– Det er et seriøst problem. 

Hun mener ikke at man ikke trenger kunnskap utenfra. 

– Selvsagt trenger vi teknologi og vitenskap fra vesten. Men vi burde også inkorporere vår egen urfolkskunnskap, som er vårt grunnlag. 

Les også: Ho vil læra Etiopias studentar kritisk tenking

ÆRESDOKTOR: Hirut Woldemariam sammen med rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gornitzka da hun fikk utdelt diplom som æresdoktor ved Universitetet i Oslo den 2. september. (Foto: Martin Toft)

Må anerkjenne røttene

Woldemariam har vært kultur- og turismeminister, arbeidsminister og, mellom 2018 og fram til august 2020, statsråd for forskning og høyere utdanning i Etiopia. I den sistnevnte rollen fikk hun anledning til faktisk å gjøre noe med de feilene hun ser. 

– Vi må gå tilbake og redesigne utdanningssystemet. 

De siste årene er pensum blitt revidert. Man har innført obligatoriske emner i kritisk tenkning, så studentene bedre skal kunne utdanne seg selv. Man har innført obligatoriske emner også i kommunikasjon, teknologi og etiopisk historie. Det er etablert 13 sentre for urfolkskunnskap. Disse skal studere hva som har skjedd med den tradisjonelle kunnskapen og finne måter å integrere den på i pensum. 

– Ideen er at vi må anerkjenne flere kilder til kunnskap. Den afrikanske urfolkskunnskapen må anerkjennes, fordi det er mye der som er blitt utelatt og ignorert. 

Les også det første intervjuet med Woldemariam fra 2009: – Samarbeider gjerne meir med UiO

Konflikthåndtering

– Generasjonen vi har nå, har ikke moralen, tankesettet og kunnskapen som kobler den til samfunnet. Vi hadde en rik urfolkskunnskap innenfor filosofi, om moral, likhet og demokrati. Men vi mistet det bare. Om vi praktiserte det, ville vi ikke endt opp i en sånn etnisk konflikt og hat. Hvor en dreper hverandre, sier Hirut Woldemariam.

Ifølge nyhetsbyrået NTB begynte borgerkrigen i Etiopia høsten 2020, etter at soldater fra Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) tok kontroll over regjeringsstyrkenes store militærbase utenfor Mekele. Få dager senere beordret statsminister Abiy Ahmed en stor militæroffensiv mot Tigray-regionen, skriver nyhetsbyrået. Siden den gang har USA uttalt at de har mottatt «troverdige rapporter om plyndring, seksuell vold, angrep i flyktningleirer og andre brudd på menneskerettighetene», skriver blant annet Aftenposten. Hjelpeorganisasjoner har anklaget Abiys regjering for å bruke sult som våpen.  

FN kom 19. september med kraftig kritikk av begge sidene i denne konflikten. En uavhengig granskingskommisjon konkluderer, ifølge, France 24 og nyhetsbyrået AFP, med at både regjeringsstyrkene og Tigray-folkets frigjøringsfront har begått overgrep mot sivilbefolkningen i området. Kommisjonen mener overgrepene kan kalles krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Det vises også til at 90 prosent av innbyggerne i regionen er i akutt behov for hjelp på grunn av begrensninger i humanitær assistanse. 

Etiopias faste representant ved FNs kontor i Geneve, Zenebe Kebede avviser den 20. september rapporten og sier at den er politisk motivert og at konklusjonen er både selvmotsigende og tvetydig. «Det finner ingen bevis for at den etiopiske regjeringen har brukt humanitær hjelp som et instrument i krigen, sier han, ifølge nyhetsbyrået AFP

Den senere tiden har det vært antydninger om fredssamtaler, men kampene pågår fremdeles. 

Woldemariam gikk ut av regjering før borgerkrigen begynte. I en periode mellom avgangen som statsråd og at hun ble gjesteforsker i Tyskland var hun rådgiver for statsministeren i sosiale spørsmål. Hun var også Etiopias kandidat som undervisningskommisær for Den afrikanske union. Hun ønsker ikke å kommentere konflikten overfor Uniforum. 

I 2019 mottok Ahmed Nobels fredspris for sitt arbeid med å løse den mangeårige konflikten med nabolandet Eritrea. Tre år etter tildelingen av prisen uttalte Nobelkomiteen: «Som statsminister og vinner av Nobels fredspris har Abiy Ahmed et spesielt ansvar for å få en slutt på konflikten og bidra til fred». 

– Krigen mellom Eritrea og Etiopia pågikk i så mange år. Vi har betalt en unødvendig pris. Det var veldig ødeleggende. Han lyktes med å løse det. Man har ingen kontroll over hvordan ting utvikler seg. Det er et utfordrende øyeblikk for Etiopia. Jeg vet ikke om ting ville vært annerledes med en annen leder. 

Hun ønsker helst ikke å snakke om borgerkrigen. 

– Jeg er ute av regjeringen og tilbake i akademia, sier hun. 

Hun forteller at tradisjonelle samfunn i Etiopia hadde rik kunnskap om konflikthåndtering, men at de moralske verdiene og ferdighetene er forsvunnet. 
– Er bruddet med kunnskapen fra fortiden en kilde til borgerkrigen man ser nå?

– Det har en innflytelse. Jeg kan ikke gi det all skylden, men det er er en stor bidragsyter. Vi har mistet vår identitet, vår sans for det etiopiske. Vi er høyt religiøse og spirituelle folk med høy moral. Nå er alt det borte. Nå er samfunnsfibrene som har holdt etiopiere sammen i fare for å bli brutt ned. 

Den tradisjonelle kulturen kan ikke fås tilbake på en dag, sier hun, men ved å forandre utdanningssystemet kan endringen begynne. 

NB! Woldemariam uttrykte ettertrykkelig at hun ikke ønsket at informasjon fra eksterne kilder, slik som NTB, skulle sammenholdes med hennes sitater i denne artikkelen. Uniforum har likevel valgt å inkludere dette. 

Les også: Nobelprisvinnar Olga Tokarczuk: – Djupøkologi bør bli obligatorisk for alle som vil redda verda

Emneord: Etiopia, Dekolonisering Av Joachim Waade Nessemo
Publisert 27. sep. 2022 04:30 - Sist endra 27. sep. 2022 08:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere