De vil gjøre undervisningen på Det medisinske fakultet enda bedre

– En forelesning på 45 minutter kan ofte oppleves som veldig lang, spesielt om innholdet er komplisert og omfattende. Faller du av tidlig i forelesningen, kan det være vanskelig å få med seg resten, påpeker Jan Magnus Aronsen, førsteamanuensis ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo. 

Et av temaene som Aronsen underviser i ved Avdeling for molekylærmedisin, er syre-base-forstyrrelser, en tilstand som kan oppstå for eksempel i forbindelse med diabetes eller lungesykdommer.

Dette er et tema som han tidligere presenterte for studentene gjennom en forelesningsrekke på tre ganger 45 minutter.  

– Det dreier seg om komplisert kjemi, og jeg måtte virkelig konsentrere meg for å holde tunga rett i munnen under disse forelesningene, forteller Aronsen.

Fra lang forelesning til små videosnutter

Spørsmålet han etter hvert stilte seg, var om det fantes en bedre måte å lære studentene om syre-base-forstyrrelser.

Det han endte opp med å gjøre, var å kutte ned forelesningsrekken til tolv videosnutter på fem minutter hver, det vil si til sammen 60 minutter med film.

Til hver video laget han digitale oppgaver som skulle teste om studentene hadde forstått innholdet i videoen.

De to siste timene i forelesningsrekken bestemte han seg for å bruke til oppgaveløsning og diskusjoner under veiledning av foreleser og instruktørstudenter.

Aronsen forteller at det nye opplegget har fått god mottakelse blant studentene.

– Vi ser at studentene ser hver film flere ganger, at de ikke går videre før de har forstått innholdet. I stedet for at studentene bruker tre timer på å høre meg forelese, bruker de nå mesteparten av tiden på å jobbe aktivt med stoffet, konstaterer han.

Testing av ulike forelesningsformater

Jan Magnus Aronsen leder prosjektet Ferdighetsbasert læring som høsten 2020 fikk 5 millioner fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning – Diku til å utvikle nye undervisnings- og vurderingsmetoder for profesjonsstudiene på Det medisinske fakultet.

Med seg på laget har Aronsen førsteamanuensis Mari Mohn Paulsen ved Avdeling for ernæringsvitenskap som er delvis frikjøpt for å arbeide med dette prosjektet de neste årene.

Felles for begge er at de lenge har vært opptatt av å finne ut hvordan undervisningen kan gjøres bedre. Aronsen og Mohn Paulsen kjenner hverandre fra sin tidligere arbeidsplass, Bjørknes høyskole, hvor de sammen gjorde systematisk testing av ulike forelesningsformater.

På UiO søkte og fikk Jan Magnus Aronsen sammen med stipendiat Jonas Skogstad i 2019 støtte fra Olav Thon Stiftelsen til studentaktiv forskning. Prosjektet het CardioLearn og hadde som målsetting å øke og styrke den studentaktive undervisningen og forskningen innenfor feltet hjertemedisin.

Med pengene fra DIKU og ekstra støtte fra Det medisinske fakultet til å teste ut digitale læringsformer, håper Aronsen å kunne utvide prosjektet til å omfatte alle moduler på Institutt for medisinske basalfag fra høsten 2023.

Systematisk mengdetrening

Aronsen forteller at en av målsettingene til prosjektet «Ferdighetsbasert læring» er å gjøre undervisningen på profesjonsstudiene mer yrkesrelevant.

– En av tilbakemeldingene vi har fått, er at studentene får brukt faget for lite i praktiske oppgaver. Vi vil derfor gi studentene systematisk mengdetrening. På samme måte som man kan lære matematikk ved å løse mange oppgaver, har medisinstudentene nytte av å løse oppgaver, påpeker Aronsen.

– Vi ønsker for eksempel at studentene allerede fra starten av studiet skal få kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å kunne diagnostisere og velge behandling for vanlige sykdommer.

Det handler, ifølge Aronsen, både om trening i ferdigheter som tolkning av én og én blodprøve, og om å trene på å bruke ferdigheter i kombinasjon til å løse case-baserte oppgaver knyttet til virkelige pasienter.

Ved å stadig løse oppgaver med økende vanskelighetsgrad får studentene mestringsfølelse og selvtillit, understreker Aronsen.

Det må være samsvar mellom undervisning og eksamen

Å gi studentene en bedre forståelse av hva som kreves av dem til eksamen, er en annen målsetting med prosjektet.

– Vår oppgave som undervisningsinstitusjon er å veilede studentene i hva som er kjernepensum. Hva trenger du å kunne, og hvordan tilegner du deg den kunnskapen du trenger for å utøve din profesjon. Eksamen skal være en naturlig test på det som har blitt lært bort, og det bør være et samsvar mellom nivået på undervisningen og nivået på eksamen, understreker Aronsen.

– Å erstatte lange og tunge forelesninger med korte videosnutter er et av grepene prosjektet har tatt i bruk, for at studentene lettere skal kunne tilegne seg grunnleggende kunnskaper.

– Forestill deg en forelesning på 45 minutter hvor du skal presentere fem ulike poenger som bygger på hverandre. Faller du fra når foreleseren forklarer poeng nummer to, er det veldig vanskelig å få med seg poeng tre, fire og fem, påpeker han.

De digitale oppgavene som tester om studentene har fått med seg innholdet i de korte videofilmene, kan være multiple choice- eller grupperingsoppgaver.

– Grupperingsoppgavene egner seg godt til å sette opp kontraster, og kan for eksempel brukes til å sortere symptomene som følger to like sykdommer, kommenterer Aronsen. 

Lav terskel for å begynne på nytt

Han håper mange av instituttets forelesere lar seg inspirere til å bruke denne undervisningsformen. Foreløpig er det Avdeling for ernæringsvitenskap som har kommet lengst. At nesten samtlige forelesere ved avdelingen har vært innom for å lage videoer, gir han Mohn Paulsen mye av æren for.

Til å filme har prosjektet engasjert to studenter.

Silje Elden Wilhelmsen er en av de to studentene som har fått rollen som filmfotograf.  Den andre studenten som per i dag er ansatt på prosjektet, er Julie Ytre Eide.

– I år har jeg hatt en veldig morsom og lærerik sommerjobb, kan Silje Elden Wilhelmsen fortelle.

– Dette er kjempespennende å være med på. Mari og Jan Magnus er inkluderende og kunnskapsrike, og de forklarer ting på en måte som studentene ønsker og med et tydelig fokus på at studentene skal sitte igjen med informasjonen som er nyttig og brukbar også etter eksamen.

Aronsen forsikrer at læringsutbyttet er gjensidig.

– Studentene gir oss umiddelbar tilbakemelding om det vi forklarer er vanskelig å forstå, forteller han

– Det har faktisk skjedd ganske ofte at jeg har sagt «dette skjønner jeg ikke» og så har vi begynt på nytt, bekrefter Silje Elden Wilhelmsen.

Balanse mellom fysisk og digital undervisning

Men ikke alle temaer egner seg like godt for dette videoformatet.

– Det er viktig at de korte videoene henger sammen og at de samlet gir en større helhet. Denne måten å undervise på egner seg derfor best for konkrete temaer med klare fasitsvar, og ikke så godt for mer komplekse spørsmål, kommenterer Aronsen.

En hovedutfordring i prosjektet er å finne gode måter å integrere digital undervisning med tradisjonell, fysisk undervisning. Det handler også om å finne en balanse mellom den akademiske undervisningen og profesjonsundervisningen.

Drop-in poliklinikk på zoom

Som et ledd i prosjektet har Jan Magnus Aronsen også introdusert noe han kaller en «drop in poliklinikk» for studenter på Zoom. Her kan enkeltstudenter eller grupper av studenter booke tid til å stille spørsmål.

– Spesielt når det nærmer seg eksamen er tilbudet populært, forteller Aronsen.

Så langt har han hatt ca. 50 slike samtaler.

– Samtalene gir meg en utrolig oversikt over hva studentene sliter med. De har også gitt meg mange gode faglige diskusjoner, for vi har svært dyktige studenter som det er en drøm å diskutere med.

Jan Magnus Aronsen håper instituttet kan sette dette mer i system.

– Det krever at forelesere setter av litt tid, men min erfaring er at det er mulig å få til overraskende mange samtaler i løpet av relativt kort tid, sier han

– Har koronaepidemien gitt prosjektet ekstra drahjelp?

– Det er fristende å si nei, svarer Aronsen og viser til at søknader om støtte ble sendt inn før pandemien rammet universitetet.

– På den annen side har koronaen ført til at de fleste forelesere har fått litt trening i å undervise på skjerm, påpeker han.

Pedagogisk kompetansegruppe

I prosjektgruppa sitter i tillegg til Jan Magnus Aronsen og Mari Mohn Paulsen, Hanne Cathrine Lie, førsteamanuensis ved Avdeling for atferdsmedisin, studentrepresentant Magnus Borgaard og professor Kåre-Olav Stensløkken som representerer eksamenskommisjonene.

Prosjektet har dessuten knyttet til seg en pedagogisk kompetansegruppe fra LINK-Senter for læring og utdanning.

Aronsen vil også gjerne nevne professor Per Grøttum ved Seksjon for medisinsk informatikk.

– Mye pionerarbeid er allerede utført av Grøttum og hans medarbeidere, og vi er svært takknemlige for støtten vi har fått fra denne seksjonen, sier han.

Fantastiske sparringspartnere

Ikke minst vil Jan Magnus Aronsen berømme innsatsen til studentene som spiller en viktig rolle i prosjektet på flere måter.

– Studentene deltar i evalueringer og gir oss mange gode ønsker og tilbakemeldinger. De er fantastiske sparringspartnere, slår han fast.

Aronsen ser også stor verdi i å bruke eldre studenter som instruktører for første- og andreårsstudenter.

Offisiell oppstart for prosjektet er 1. januar 2022, men testingen er allerede godt i gang. Foreløpig er det andreårsstudentene som tester ut Ferdighetsbasert læring i ernæring, biokjemi og fysiologi, men Jan Magnus Aronsen håper og tror prosjektet vil bli utvidet til å omfatte flere studenter.

– Vår visjon er at ferdighetsbasert læring og studentaktiv undervisning skal bli en del av alle moduler i hele medisinstudiet fra 2023, sier han.